Miljøorganisasjonen International Rivers har kåret det de mener er vannkraftverkene som har hatt størst konsekvenser - litt på godt, men mest på vondt. Ikke så overraskende fra en organisasjon som har vært sterkt kritiske til store damprosjekter i årevis, er det de negative konsekvensene som får mest oppmerksomhet.
Norske Fivas støtter oppunder konklusjonene fra sin internasjonale samarbeidspartner.
– Store dammer gir økologiske konsekvenser og reduserer ofte det biologiske mangfoldet. Antallet arter i verden har gått drastisk ned. I tillegg til klimakrisen er dette en av de største miljøutfordringene i dag, mener daglig leder Jonas Ådnøy Holmqvist i Foreningen for internasjonale vannstudier (Fivas).
Når dammer reduserer det biologiske materialet i elvene, reduseres fiske- og dyrelivet i og rundt levene drastisk.
– Det får alvorlige konsekvenser for mennesker som lever av ressursene langs elva lenger ned i vassdraget. Dette er et langt større problem med de store vannkraftverkene enn de mindre, påpeker Holmqvist.
Les også: Vannledningen som gjorde 35.000 mennesker vannløse var fra rett etter krigen
Three Gorges: Maos drøm ble virkelighet
Verdens største vannkraftanlegg sto ferdig i 2008. Det produserer mer strøm enn åtte store kjernekraftverk til sammen, og er med på å booste den kinesiske fornybarrevolusjonen.
Men prosjektet gjorde også at 1,2 millioner mennesker måtte flytte. Det skal også ha ødelagt deler av økosystemet i Yangtzefloden, hevder International Rivers.
– Kina har hatt en eventyrlig vekst. De har løftet mange millioner økonomisk, og gjort det største løftet for velferd på lang tid. Det krever selvfølgelig energi. Det er et spørsmål hvilket velstandsløft du får, i forhold til hvilke miljøkonsekvenser det får og hvem som blir skadelidende. I Kina vet vi lite om dette, siden det er et så lukket land. Men det er klart at et slikt prosjekt vil ha store konsekvenser for elven, sier Ådnøy Holmqvist i Fivas.
Kinesiske myndigheter har innrømmet at prosjektet har negative sider, men har lovet bedring av levekårene til de som ble tvangsflyttet. De varsler også at de skal få bukt med miljøutfordringene.
Les også: Her er regnestykket som viser at elektrifisering ER et klimatiltak
Hoover: Demningen som ga oss Las Vegas
Hooverdammen var verdens høyeste og kraftigste da den sto ferdig i 1936. Den betydde mye for industrien og jordbruket i de tørre områdene i det sørvestlige USA. Prosjektet ble av Teknisk Ukeblad i 1935 utpekt til et av årets tekniske fremskritt.
Den ødela imidlertid fiskebestanden i Colorado-elven nedstrøms, skriver organisasjonen. Det siste årets tørke har rammet damanlegget hardt, og svekket strømproduksjonen dramatisk. Klimaendringer har fått skylden.
Les også: Dette kan bli Norges første innendørs skianlegg
Kariba: «Ny, modig verden»
Dette damanlegget på elven Zambesi i Zambia ble bygget på 50-tallet, som det første store vannkraftanlegget som Verdensbanken finansierte. Det var symbolet på det man kalte en «ny, modig verden», der utnytting av naturressursene skulle skape rask økonomisk utvikling.
57.000 mennesker måtte flytte for å gi plass til dammen. Ifølge International Rivers forårsaket flyttingen hungersnød og fattigdom for de som måtte finne et nytt sted å bo.
«Det hele gikk meget glatt, bortsett fra ett alvorlig tilfelle, hvor myndighetene og de innfødte ansvarlige ble møtt av spydvæpnede stammer, og måtte tilkalle politiforsterkninger,» skrev Teknisk Ukeblad i 1960, i en artikkel om at kraftverket sto ferdig.
Artikkelen fortalte også at «redningen av ville dyr som blir isolert på øyer etterhvert som vannet stiger» var et særlig problem.
Les også: Dette er verdens mest moderne turisthytte
Bhakra: Det moderne Indias tempel
Bhakrademningen ble symbolet på Indias grønne revolusjon, og statsminister Jawaharlal Nehru kalte den «Temple of Modern India».
International Rivers mener at det som også skulle vært et velfungerende vanningsanlegg førte til forringelse av jordsmonnet og mindre avlinger i området. Nehru skal senere ha snudd og kalte i en annen sammenheng slike damprosjekter for «disease of gigantism».
På andre nettsider blir demningen kalt «sentralnervesystemet» til det nordlige India, siden kraftanlegget forsyner tre indiske delstater med strøm.
Les også: Sjøvann skal gjøre Nasjonalmuseet til et miljøbygg
Chixoy: Massakren ved Rio Negro
Det finnes en rekke eksempler på hvordan storsamfunnet har tatt seg til rette når vannkraft skal bygges ut. I Latin-Amerika har det vært en historie med undertrykking og brudd på menneskerettighetene.
I 1982 ble mer enn 400 mennesker fra Maya Achi-stammen i Guatemala massakrert da de nektet å flytte. Fem menn fra den såkalte sivilpatruljen ble i 2008 dømt for drapene. Sivilpatruljene var under militær kommando under det brutale militærdiktaturet i landet.
– Dette er en forferdelig historie. Striden mellom gerilja og urfolk som gjerne ble assosiert med denne på den ene siden, og hæren på den andre siden har ridd landet som en mare i mange år etter at borgerkrigen var slutt, sier Jonas Ådnøy Holmqvist i Fivas.
Først i 2014 ble det signert en avtale på 154 millioner dollar, som skulle bøte på uretten som ble påført urbefolkningen som følge av dambyggingen.
– At det har gått så lang tid før de har fått kompensasjon viser hvor stor avstanden har vært, mener Ådnøy Holmqvist.
Han medgir at dammen har gitt mye strøm til Guatemala, og energien har bidratt til å bygge opp industrien i landet.
– Likevel ser vi at arbeidsforholdene i frihandelssonene der industrien ligger er dårlige. Store deler av befolkningen lever fortsatt i fattigdom, sier Fivas-lederen.
Han hevder dette er et problem med med mange av de store damutbyggingene.
– Selv om de skaper stor elektrististetsproduksjon, bidrar de ofte til å øke forskjellene. De fattige på bygda får ikke nødvendigvis mer strøm, og blir rammet av miljøkonskekvensene og ødeleggelser av naturressursene de har vært avhengig av for å overleve, sier Jonas Ådnøy Holmquist.
Les også: Her vil Aker bygge Norges høyeste bygning
Banqiao: Demningen som ble borte
Når ingeniørene og håndverkerne ikke gjør jobben sin, kan det få enorme konsekvenser. Dambruddet på Banqiao-anlegget i Kina i 1975 tok livet av rundt 171.000 mennesker og ødela boligene til 11 millioner mennesker, skriver International Rivers.
En kraftig tyfon ga et av de verste regnværene i nyere tid. Demningene skulle tåle en 2000-årsflom. Det har i ettertid blitt påpekt flere designtabber ved anlegget.
Det skal ifølge nettstedet engineeringfailures.org ha blitt lagt for stor vekt på irrigasjonsdelen av anlegget. Andre steder er det påpekt at det skulle vært konstruert flere sluser. Det har også blitt hevdet at de ansvarlige burde åpnet slusene lenge før for å avlaste konstruksjonen før det var for sent.
Les også: Her fyrer man mest med ved i Norge
Yacyretá: «Korrupsjonens bauta»
International Rivers hevder at store damprosjektet ofte har vært yndlingene til diktatorene. Manglende åpenhet fører til massiv korrupsjon og store kostnadsoverskridelser.
Store vannkraftprosjekter har internasjonalt kostnadsoverskridelser på i gjennomsnitt over 96 prosent, ifølge en studie gjengitt av International Rivers.
Byggekostnadene til Yacyretá-anlegget i Argentina og Paraguay gikk fra 2,5 milliarder dollar til 15 milliarder dollar. En tidligere argentinsk president kalte prosjektet «korrupsjonens bauta».
Les også: Dette kan bli verdens første undervannsby
Nagymaros: Startet protestene mot kommunismen
I 1988 demonstrerte 40.000 ungarere mot byggingen av Nagymarus-dammen på Donau. Dette var den første folkelige protesten mot myndighetene på flere tiår, ifølge International Rivers.
Det påfølgende året ble prosjektet stoppet, noe som ga bensin til bålet for de demokratibevegelsene i Øst-Europa.
Også andre protester mot vannkraftanlegg har bidratt til gryende demokratisering, som i Burma, hevder International Rivers.
Les også: Plasserte Hardanger-master feil – tabben koster minst 15 mill.
Sardar Sarovar: Verdensbankens nederlag
250.000 mennesker måtte flytte for å gi plass til vannkraftanlegget på Narmada-elven i India. Verdensbanken trakk seg fra prosjektet i 1994 etter at en uavhengig gjennomgang konkluderte med systematiske brudd på bankens egne regler for miljø og sosiale rettigheter.
Etter dette holdt Verdensbanken seg unna megadamprosjekter i mer enn et tiår, ifølge International Rivers.
Les også: «Nina» tok strømmen fra 170.000. Prisen for å sikre kraftnettet: 8 milliarder
Merowe: Da kinesiske damingeniører dro ut i verden
I 2003 bestemte kinesiske myndigheter seg for å finansiere Merowe-dammen i Sudan som det første store utenlandske vannkraftanlegget. Dammen gjorde at 50.000 mennesker måtte flytte.
Kinesiske banker og selskaper er nå involvert i mer enn 330 damprosjekter i 74 land, og leder an i det som trygt kan sies å være en global boom i vannkraftutbygging.
Les også: Myndighetene sier NEI til havvind på Siragrunnen
Inga 3: Afrikas neste “hvite elefant”?
Begrepet «hvite elefanter» blir ofte brukt om mislykkede bistandsprosjekter. Ifølge ordboka Bistandswiki fra Bistandsaktuelt er det ofte snakk om gavebistand som ble brukt til å finansiere store og kostbare anlegg som var lite tilpasset lokale forhold.
Gavene medførte ofte kostnader til drift og vedlikehold som mottakerlandene var ute av stand til å bære, med den følge at mange investeringer gikk tapt.
International Rivers stiller spørsmål ved om Inga 3-prosjektet på Kongofloden kan bli et slikt prosjekt. Verdensbanken har mislyktes med langt mindre prosjekter i Kongo, påpeker organisasjonen. Den forventer at prosjektet ikke vil komme fattigfolk til gode, men i stedet gagne gruveselskapene.
– Ingautbyggingen i Kongo er en utbygging som har vært under planlegging lenge og er sterkt omstridt. En Grand Inga skal demme opp hele Kongoelva. Den tar mål av seg å elektrifisere hele det sørlige Afrika og langt oppover i Vest-Afrika, sier Ådnøy Holmqvist i Fivas.
Også han er skeptisk til om folk flest kommer til å nyte godt av en slik utbygging. Han viser til erfaringen fra Kongo i dag. Bare 12 prosent av befolkningen i Kongo har strøm i dag, samtidig som gruveindustrien bruker store mengder elektrisitet til berikelse for en liten elite.
Les også: Her kapper de trær med helikoptermontert motorsag
Glines Canyon: Dammen som ble revet
Flere megadammer har store miljømessige konsekvenser, og samfunnseffekten av et vannkraftanlegg blir relativt sett mindre etter hvert som det blir eldre.
Siden 30-tallet har USA fjernet mer enn 1150 dammer for å gjenoppbygge elvenes økosystemer og fiskestammer. I 2014 ble den 64 meter høye Glines Canyon på Elwha River i det nordøstlige USA kondemnert i den største damfjerningen verden har sett til nå.
Les også: Seks teknologier du ikke hadde trodd fantes for 100 år siden
Patagonia: Dammene som aldri ble bygget
I de senere årene har sol- og vindenergi hatt et kommersielt gjennombrudd. Disse fornybare kildene har færre miljøkonsekvenser enn vannkraft, mener International Rivers.
Chile kansellerte i 2014 byggingen av fire store vannkraftanlegg i Patagonia, etter sterke protester. Landet har i stedet gitt konsesjon til 700 megawatt fra sol- og vindenergianlegg.
Les også: Nå får danskene betalt for å bruke strøm
De vanskelige spørsmålene
– Dere nevner selv klimakrisen. Trenger vi ikke disse vannkraftutbyggingene for å løse klimautfordringen, alternativet er jo fossil energi som kull?
– Vannkraften som bygges i utviklingsland erstatter sjelden fossil energi, men kommer i tillegg. Den kan også gå til industri som i seg selv har store utslipp, slik som sementfabrikker. Det er ikke entydig at vannkraft skaper lavere utslipp. Den industrielle utviklingen betyr vel så mye, mener Fivas-lederen Jonas Ådnøy Holmqvist.
Han presiserer at organisasjonen ikke er i mot vannkraft som sådan.
– I utgangspunktet er det en bra ting, men de sosiale og miljømessige konsekvensene av utbyggingene må vurderes opp mot hvor mye man får igjen for det. Det må avveies mot behovet for mer energi, økt velstand og industriell utvikling, sier Ådnøy Holmqvist.
Særlig norske utbyggere har blitt flinke til å ta de sosiale og miljømessige konsekvensene på alvor, ifølge Fivas-lederen, men han mener at det er et stort spenn i hvordan de ulike utbyggerne forholder seg til disse problemstillingene.
Han hevder at de negative konsekvensene av vannkraftutbygginger gjerne er større i land hvor styresettet er svakt.
– Mange av problemene handler om styresett. Når det er korrupsjon inne i bildet, med bestikkelser av offentlige tjenestemenn, kan man se gjennom fingrene med de sosiale og miljømessige konsekvensene.
Les også: Her er Norges farligste dammer
