Skatteetaten har lenge ligget i front i offentlig sektor når det gjelder informasjonsteknologi.
Ikke før hadde vi fått muligheten til å sende inn selvangivelsen på sms, så kom løsningen med ikke å gjøre noe som helst hvis tallene er i orden.
Les også: Slik søker du i skattelistene for 2012
Ny design
I det stille har etaten jobbet med en grunnleggende helt ny design på it-systemene.
Effektene skal være ekstreme:
- Dagens systemer bruker tre dager på å kjøre ligningen for hele Norges befolkning. Det nye konseptet skal kunne klare seg med tre minutter.
- En skatteberegning for hele landets befolkning tar åtte minutter i dag. Nyvinningen gjør det unna på 90 sekunder.
- Kostnadene til maskinvare kan reduseres med ikke mindre enn 95 prosent.
- Forvaltningskostnadene utgjør tradisjonelt 90 prosent av de totale kostnadene til et it-system i løpet av levetiden. Den nye designen kan redusere dette ned mot 30 prosent på deler av systemene.
– Akkurat omfanget av kutt i forvaltningskostnadene er litt usikkert, men beregningshastigheten blir ett tusen ganger raskere alt etter hvor mye maksinvare vi setter på oppgaven, sier mannen som startet det hele, Tormod Varhaugvik, til Teknisk Ukeblad. Han er løsningsarkitekt hos Skatteetaten it- og servicepartner, som it-avdelingen kalles.
Han dokumenterer gevinstene med resultatene av en grundig test, en såkalt «proof of consept», som it-leverandøren Evry og datterselskapet Bekk ble hyret inn til å kjøre i fjor.
Se også: Søk i skattelistene for 2006 - 2009.
Dyrt og vanskelig
Skatteetatens systemer har blitt utviklet over lang tid som separate løsninger for hver skatte- og avgiftstype, som personbeskatning, moms og arbeidsgiveravgift. Hver oppgave betyr et ressurskrevende dykk inn i selve databasen for å hente ut informasjon. Samtidig krever økende arbeidsmengde og stadig nye skatte- og avgiftsregler at Skatteetaten må gjøre endringer i programvare flere steder for at systemene skal klare jobben. Dette gjør det vanskelig å tilby selvbetjening helt inn til der saksbehandlingen og beregningene gjøres.
– Det fører til at it-funksjonene gradvis er blitt dyrere og at det blir stadig vanskeligere å tilpasse systemene de oppgavene de skal gjøre, forklarer Varhaugvik.
Les også:
Nå kommer de elektroniske skattekortene
Her er it-vinnerne i statsbudsjettet
Nytt format
Løsningen ligger i å endre hele den grunnleggende designen. Arkitekturen er inspirert av børser og store handelssystemer rundt om i verden:
.png){kind=logo}
Regneoperasjonene skal ikke lenger foregå ved at data hentes ut fra databasen og bearbeides i de ulike fagsystemene for behandling av skatter og avgifter. Alle data designes om og lagres i egne dokumenter i såkalt xml-format.
Når en saksbehandler eller et automatisert dataprogram skal jobbe med informasjonen, vil dette allerede ligge i datamaskinens arbeidsminne, ram, hvor ting skjer mye fortere enn i tradisjonell bruk av database. Dataene er nå fordelt mellom mange maskiner som deler på oppgaven.
– Selve saksbehandlingen med tilhørende beregninger skjer uavhengig av tregheten som preger en database. Det er derfor vi får gjort oppgavene så uendelig mye raskere, sier Varhaugvik.
Les også:
– La Google håndtere offentlige data
Bygger senter for å sikre Altinn
Nettskyen
I stedet for flere delsystemer skal denne nye designen baseres på teknologi fra nettskyen, der mange billige maskiner kobles sammen i en klynge. Økt lagringsplass krever mer serverplass, og mer regnekraft krever mer minne.
Testene viser at man rett og slett kan øke kapasitet og regnekraft med å kjøpe mer hardware.
– Dobling av hardware betyr dobbelt så stor kapasitet. Til nå har det vært en stor utfordring å få til en kombinasjon av funksjonalitet og vekst, sier løsningsarkitekten.
Dermed er grunnlaget lagt for å kunne utvide funksjoner og regnekraft i takt med behovet - for langt mindre penger enn det koster å øke kapasitetens i dagens systemer. Hvis det kommer nye regler fra Stortinget, kan etaten enklere tilpasse beregningsmodellene fordi man baserer seg på denne nye måten å designe programvare på.
Les også: Nettskyen gir 2,5 millioner nye jobber
Automatiske tjenester
Og det kan gi uante muligheter for fremtiden, som at skatteetatens systemer automatisk snakker sammen og reagerer raskt på hendelser som berører en skattyter. Da kan skattyter ha innsyn i sitt forhold og etatens saksbehandling. Og systemet vil gjøre de riktige tingene, som automatisk å tilby deg nytt skattekort hvis du får lønnspålegg.
Årsaken er at alle grunnlagsdata, som lønnsslipp og forskuddstrekk, vil bli bearbeidet fortløpende og ikke i et oppsamlingsheat som i dag.
– Dermed kan vi teknisk legge vi til rette for du skal kunne logge deg på og få skatteoppgjøret på sekunder etter at vi har mottatt de nødvendige data, sier Tormod Varhaugvik til Teknisk Ukeblad.
Les også: De skal gjøre din pasientjournal tilgjengelig overalt
Mange år
Den nye designen jobbes frem over mange år.
Man har begynt med grunnlagsdataprosjektet, som kalles Magnet. I tillegg er det oppstart for prosjektet Elektronisk dialog med arbeidslivet (Edag), som bygger på Magnet. Her står arbeidsgiveravgiften sentralt. Disse skal gå fram til 2016.
Etter dette er planen å modernisere flere av de andre skatteområdene. Noen fremdriftsplan på dette er ikke satt ennå
– Utfordringene framover handler ikke bare om it. De store løftene for etaten er kanskje på regelverkssiden og aksept for nye måter å jobbe og skattlegge på, sier løsningsarkitekten.
Deler med alle
Store deler av forvaltningen har de samme it-utfordringene som Skatteetaten, som kommer til å dele på erfaringene som gjøres nå for at det offentlige som helhet skal få bedre it-støtte.
NAV har allerede vist interesse for den nye designen som en del av Moderniseringsprogrammet, og Varhaugvik mener mange saksbehandlingssystemer i det offentlige kan ha stor nytte av den.
– Vi ser for oss mye innovasjon i offentlig sektor fremover, sier han.
Her er et alternativt syn på gjenbruk.
Les også:
