Institutt for energitekniskk (Ife) opplyser til Teknisk Ukeblad at de midlertidig stenger ned atomreaktorene på Kjeller og i Halden.
127 personer permiteres.
Årsaken er økonomiske problemer og sviktende markeder.
29 personer permitteres 100 prosent mens 98 permitteres 50 prosent, opplyser Ifes administrerende direktør Nils Morten Huseby.
Norges eneste reaktorer
Ife har til sammen om lag 650 ansatte fordelt på om lag 600 årsverk, ifølge Huseby.
Ife har to reaktorer, de to eneste reaktorene i Norge. Reaktoren på Kjeller, Jeep II, brukes blant annet til grunnforskning, til isotopproduksjon for medisinsk og industriell bruk og til såkalt dopoing av silisium til bruk i kraftelektronikk, blant annet i el- og hybridbiler.
Reaktoren i Halden er viktig for forskningen på atomsikkerhet, med kunder fra store deler av verden.
Haldenreaktoren stenges allerede denne uken, mens Jeep II-reaktoren på Kjeller stenges i desember.
Vanskelig marked
Den vanskelige økonomiske situasjonen i oljenæringen har ført til svikt i antall oppdrag for Ife.
– Vi har hatt en vesentlig resultatsvikt nå i andre halvår knyttet til flere forhold. Innenfor den nukleære sektoren har vi hatt en rekke prosjekter som var planlagt å starte, men som er blitt forskjøvet fordi kundene har drøyd med å signere kontrakter om nye prosjekter. Innenfor de andre sektorene ser vi at oljenedturen har slått inn også hos Ife på veldig mange områder, både brått og uventet, sier Huseby.
I tillegg kommer at selskapene som driver med atomkraft sliter verden over, som følge av den massive innfasingen av ny fornybar energi.
– Lave strømpriser over hele verden, som resultat av mer fornybar energi, kombinert med lav etterspørsel etter energi på grunn av en global nedgangsperiode, har drevet ned kraftprisen i Europa og USA. I tillegg har vi fått billig skifergass. Vi ser lave strømpriser over hele fjøla, og det slår inn hos alle de store i elkraftsektoren, hvor vi har mange viktige kunder. Disse reduserer sine budsjetter til forskning, og det gir redusert aktivitet for oss, sier Huseby.
Han understreker at permitteringene og stengningen av reaktorene ikke går ut over sikkerheten.
– Vi reduserer ikke bemanningen på HMS og vern, vi opprettholder full beredskap innenfor rammene av det som er en ordinær driftsstans, sier Huseby.
En normal driftsstans varer som regel noen uker.
På ubestemt tid
Av de permitterte jobber 72 i Halden og 55 på Kjeller. Permitteringene gjøres på ubestemt tid.
– Vi har valgt å bruke utstrakt grad av delvis permitteringer for å fordele byrden, derfor er antallet så stort.
– Hvor lenge vil reaktorene være stengt?
– Det vil de være inntil videre. Sannsynligvis til utpå nyåret en gang. Vår vurdering er at en kortvarig driftsstans ikke vil ha vesentlige konsekvenser. Som sagt er det noen prosjekter som er forsinket, men vi er i forhandling om disse prosjektene, og vi regner med at det kommer og da kommer vil til å starte reaktorene igjen, sier han.
Permitteringene og andre kostnadskutt gjør at Ife sparer 15 millioner kroner i 2016.
– Hva med 2017?
– Da får vi først se hva vi gjør, vi må først gjøre en vurdering av hva markedet blir. Permitteringene gir besparelser tilsvarende 6 millioner kroner i måneden, sier han.
– Vi håper å kunne klare å ta tilbake folk så snart som mulig, vi vil vurdere aktivitetsnivået løpende, sier han.
– Men det blir permittert ut året?
– Ja, det er sannsynlig, og inn i 2017, sier Huseby.
Vil skjerme forskningen
Ife har den siste tiden vært nødt til å bruke mye penger på å rydde opp i gammelt brukt brensel på sine områder, og det ble tidligere i år oppdaget at vann i to av lagrene på Kjeller.
– Regjeringen ga i sitt forslag til statsbudsjett signaler om at dere måtte ta en relativt stor del av kostnadene ved atomoppryddingen selv. Det dere gjør i dag, viser vel at det blir vanskelig?
– Det er et veldig betimelig spørsmål du stiller. Vi er pålagt å gjennomføre en inspeksjon av det historiske atombrenselet både i Halden og på Kjeller av Statens strålevern. Den aktiviteten fortsetter, og vil bli ferdig i løpet av 2016. Men det er ikke bevilget et eneste øre til disse aktivitetene i statsbudsjettet for 2017 slik det foreligger nå.
– Jeg håper dette vil bli endret i den endelige budsjettbehandlingen, slik at vi kan klare å videreføre dette viktige arbeidet. Det ville være veldig uheldig å måte stanse dette arbeidet nå. hvis vi ikke får bevilgninger, hva skal vi dag gjøre, skal vi ta det fra forskninigsbevilgningen, spør Huseby.
Advarer mot kompetanseflukt
Daglig leder Nils Bøhmer i miljøstiftelsen Bellona mener staten må ta mer ansvar for Ifes atomanlegg.
– Dette er dramatiske nyheter. Nå er det viktig at staten straks kommer på banen. Den kompetansen som nå er permittert er essensiell for å avslutte arbeidet ved reaktorene på en trygg måte, samt å sikre atomavfallet, skriver han i en epost til Teknisk Ukeblad.
Totalkostnadene for oppbevaring av det radioaktive avfallet på Kjeller og i Halden er beregnet til 12,75 milliarder kroner.
– Må selv vurdere aktiviteten
På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om myndighetene vil gjøre noe for å sikre at Ife beholder sine ansatte for å sikre håndteringen av atomavfallet, svarerer statssekretær Lars Jacob Hiim (H) i Nærings- og fiskeridepartementet i en epost at det i 2013 ble bevilget 13 millioner kroner ekstra fra staten for å avhjelpe instituttets vanskelige økonomiske situasjon.
«Siden 2013 har Ife omorganisert sin virksomhet, kuttet kostnader og satset på nye områder som nukleærteknologi og nukleærmedisin. Ife må, som selvstendig institutt, selv vurdere sin videre aktivitet i henhold til de markedene de opererer i. Samtidig er departementet opptatt av at bortfallet av inntekter ikke går ut over Ifes arbeid med håndtering av det nukleære avfallet, eller sikkerheten ved anleggene», skriver han.
Staten betaler det som haster mest
Hiim påpeker også at regjeringen før sommeren besluttet at staten skal være med på å betale for å sikre fremtidig nedbygging av reaktorene på Kjeller og i Halden og at håndtering av atomavfallet skjer på en forsvarlig måte.
Videre påpeker han at regjeringen i budsjettforslaget for 2017 har prioritert å finansiere utredning av en ny oppbevaringsløsning for lav- og mellomaktivt atomavfall, tilsvarende dagens kombinerte lager og deponi (KLDRA) i Himdalen med 7 millioner kroner, samt sikre Norge tilgang til reprosessering av ikke-lagringsstabilt brukt reaktorbrensel med 21 millioner kroner.
«Det er disse tiltakene det haster mest med for å sikre forsvarlig lagring av det norske atomavfallet på lengre sikt», skriver han.
Han mener departementet har en god dialog med Ife om spørsmål rundt fremtidig nedbygging av reaktorene og håndtering av atomavfallet.
