Natos generalsekretær Jens Stoltenberg opplyser at Nato-landene er enige om å forsyne Ukraina med flere luftvernsystemer.
Beslutningen ble tatt på et videomøte i Nato-Ukraina-rådet fredag som følge av desperate appeller fra Ukraina om mer luftvern til å stanse stadig mer aggressive russiske angrep.
– Nato har kartlagt eksisterende kapasitet innen alliansen, og det fins systemer som kan overføres til Ukraina. Så jeg forventer nye kunngjøringer om luftvernkapasitet til Ukraina snart, sa Stoltenberg etter møtet.
– Hjelp er på vei. Og jeg venter kunngjøringer om mer hjelp og støtte i nær framtid, sa han.
Foruten Patriot-systemet fins det andre systemer, som det franske Samp/T, sa han, Men han ville ikke røpe detaljer om hvor mange som kan og vil bli sendt til Ukraina.
– Viktigst å hjelpe Ukraina
Han sa også at han har orientert landene om at selv om de bryter med Natos kapasitetskrav ved å tømme sine lagre for å sende våpen til Ukraina, er det en risiko som er nødvendig å ta.
De landene som ikke har luftvernsystemer å avse, har lovet å bidra med økonomisk støtte til innkjøp av luftvern, sa han videre.
På spørsmål bekrefter han at Ukraina har rett til både å skyte ned russiske fly og angripe legitime militære mål på russisk jord når de får kampfly.
Det var Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som ba om det virtuelle hastemøtet med Natos forsvarsministre og Stoltenberg, ettersom Ukraina mangler ammunisjon, både som følge av blokkeringen av en støttepakke i Kongressen i USA og fordi europeiske land er trege med sine lovede leveranser.
Zelenskyj sa i et videoinnlegg han holdt under møtet at den utenlandske hjelpen til landet for øyeblikket ligger på et «svært begrenset nivå», og at det haster med militær hjelp.
– Ukraina trenger langtrekkende raketter og artilleri nå, sa han.
Behov for mye luftvern
Før møtet sa Zelenskyj at Ukrainas forsvar har behov for mer artilleri, kjøretøyer og droner, og særlig luftvern, til å forsvare seg mot stadig kraftigere russiske angrep på landets infrastruktur.
Han sa at Ukraina trenger ytterligere 25 Patriot luftvernsystemer, eller tilsvarende systemer, for å beskytte luftrommet fullt ut.
Tyskland kunngjorde i helgen at de sender ytterligere et Patriot-system fra sine lagre i tillegg til de to landet har sendt, og det ventes positive svar også fra andre land, blant dem Spania. USA har det største antallet Patriot-systemer på plass i Europa.
Zelenskyj har sagt at de er stadig mer bekymret for om de klarer å holde frontlinjen mot russiske angrepsbølger og beskytte vital infrastruktur i energisektoren.
I de siste ukene har Russland trappet opp presset og ødelagt nesten alle landets varmekraftverk i luftangrep, sier han.
Frankrike anslår at 150.000 russiske soldater er drept i krigen mot Ukraina, sier utenriksminister Stéphane Séjourné.
Totalt anslår hun at de russiske tapstallene, inkludert sårede, til sammen er på 500.000 etter drøye to år med krig.
Hexagon Purus la frem resultater for årets første kvartal fredag morgen. Her fremkommer det at hydrogen-selskapet fikk et resultat før skatt på minus 167 millioner kroner i første kvartal, fra minus 155 millioner kroner ett år før.
Selskapet, som leverer blant annet hydrogen- og batteriløsninger til transportsektoren, hadde en omsetning på 407 millioner kroner, opp fra 244 millioner kroner.
NCC har foreløpig de laveste prisene på to asfaltkontrakter for fylkesveiene i Møre og Romsdal.
Tilbudene ser slik ut i kontrakten for Nordmøre og Romsdal:
Norsk elbilforening reagerer på fjerningen av elbilenes adgang til kollektivfeltene i Oslo og Akershus. De mener fordeler bør beholdes ved samkjøring.
– Det er unødvendig strengt å kaste alle elbiler ut av kollektivfeltet – dessuten er det uklokt, sier generalsekretær Christina Bu i Norsk elbilforening i en pressemelding.
Torsdag sendte Trondheim kommune ut varsel til 8000 beboere på Ranheim om svakt funn av E. coli-bakterien i drikkevannet.
Funnet ble gjort i en analyse etter en rutineprøve av drikkevann i Ranheimshallen onsdag, melder Adresseavisen.
I Vest-Norge blir det en snittpris for strøm på 41,7 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 49,2 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 7,2 øre høyere enn torsdag og 76,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Nord-Norge blir det en snittpris for strøm på 40,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 50,7 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 5,05 øre høyere enn torsdag og 4,2 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Midt-Norge blir det en snittpris for strøm på 40,6 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 50,7 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 5,05 øre høyere enn torsdag og 50,4 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Sørvest-Norge blir det en snittpris for strøm på 43,3 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 57,6 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 14,2 øre høyere enn torsdag og 75,1 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.
I Sørøst-Norge blir det en snittpris for strøm på 41,7 øre per kilowattime (kWh) fredag og en makspris på 49,2 øre.
Fredagens snittpris per kWh er 12,6 øre høyere enn torsdag og 76,7 øre lavere enn samme dag året før, viser tall fra hvakosterstrommen.no.