Plan- og beredsskapssjef Ola Næprud i Sel kommune løp det han kunne.
Gudbrandsdalslågen skvulpet oppunder brua mellom E6 og Otta sentrum. Etter flere dager med høy temperatur og snøsmelting i høyfjellet, hadde vannføringen i bekker og elver økt.
Kvelden i forveien kom regnværet for fullt. Nå hadde NRK ringt for å få en oppdatering om storflommen, men i hælene hadde Næprud et flomskred.
«I helvete! Nå springer jeg unna et ras. Dette var nå inni hampen, da. En skal ikke gjøre det verre enn det er, men nå har jeg et jordras som kommer etter meg,» sa Næprud til NRK før han fastslo at dette nok ikke var det rette tidspunktet for et telefonintervju.
Les også: Nå kan du finberegne hvor det er best å bygge
Massiv bygging
Den fryktløse beredsskapssjefen fikk sine 15 minutter med berømmelse nasjonalt etter radioinnslaget for to år siden, og kom fra flommen med helsa i behold.
Nå risikerer imidlertid Sel og et knippe vassdragskommuner kritikk for å ta for lett på flomfaren.
En undersøkelse Geodata har gjort for Teknisk Ukeblad, viser at kommuner langs de store vassdragene har gitt 1011 tillatelser til å bygge i kjente flomsoner, steder som vil oversvømmes minst én gang på 50 år.
Tar man med såkalte lavpunkt – områder som ligger lavere enn flomvannstand, men ikke har direkte forbindelse med vassdraget – er tallet oppe i 1414 tillatelser.
Sel er den kommunen i landet som har tillatt flest bygg etter at Norges vassdrags- og energidirektorat kartla flomsonene. Inkluderer man lavpunkt, har Sunndal flest med 198.
Minstekravet til å bygge et bolighus i dag er at det skal sikres mot 200-årsflommen, altså en langt sjeldnere flom enn den hyppigere 50-årsflommen som Geodata har som utgangspunkt. Det er lov å gi tillatelser også innenfor flomsonene dersom byggene flomsikres. Det understrekes at vi ikke har gått inn i den enkelte byggesak og vurdert om en eventuell sikring er tilstrekkelig.
Les også: Kommuner undersøker ikke flomfaren, forstår ikke flomkart og lar folk bygge i utsatte områder
Innrømmer feil
Ingen liv gikk tapt i storflommen i Sel i 2011. Kostnadene beløp seg imidlertid til mange millioner kroner for kommunen, og enda mer for forsikringsselskapene. I 2013 rammet flommen igjen, nok en gang med store skader.
På kommunehuset innrømmer Ola Næprud at ikke all saksbehandling har vært helt etter regelboka.
– Med den kunnskapen vi har i dag, ser jeg jo det at det er gitt byggetillatelser som ikke burde vært gitt. Det kan godt hende de kunne blitt gitt, men da måtte de vært kombinert med krav om sikring. Vi gir byggetillatelser i dag også, men da er det krav om sikring, understreker plan- og beredsskapssjefen.
– Når skjedde denne endringen?
– Terskelen vår for å kreve geotekniske undersøkelser er veldig lav nå. De siste fem årene har vi fått en kolossalt økt bevissthet, sier Næprud. Han viser til ras- og flomsituasjonen i 2008 og 2011 som skjellsettende.
Les også: Flomofre kan ha krav på erstatning fra kommunene
– Konstante målkonflikter
Plansjefen kjører oss rundt på flatene og i liene rundt Otta.
Et sted har et jordras dundret inn i kjelleretasjen på et hus som nå skal rives. Næprud viser frem ytterligere to tomter der husene ble kondemnert etter flomskred. Et tredje sted er deler av et lite boligfelt bygget i flomsonen, uten at det er gjort synlige forebyggende tiltak. Ved elvemøtet mellom Otta og Lågen er det relativt nye kjøpesenteret bygget delvis i flomsonen.
– Det er vanskelig å få de ønskede sikkerhetsmarginene. Utbygging skal samstemme med kvartalstrukturen og høyde på eksisterende veinett, så du kan ikke stolpe det opp heller.
Kun en liten del av de sentrale områdene av kommunesenteret i Sel ligger utenfor flomsonene. I de bratte liene rundt tettstedet er det fare for snøskred, steinsprang og jordras. Summen av alt gjør arealplanlegging veldig vanskelig, ifølge kommunen.
– Det er konstante målkonflikter, det er bare spørsmål om hva som får gjennomslag til slutt. Du har vassdragene som du skal ta hensyn til. Du har byggeavstand fra jernbanenett og veinett. Du har hensynet til jordvern. Så har du kulturminnesaker. Det er egentlig bare fortetting og fornying i sentrum som er igjen av arealer, sier Næprud.
Han mener at leilighetskomplekser ikke er veien å gå for å lokke utflyttere hjem til fraflyttingstruede Otta.
– Hvis du er fra Gudbrandsdalen og har bodd noen år i leilighet i Oslo, vil du ha enebolig. Du flytter ikke fra en kommodeskuff til en annen, fastslår Næprud.
Les også: Moderne bygg skal levere strøm og overvåkes med sensorer
Dyrt å forebygge
Hovedsikringen mot Lågen gjør at elva ikke skal rasere tettstedet ved en flom. Vollen er gammel, og under flomkatastrofen i 1995 lakk det inn elve-vann. Nå er det kjerneboret langs vollen for å finne og reparere eventuelle svakheter som kan føre til et katastrofalt storbrudd. Problemet ved en flom nå er at elvene presser grunnvannet opp slik at områdene innenfor flomvollen blir lagt under vann.
Næprud mener det er utfordrende å si nei til tilbygg til lokaler som har ligget i flomsonen siden lenge før kartleggingen fant sted.
– Det sier seg selv at det er vanskelig å fortelle at gulvet på et tilbygg skal legges høyere enn gulvet som allerede er der. Så vi prøver å gjøre det beste ut av det og tilpasser kravet til sikring, hevder plan- og beredsskapssjefen.
Et verksted på industriområdet nord for Otta er flomsikkert på tre sider, slik at man kan holde vannet ute ved å hive ut sand på den fjerde siden.
– Bygningskonstruksjonen skal tåle vann et stykke opp på veggene. Det snevrer inn områdene der vi må inn med tiltak. En enkel forbygging kan da legges ut ganske raskt, forklarer Næprud.
Et annet sted er tomtene bygd opp med ekstra masser for å komme den nødvendige halvmeteren opp fra en eventuell flom, men slik flomsikring av eventuelle nye boligområder har sine begrensninger.
– Hvis vi skal ta for oss 100 mål og heve det med én meter, trenger vi store mengder masser. Da blir tomteprisen så høy at vi ikke er så attraktive lenger.
Les også: Disse skredveiene skriker etter sikring
Forsikringsbransjen truer
Forklaringer om tøffe kommunale avveininger mellom bratte lier og strie elver biter ikke på en forsikringsbransje som er lei av å betale erstatninger til de samme områdene gang på gang.
– Det er urovekkende å høre at det bygges omfattende i flomsoner der kommuner burde og skulle vite bedre. Vi har ikke ant at omfanget er så stort. Dette viser at kommunene må settes under strengere kontroll og få tydelig beskjed om at det ikke skal bygges i flomsoner, sier konserndirektør Morten Thorsrud i If skadeforsikring.
I ytterste konsekvens ser han for seg at selskapet etter hvert kan nekte å forsikre bygninger i områder hvor risikoen er for høy.
– En huseier som har opplevd tre store skader på noen få år, vil mest sannsynlig oppleve dette ganske snart igjen, fastslår Thorsrud.
Selskapet vil ikke kutte i utbetalingene til privatkunder som blir rammet av flom, men advarer nå kommunene om at det kan koste dem dyrt å la folk bygge i flomsonene.
– Hvis vi mener kommuner er å laste for gjentatte forsikringsskader i enkelte områder, vil vi se på om det er grunnlag for regress. Dette er noe vi gjør også i dag, spesielt med såkalte tilbakeslagsskader, der avløpsnettet ikke klarer å ta unna vann, forteller Thorsrud.
Les også: – Hvis vi blir belastet med klimaavgifter i Europa, vil land som ikke bryr seg ta over
Ikke imponert
Det nytter heller ikke å rømme over til konkurrenten Gjensidige, for også der er det aktuelt å kreve regress fra kommuner som har tillatt bygging i kjente flomsoner.
– Med bedre offentlige forberedelser på ekstremvær kunne mange skader vært unngått. Det er bedre å forebygge enn å reparere, påpeker informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad.
Selskapet mener kommunene vet om flomfaren.
– Vi ser at noen kommuner i enkeltsaker kan la seg friste til å tillate utbygging i flomutsatte områder. Det kan være attraktive tomter som ligger nær vann eller elver. De siste tiårene er det bygget opp såpass kunnskap at man ikke kan skylde på uvitenhet om eventuelle farer, sier Rysstad.
Han viser til at oppgradering av infrastruktur innebærer store investeringer, og strengere arealregulering kan skremme bort både næringsliv og boligbyggere.
– Det er fristende å utsette tiltak så lenge som mulig, tror Rysstad.
Tallene fra Geodata bygger opp under svarene Gjensidige fikk i sin kommuneundersøkelse i fjor. Den viste at bare halvparten av kommunene med flomutsatte områder hadde båndlagt flomsonene med restriksjoner mot bygging. I to av tre kommuner med flomutsatte områder var disse områdene bebygd. 68 prosent av de spurte trodde det fantes kommuner i Norge som de siste 10 til 15 årene har tillatt bygging i områder man visste var naturskadeutsatte.
Les også: I disse norske byene kan havet synke
Urovekkende
Seksjonssjef Steinar Schanche i Norges vassdrags- og energidirektorat synes antallet tillatelser som er gitt i flomsonene er høyt.
– Det kan være urovekkende. Dersom kommunen har gitt tillatelse uten at det er dokumentert at bygget er tilstrekkelig sikkert, da er vi ikke tilfreds, sier Schanche i NVE.
Han mener tallene kan avdekke at det ikke er tatt nok hensyn til flomfaren i en del tilfeller. Schanche understreker at det kan være greit å tillate bygging i flomsoner, så lenge området eller bygget er flomsikret. Tallet for tillatelser kan dessuten også omfatte tiltak som verandaer, garasjer, uthus og påbygg i høyden, der kravet til sikkerhet ikke er like høyt som for nye boliger.
Schanche er bekymret for at kommunene ikke vier de bratte småvassdragene nok oppmerksomhet. I Kvam gjorde en slik småelv stor skade både i år og i 2011. Denne elven var ikke innenfor flomsonene til NVE.
– Vi har ingen god metodikk for å kartlegge bratte småvassdrag der det gjerne er erosjon som forårsaker størst problemer. Så her må kommunen bruke hodet, historisk kunnskap og skjønn.
Han understreker at slike vurderinger også må ta høyde for fremtidige klimaendringer.
Les også: Dette er verdens beste klimaby
Flomfarlige Sunndal
Sunndal kommune har opplevd en rekke ødeleggende flommer gjennom historien. Dette er en av grunnene til at det kun er noen få virkelig gamle hus igjen i kommunen.
Elva Driva går for å være den farligste flomelva i Møre og Romsdal og la i 1932 store områder under vann. «En naturkatastrofe av veldige dimensjoner har rammet vår bygd,» skrev avisa Nordmøringen den gang. Nå er dalen altså med på å toppe lista over kommuner som har gitt tillatelser til å bygge i flomsoner som de burde vite om.
Plansjef Gunnar Olav Furu hevder at de har hatt stor nytte av flomsonekartene.
– Vi har vært bevisst på flomsonene i alle byggesaker. Jeg håper ikke du finner ut at vi har gitt byggetillatelse til bygg der vi kan få problemer.
Kommunen har ifølge Furu gjort flomforebyggende tiltak i tilfeller der det er bygget innenfor flomsonen. Et industriområde er nå til oppfylling med overskuddsmasse fra tunnelbygging.
– Der har vi lagt på en halv meter i tillegg til 200-årsflommen.
Han innrømmer at det kan ha vært enkelte tilfeller som har sluppet gjennom. Han viser til at Sunndal har «arealknapphet» på grunn av fare for både ras og flom i den trange dalen.
– Kan arealknappheten ha gjort at dere er litt mindre restriktive?
– Vi har ikke anledning til å være det. Vi bygger kun der det er rastrygt, og uten å gjøre tiltak i flomsonene, blir det for lite areal igjen.
Les også: – EUs mål om 20 prosent energieffektivisering bør ikke gjelde Norge
Gransker ansvarsforhold
Da storflommen rammet Gudbrandsdalen i vår, stilte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) spørsmål ved om vi bygger og bor på feil sted.
– Det er svært viktig at kommunene er seg sitt ansvar bevisst. De har plikt til å sikre innbyggerne. Vi må ikke bygge oss mer sårbare med de klimaendringene som kommer, sier avdelingsleder for regional og lokal sikkerhet, Elisabeth Longva, i DSB.
Mye tyder på at det som i dag blir karakterisert som ekstremvær kan bli den nye normalen når effekten av den globale oppvarmingen slår til for fullt, ifølge Longva.
Etter flommen i vår har Justisdepartementet bedt DSB om en evaluering. Dette innebærer også å undersøke kommunenes arbeid med forebygging.
Longva tror arbeidet med samfunnssikkerhet ofte kommer i konflikt med økonomi. Spørsmålet er om risiko- og sårbarhetsanalyser som omhandler hvilke områder som er spesielt farlig, legges i skuffen eller blir relevante i beslutningene. Dersom analysene avdekker farlige forhold, må kommunen følge opp med tiltak for å unngå eller redusere risiko.
– Vi må forvente at ønsket om å bygge ut og legge til rette for økt handel og vekst, ikke går på bekostning av innbyggernes sikkerhet. Begge deler må være mulig å få til.
Les også: Ble størst i verden på vindkraft i løpet av 10 år
– Ikke alene i verden
På Otta spør vi plan- og beredsskapssjefen om han synes at regionale og statlige myndigheter er for rigide og tar for lite hensyn til de lokale utfordringene han står overfor i Sel.
– Nei, det går egentlig ikke an å si det. Det her handler om liv og helse, og det må gå først. Når du har fått kunnskap om det, må du forholde deg til det, sier Ola Næprud.
Han mener imidlertid at folk flest i Otta er mer redd for skred enn flom.
– Skred er uforutsigbart og vanskeligere å forholde seg til. Alle vet at disse elvene kommer en gang i blant.
– Har dere gitt opp, og tenker at dere bare må forholde dere til realitetene og bygger i flomsonene?
– Vi er nok ikke helt der ennå. Det vil ikke andre myndigheter tillate. Du er ikke alene her i verden.
– Skulle du ønske at du kunne bygge der?
– En kommune kan ikke plassere seg selv som ansvarlig i en slik situasjon, fastslår han.
