Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.
Valget til nytt Europaparlament 6. til 9. juni vil ha mye å si for retningen og tempoet i det grønne skiftet i EU. Men i EU-kommisjonen jobbes det med å være klare med ny lovgivning allerede i 2026. EU-landene har forpliktet seg til klimanøytralitet i 2050. Det betyr at klimakravene sakte, men sikkert må skjerpes. På bordet ligger et forslag fra Kommisjonen om at EU-landene må nå 90 prosent utslippskutt i 2040, sammenlignet med 1990-nivå.
I høst utnevnes en ny EU-kommisjon. Den vil før årsskiftet legge frem en plan eller policydokument for hva den vil gjøre. Her kommer trolig mer detaljerte oversikter over hvilke klimapolitiske grep Kommisjonen ser for seg for å nå 90 prosent utslippskutt i 2040.
Det gjenstår å se om – og hvor raskt – EU-landene slutter seg til EU-kommisjonens forslag om å kutte minst 90 prosent i utslippene i 2040. Kommisjonen skriver i sitt forslag at dette bør være klart til FNs klimakonferanse COP 30 høsten 2025
90 prosent kutt er det laveste tallet EUs egne eksperter har ment er nødvendig for å nå det vedtatte målet om klimanøytralitet i 2050. Men om EU-landene ikke enes om 90 prosent, vil målet trolig avvike lite fra dette.
Norge forhandler om et bredere grønt samarbeid med EU
Vedtak gjort
EU har nå vedtatt «Fit for 55»-pakken som gjør at EU-landene kutter 55 prosent av utslippene i 2030 sammenlignet med 1990-nivå. Dersom denne pakken gjennomføres uten forsinkelser og i tråd med forutsetningene, kan den føre til at EU-landene i 2040 har kuttet 88 prosent av utslippene. Men dette er et veldig optimistisk scenario, peker ekspertene på i sin rapport.
Mesteparten av den nye pakken vil være EØS-relevant, men så langt er lite av den nylig vedtatte «Fit for 55» pakken innlemmet i EØS-avtalen og dermed i norsk lovgivning. EU-kommisjonen har overfor Norge og de to andre EØS-landene uttrykt bekymring for at dette går for sakte.
Uansett hvilket mål EU-landene samlet seg om for 2040, betyr det trolig at Kommisjonen alt i 2026 må legge frem en ny lov pakke som skjerper utslippskravene og tar flere sektorer inn i dagens klimatiltak.
Det betyr for eksempel en utvidelse og skjerping av EUs kvotehandelssystem.
Konkrete endringer
Her er noe av det en kan for vente seg i en ny «Etter fit for 55-pakke,» fordi det allerede er varslet i lovgivningen som er vedtatt:
- Det mest omstridte blir trolig tiltak for å kutte utslipp i landbruket frem til 2040. Dette kan gjøres ved å få et kvotehandelssystem for landbruket. Etter årets store bondedemonstrasjoner ble klimakravene til landbruket dempet. De er ikke tallfestet i Kommisjonens forslag om 90 prosent reduksjon. Men fakta gjenstår: Skal EU klare klimakravene, må utslippene i landbruket ned. I tidligere versjoner var kravet 30 prosent sammenlignet med 2015-nivå. Norge er ikke endel av EUs felles landbrukspolitikk og vil ikke være omfattet av disse forslagene.
- EUs kvotehandelssystem, som er en del av EØS, skal i 2026 gjennomgå ulike former for revisjon. Det gjelder blant annet for luftfart og skipsfart. For skipsfarten kan mindre fartøy enn i dag bli omfattet, i tillegg til offshoreflåten. Luftfarten kan fra 2026 også måtte betale for utslipp til og fra land utenfor EØS-avtalens område.
- Avfallshåndtering inn i kvotesystemet.
- Norge har ennå ikke bestemt seg for om CBAM (grensejusteringsmekanismen) skal in i EØS. Etter 2026 skal EU vurdere om også indirekte utslipp skal inn i ordningen. Det kan bety slutten for CO2-kompensasjon slik Norge praktiserer den. CO2-kompensasjon kan da bli ulovlig som følge av statsstøttereglene.
- EU har varslet en revisjon av forbudet mot salg av utslippsbiler etter 2035, men dette får neppe betydning for Norge, hvor bilparken er på full fart mot hel-elektrifisering.
Neppe nye store reformer
Den store lovpakken «Fit for 55» inneholdt CBAM-reformen, som er nybrottsarbeid. Det er ikke ventet at en lovpakke i 2026 vil inneholde noen slike store reformer.
De forslagene om endringer av direktiver som Kommisjonen vil legge frem i 2026, vil være på et bredt område.
Norge har ennå ikke avgjort om vi skal fortsette klimaavtalen med EU. I 2019 sluttet Norge seg til EUs klimapolitikk, men den avtalen varer til 2030. Flertallet i Eldring-utvalget anbefalte nylig at Norge viderefører avtalen.
.jpg)
CO2-lagring: Varsellampene blinker i norsk olje- og gassnæring
