Vi har den siste tiden testet LGs bøyde telefon, G Flex. Det mest interessante med denne er at den er bøyd, siden skjermen og batteriet er fleksibelt. Det fikk oss til å tenke på alle de lovende teknologiene som aldri ble noe av. At de første produktene med en ny teknologi kommer på markedet betyr jo ikke at det blir en suksess.
LG G Flex er et førstegenerasjonsprodukt med rom for flere forbedringer, men at teknologien åpner for nye utforminger gjør at vi tror du vil få se mer til dette. Samsung har nemlig også investert i skjermteknologien, så her står mye på spill. Men bare fremtiden vil vise om det var lurt av Samsung og LG å være tidlig ute med dette.
Husker du 3D-mobilene?
3D-skjerm
Vi kan egentlig holde den tanken litt til. G Flex er ikke det første skjermsprellet den koreanske produsenten står bak. I 2011 lanserte de Android-telefonen Optimus 3D, som hadde autostereoskopisk skjerm. Sagt på norsk: Brillefri 3D.
Du kunne se 3D-bilder sprette mot deg uten å ta på deg disse håpløse 3D-brillene du bruker med TV-en sin (om du fortsatt bruker dem). Det var en kjempeidé, mente vi da vi testet den.
Vi tok den med byen rundt og viste den frem til venner og bekjente, noe som resulterte i videoen til høyre.
3D-skjermen fungerte bra i våre øyne, og telefonen hadde dessuten 3D-kamera slik at du kunne ta video du kunne vise på den flotte nye 3D-TV-en du nettopp hadde kjøpt.
HTC fant ut at de ikke kunne være noe dårligere, og lanserte 3D-telefonen Evo 3D, som vi testet samme sommer. Vi likte den også, men så frem til at teknologien skulle bli moden. Men dette måtte da være fremtiden?
Så innhentet virkeligheten mobilprodusentene. Dette var et blindspor ingen var interesserte i å følge. De solgte dårlig (i Norge i alle fall), og LGs oppfølger til Optimus 3D ble aldri lansert her i landet. HTC Evo 3D var deres første og siste 3D-mobil.
Mobilen som fungerte som hjemmekino. Eller ikke...
Innebygget projektor
Mobiler med innebygget projektor har vært vist frem i lang tid, men i 2012 løsnet det virkelig. Da lanserte Samsung modellen Galaxy Beam, som er den første projektormobilen som har kommet i salg her i landet.
På toppen er det en relativt kraftig projektorlampe, som lar deg projisere det som skjer på skjermen på veggen. Lurt, ikke sant?
Da vi testet telefonen skrev vi at vi falt pladask for konseptet, og at vi håpet å se det på flere telefoner etterhvert. I ettertid merker vi imidlertid at vi verken har savnet projektor, eller har noe stort ønske om å se nye telefoner med dette.
Slik det ser ut nå, blir dette neppe noen standardfunksjon i overskuelig fremtid. For hva skal man egentlig med en projektormobil?
Fra høyre: Windows-PC og djevelens verk.
PC som drives av en mobil
I 2011 viste Motorola frem sitt nyeste påfunn. Lapdock var en PC som drives av en mobil. Konseptet var som følger:
Du blar opp 3000 kroner, og kjøper en bærbar PC med 11,6 tommers skjerm. Denne PC-en har verken harddisk eller prosessor. I stedet smetter du Motorola-mobilen din i en dokkingstasjon på baksiden, så står mobilen for programvare og regnekraft.
Det var mildt sagt et elendig opplegg. Ikke bare måtte du kjøpe en dyr mobil, men også denne «PC-en», og resultatet var en forbannet treg datamaskin med praktisk talt ingen programvare tilgjengelig.
Det var så dårlig at det holdt på å rable for oss da vi testet det. Nå som Motorola er solgt videre til Lenovo håper vi kineserne har vett nok til å brenne det eventuelle gjenværende lageret av Lapdock, og grave ned patentene så verden aldri mer trenger å utsettes for dette.
Den oppmerksomme leser vil nå sikkert innvende at Asus driver med noe av det samme med sin Padfone serie. Dette er tilsvarende, med unntak av at det er snakk om nettbrett i stedet for PC. Det er ingen andre enn Asus som driver med dette, og det er det gode grunner til. For selv om det fungerer bedre enn Lapdock, fungerer det ikke bra.
Sony Ericsson Xperia Play: God idé, svak gjennomføring.
Spillmobiler
Etter mange år med rykter og spekulasjoner viste Sony Ericsson endelig frem Xperia Play i 2011. Dette var en mobiltelefon som også er en håndholdt spillkonsoll. Det høres forlokkende ut, ikke sant?
Den hadde PlayStation-kontroller, og du kunne laste ned PlayStation-spill. Da snakker vi altså om PlayStation 1. Og alle vet jo at spill fra 90-tallet er det som skal til for å lage en spillsuksess...
Nå skal det sies at Xperia Play også kunne brukes med moderne spill fra Google Play (eller Android Market som det het i hine hårde dager). Men det var et fåtall spill som faktisk støttet spillkontrollene. Joda, utvalget økte etterhvert. Men på ett eller annet tidspunkt fant Sony Ericsson ut at det kanskje ikke var så lurt med en PlayStation-mobil likevel. Den ble aldri oppgradert fra Android 2.3, og er i dag en museumsgjenstand.
Men vi elsket den da vi testet den. Den ga oss et håp om at fremtiden ville bringe mobiler som var like mye spillkonsoll som kommunikasjonsverktøy. Men Xperia Play er og blir død.
Samsung lager faktisk mobiler med støtte for mobil-TV. Men du får ikke kjøpt dem i Norge.
Mobil-TV
I 2009 åpnet det norske mobil-TV-tilbudet Mini-TV. Dette skulle gi oss TV-sendiger på mobiler og andre bærbare dingser. Siden har det ikke skjedd all verden. Nettsidene til tjenesten er knapt oppdatert siden lanseringen, og mobiler med støtte for Mini-TV må du se langt etter i dag.
Dette konseptet er egentlig ganske lurt. Det er snakk om TV-sendinger sendt DMB, som bygger på samme teknologi som DAB-radio. Det er altså ikke streaming over internett. Det er mange gode grunner til å tilby TV på denne måten. Det er for eksempel mye billigere å bygge ut Mini-TV enn et 4G-nett som er dimensjonert for leveranse av TV til hele befolkningen.
Men våre tittevaner har endret seg dramatisk de siste årene. På mobil og PC vil vi se de programmene vi vil når vi vil. Å måtte følge TV-stasjonenes sendeskjema oppleves som upraktisk foran TV-en, og fremstår i våre øyne som fullstendig uinteressant på mobilen. På TV-en kan du i det minste ta opp de programmene du vil se. Flere TV-leverandører tilbyr også internettbasert innhold, for eksempel når du kan starte programmer på nytt eller finne episoder av favorittserien i et ukesarkiv.
Mini-TV leveres fortsatt, men bare i Oslo. Vi skal altså ikke ærklære tjenesten for død og begravet. Men vi har vanskelig for å se for oss at dette noen gang kommer til å bli en del av vår mediehverdag.
QR-koder
Helt ærlig - hvor mange QR-koder har du skannet det siste året? Vi kan bare snakke for vår egen del, men vi tror det begrenser seg til melkekartongkampanjen Tine kjørte i 2013.
QR-koder finnes fortsatt mange steder, og brukes spesielt i reklamer. Når man først tar seg tid til å skanne en slik kode presenteres man for dagens lille skuffelse. Som regel fører den bare til en reklame eller mobilside. Du må altså se reklamen, ta det bevisste valget at du gjerne vil vite mer, starte en app som lar deg skanne koden, og så blir du presentert med mer reklame av ymse kvalitet.
Ikke misforstå - vi syns QR-koder er en strålende idé når det brukes til noe fornuftig. Men det er jaggu sjeldent vi kommer over noe som faktisk er nyttig. Og du er nødt til å installere en QR-app for å kunne lese kodene i utgangspunktet. Google fjernet muligheten til å skanne QR-koder fra sin egen Android-søkeapp i fjor. iOS kan skanne QR-koder, men bare i Passport-appen. For alle praktiske formål må du altså laste ned en egen app for å lese QR-kodene du støter på. Den eneste plattformen som leveres med QR-kodeleser er Windows Phone.
Og hvor mange er det egentlig som engasjerer seg så mye at de aktivt besøker appbutikken for å laste ned en QR-app? Få, tipper vi. QR-koder er ikke dødt, men så lenge mobiler flest leveres uten mulighet for å skanne dem krever det for mye av oss. Vi liker ikke å kaste bort tid, og å skanne QR-koder føles ofte som bortkastet tid. Om vi heller kan sende en SMS med et kodeord velger vi heller det.
Som Mini-TV er ikke QR en død teknologi, men det er ikke lett å se at det kommer til å ta av i sin nåværende form heller.
Den strålende idéen fra 2005 lever fortsatt i dag. Men har du noen gang sette noen bruke slike tastaturer?
Lasertastatur
Husker du denne godbiten? Et Bluetooth-tastatur du setter på bordet foran deg, og som ved hjelp av laser projiserer et tastatur på bordet. Det gjør at du kan taste i vei på bordplaten. Vi testet det for noen år siden, og det var en ganske trist opplevelse.
Ikke bare er det ubehagelig å tromme i bordplaten over lengre tid - du må også se på tastaturet mens du skriver. Det er tross alt ingen mulighet for å føle seg frem her.
Men det føltes virkelig som fremtidens tastatur, i dag. Det er også fortsatt mulig å kjøpe slike tastaturer, men vi kan ikke komme på å ha sett det i bruk i den virkelige verden en eneste gang.
Hvor mange videosamtaler har du tatt det siste året?
Videosamtaler
Vi kan nesten ikke lage denne listen uten å ha med videosamtaler. Lansert med brask og bram sammen med 3G-nettet for et tiår siden, og glemt like etterpå. Å kunne se de vi snakker med er praktisk i mange situasjoner, for eksempel når man deltar i en telefonkonferanse.
Å kunne se den vi snakker med mens vi er ute og går eller ligger på sofaen er imidlertid både upraktisk og lite fristende generelt. Fordelen med å snakke i telefonen er tross alt at du kan være naken om du vil, og den du snakker har ingen anelse om det eller noe behov for å se det.
Så var det stille rundt videosamtaler, helt til Apple bestemte seg for at det hadde vært lurt med videosamtaler. Så FaceTime introduserte verden for dette igjen. Og det er fortsatt fullstendig uinteressant, kjenner vi. Men kvaliteten på FaceTime og lignende tjenester er langt bedre enn det var da det var en 3G-tjeneste. Det har faktisk gjort at vi har tatt et par-tre videosamtaler de siste månedene.
Men å snakke med andre enn nær familie over video kjenner vi fortsatt er akkurat like lite interessant som det var for ti år siden.
Dog har vi skrevet en guide om dette dersom det er noe som frister.
Talekontroll er en kjempegod idé. Men blir det brukt?
Talekontroll
Det er nok litt tidlig å annonsere talekontrollens død. Sannsynligvis har den en lovende fremtid. Men her og nå: helt ærlig - bruker du talekontroll på mobilen din i det hele tatt? Hvor mange ganger har du observert folk som prater til mobilen sin på butikken eller bussen?
Vi skal ikke påstå at dette ikke har noe for seg, for vi har blant annet snakket flere ganger til Google Maps for å plotte inn en adresse når vi sitter bak rattet. Det er veldig lurt. Og for de av oss som har funksjonshemminger er selvsagt talekontroller veldig nyttig.
Men å snakke til telefonen for å sende meldinger, skifte sang, søke på nettet og slikt? Er det ikke det vi har fingrene til? Å gå rundt og prate til mobilen ute blant folk føles i grunnen veldig feil. Foreløpig i alle fall.
WAP
En liste over mobilteknologier som aldri tok av er ikke komplett uten noen ord om WAP: WAP var elendig.
Men det visste du nok allerede.
Vi er ellers fristet til å sette NFC på denne listen, men nå ser det faktisk ut til at det faktisk er i ferd med å bli noe av NFC-betaling med mobilen. Det finnes også mye tilleggsutstyr som bruker NFC. Så vi sparer NFC kanskje til en annen gang.
