Planen var at overskudd fra kvotemarkedet skulle finansiere en rekke karbonfangst- og lagringsprosjekter i EU. Markedet har imidlertid ligget nede med «brukket rygg» etter finanskrisen.
Kvoteprisene har vært så lave at det bare har blitt småpenger igjen av de mange milliardene som skulle drysses over europeiske klimaprosjekter.
Snur
Ryggingen ut av fullskalaprosjektet på Mongstad er derfor bare en av mange skuffelser for tilhengerne av karbonfangst. Etter noen svært mørke år ser det nå ut til å snu.
I en rapport fra Global CCS Institute blir antall karbonfangstprosjekter nå flere. Globalt er det 12 anlegg i drift. Ni nye er under bygging. Ytterligere 39 prosjekter under utredning eller planlegging.
De til sammen 21 anleggene som er i drift eller under bygging utgjør en 50 prosent økning siden 2011.
Global CCS Institute hevder dette er et tegn på at troen på karbonfangst som teknologisk løsning på klimautfordringen øker.
– Det er flere gode nyheter, sier Marika Andersen i Bellona i Brussel.
Les også: – Oljeindustrien kan tape 3500 milliarder kroner på forsinket karbonfangst
Viktig for EU
Karbonfangst er en viktig del av EU-kommisjonens forslag til ny energi- og klimapolitikk frem mot 2030.
– CCS er avgjørende for at EU skal nå utslippsmålene, særlig i energiintensive industri som sement- og metallproduksjon. Fornybar energi er ennå ikke nok, og for disse industriene er slike alternativer heller ikke alltid en mulighet. Derfor må vi dessverre ty til kull og gass i noen tiår til. Da må karbonfangst og -lagring på plass så raskt som mulig, sier CCS-rådgiver Marika Andersen ved Bellonas kontor i Brussel.
Kommisjonen hevder at de teoretiske begrensningene nærmer seg for hvor mye man kan klare å kutte utslippene uten å fange karbon i industrien og kraftproduksjonen.
Den sier at det er nødvendig med mer forskning og flere demonstrasjonsanlegg de neste ti årene for at karbonfangst kan bli en vanlig løsning frem mot 2030.
Forslaget understreker at fossil energi vil spille en viktig rolle for å fylle hullene i den mer variable fornybare energiproduksjonen. EU-kommisjonen kaller CCS «key technology» for at dette skal kunne gjøres klimavennlig.
Medlemsstater med store fossile energireserver og en høy andel fossil energi i energimiksen bør støtte prosjekter for karbonfangst- og lagring, for å få ned kostnader og gjøre det mulig med kommersielt lønnsom CCS rundt 2025, ifølge EU-kommisjonens forslag.
Les også: Så lite har Norge gjort med klimautslippene
Månelanding i Storbritannia?
Selv om mange europeiske prosjekter knapt har nådd lenger enn til skrivebordet i et økonomisk urolig Europa, ser Bellona mange lyspunkter.
.png){kind=logo}
Riktignok er det som vanlig det mye omtalte kullkraftverket Boundary Dam i Canada som i CCS-instituttets rapport blir trukket frem som det første virkelig store karbonfangstprosjektet i kraftsektoren.
Men nå går det fremover også for karbonfangst av gass, noe mange hittil har ment gir for lite klimakutt til at det kan rettferdiggjøre de enorme investeringene. Det vises da til at innholdet av CO2 er lavt i gass i forhold til i kull.
For kort tid siden signerte imidlertid Shell og den britiske regjeringen en avtale om å gå videre med det såkalte Peterheadprosjektet i Storbritannia.
Sammen med energiselskapet SSE ønsker Shell å bygge det Norge aldri fikk til på Mongstad, et stort industrielt anlegg for rensing og lagring av CO2 fra gasskraft.
– Dermed ser det ut til at Storbritannia gjør det Norge også burde, nemlig ta på seg oppgaven med å utvikle og utrulle teknologi som bidrar til å løse problemene olje- og gassindustrien har skapt, sier Bellonas Marika Andersen.
Les også: Skal lagre store mengder energi i betong
Gjør gass renere
Prosjektet tar sikte på å fange ti millioner tonn CO2 i løpet av ti år. Dette betyr ren strøm tilsvarende det årlige forbruket til 500.000 husholdninger, hevder Shell.
Hvis prosjektet lykkes, vil det bli det første storskala CCS-prosjektet for gasskraft i verden, og bli et eksempel til etterfølgelse.
– Dette kan gjøre gass, som allerede er den reneste fossile energikilden, enda renere, sa styreformann Ed Daniels i Shell i en pressemelding da avtalen ble signert.
Daniels påpekte at utviklingen av CCS også kan bidra til at olje- og gassindustrien i Nordsjøen får flere ben å stå på og slik bidra til at sektoren klarer seg bedre økonomisk i det lange løp.
Det foreslåtte prosjektet i Peterhead er et av flere større CCS-prosjekter støttet av Shell. De andre er oljesandprosjektet Quest i Alberta i Canada og Gorgon-prosjektet i Australia.
Ingeniørene vil nå jobbe frem til 2015 med det endelige designet på anlegget. Da vil det bli tatt en siste investeringsbeslutning av Shell og den britiske regjeringen. Prosjektet vil kunne være oppe å gå før 2020, ifølge Shell.
Britiske myndigheter har også signert en tilsvarende avtale om utvikling av CCS på kullkraftverket White Rose. Også dette vil redusere CO2-utslippene med rundt en million tonn i året.
De to prosjektene deler en støtte på 100 millioner pund fra den britiske staten.
Les også: Legger ned sju kullkraftverk i Storbritannia
Godt nytt fra Øst
Rapporten og Bellona peker også på flere gode nyheter fra Asia.
– Vi er veldig positivt overrasket over optimismen og drivkraften for karbonfangst i flere asiatiske land, sier Marika Andersen.
Direktør i Bellona Europa, Jonas Helseth, kom nylig hjem fra to store CCS-konferanser i Indonesia og Sør-Korea.
– Det som imponerte meg mest var det store antall prosjekter og initiativer som er på gang i denne regionen, inkludert vertslandet Indonesia, som nå har sin egen pilot for karbonfangst, påpekte Helseth.
Han besøkte også et pilotanlegg ved stålverket Pohang i Sør-Korea.
– Med dette anlegget har Sør-Korea inntatt en global lederposisjon på veien mot bærekraftig stålproduksjon, mente Helseth.
Det er også to prosjekter på gang i Kina, der kinesiske myndigheter har inngått avtaler med Storbritannia om informasjonsutveksling rundt teknologien.
Norge fortsatt foran
Bellona mener at Norge fortsatt er et foregangsland, til tross for at drømmen om et fullskalanlegg på Mongstad brast.
Den norske kontinentalsokkelen blir ofte trukket frem som lagringsområde for karbonfangstanleggene i Europa. Men når andre land tar fremskritt, må det jobbes aktivt for å opprettholde norsk ekspertise, mener Bellona.
Marika Andersen tror karbonfangst i industrien er en like viktig vei å gå som CCS på nye fossile utslippskilder. Hun viser til arbeidet med CCS på Norcems sementfabrikk i Brevik. Der tester man ulike fangstteknologier for å sammenligne disse, og skaffe kunnskap om hvor godt egnet de er til å bli implementert i en moderne sementproduksjon.
Bellona og Miljødirektoratet har tidligere redegjort for at et større nettverk av karbonfangstanlegg i Grenlandsdistriktet kan gi store klimakutt.
– For Norge er det viktig å bidra med teknologiske løsninger i utlandet, men dette må være i tillegg til det man gjør på norsk jord, mener Andersen.
Les også:
I 1986 ble oljeprisen halvert etter «supplysjokk». Nå skjer det igjen
