KJELLER: To steder står sentralt når Norge feirer 100 år med flygning her til lands. Det ene er Horten.
1. juni 1912 var premierløytnant Hans Fleischer Dons den første nordmann som fløy med et norsk fly over norsk jord.
Den 48 kilometer lange turen gikk fra Horten til Fredrikstad og varte i 35 minutter.
Teknisk Ukeblad befinner seg på det andre stedet: Kjeller, som samme år fikk landets første flyplass.
«Oppdaget» Kjeller
Høsten 1912 tilbragte de to nybakte flygerne premierløytnant Fredrik Christian Sejersted og rittmester Henrik M. Thaulow en langhelg på sykkel på Romerike.
De var på leting etter en flybase for Hærens flyvevesen.
De to første dagene tråkket de to 13 mil uten hell. Dag tre, søndag 8. september, ble det syklet bare seks kilometer før det perfekte sted ble funnet på Kjeller gård.
– At de oppdaget Kjeller denne søndagen, er nok litt mytisk, i og med at de alt trolig hadde blinket seg ut denne plassen på forhånd ved hjelp av rekognosering fra luftballong. Dette var bare sju år etter 1905 og hovedstaden skulle beskyttes mot angrep fra øst, forteller Willy Hveding, pensjonert oberst og daglig leder i Kjeller flyhistoriske forening, som vi treffer i foreningens lokaler.
Men før vi tilbringer resten av dagen på og rundt flystripa på Kjeller, starter vi på andre siden av Fetveien og får et lite innblikk i hva denne sykkelturen i 1912 betød.
Forskningsinstituttene
Etter krigen forsvant Luftforsvarets flytekniske skole til Kjevik, men Kjeller fikk en enda mer teknologitung erstatter: Forsvarets forskningsinstitutt, som i dag sysselsetter rundt 700 årsverk hvorav 500 er vitenskapelig ansatte.
FFI er det store lokomotivet på Kjeller sammen med tre andre institutt: Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for luftforskning (Nilu) og Norsk seismologisk forskningssenter (Norsar).
Mange virksomheter har sprunget ut fra disse. Aktøren som jobber nettopp med å kommersialisere forskning heter Campus Kjeller AS.
– Vi har en lang «track record» uten sidestykke i Norge, og vi fortsetter å skape 1–2 nye selskaper i året, sier Campus Kjeller-sjef Vidar Terje Sannerhaugen.
Han ser fram til at Kjeller blir en del av en universitetsby i 2014, men erkjenner samtidig at det er en stor utfordring å tiltrekke seg fagfolk og infrastruktur.
Andre vi prater med påpeker at det kan være problematisk å være lokalisert i skyggen av Oslo uten distriktsstøtte.
Les også: Se F-16-oppvisning fra innsiden
Hemmeligheten
I Forskningsparken møter vi folk fra et par av de andre storbedriftene som i dag utgjør teknologimiljøet på Kjeller – SPT Group, nylig kjøpt opp av Schlumberger, og Rainpower.
Gjennomgangstonen er at Kjeller er en hemmelighet.
Og dessuten at Kjeller som teknologiplass langt fra har den posisjonen stedet fortjener, sammenlignet med for eksempel Trondheim.
Norsar-sjef Anders Dahle mener det er essensielt hvordan man organiserer Kjeller framover og sier han ønsker seg en overbygning à la Sintef.
Samtidig er det også åpenbart at det internt er noe uenighet om man skal bruke krefter på å knive med for eksempel Trondheim.
– Jeg er ingen tilhenger av slike kretsmesterskap. Vi må etterstrebe å bli verdensmestre i stedet, sier konserndirektør Steinar Faanes i Rainpower.
Flygende museum
Tilbake på den militære delen av Kjeller, treffer vi et knippe medlemmer i Kjeller flyhistoriske forening (KFF) som jobber på en Fairchild PT-19.
KFF beskriver seg selv som et «flygende museum». Det vil si at alle fly de restaurerer i utgangspunktet skal settes i flygende stand.
En av stolthetene er Tiger Moth no 185 som ble bygget på Kjeller i 1935. Flyet kom seg til Sverige i 1940 og fløy på sivilt register fram til 1965.
– Den ble funnet på en låve på 90-tallet, bygget opp igjen her og er i bedre stand nå enn det noen gang har vært med bedre duk og andre materialer, forklarer Hveding.
Tyskerne hadde motorverksted for BMW og Daimler Benz under 2. verdenskrig.De kamuflerte Kjeller som en bondegård uten at det lurte noen.
De allierte bombet anlegget to ganger. Den første gangen, 18. november 1943, var det en stor øvelse med general Falkenhorst til stede.
Da amerikanske B-24 Liberator kom veltende inn og alarmen gikk, ble det lenge antatt at dette var et ledd i øvelsen. Det tok tid for luftvernet å lade om til skarp ammunisjon.
Les også: Viggen tilbake til Sola airshow
Fant unikt krigsfly rett ved flymuseet
Kjemper om F-35-oppdrag
I desember i fjor ble tidligere Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) gjort om til statsforetaket Aerospace Industrial Maintenance (AIM) Norway som nå opererer side om side med Forvarets logistikkorganisasjon (FLO) på Kjeller.
Teknisk Ukeblad er ikke de eneste som får en omvisning på anlegget denne maidagen. På et av verkstedene støter vi på en delegasjon fra Lockheed Martin, som produserer Norges kommende kampfly F-35 Lightning II.
Pratt & Whitney, som lager F135-motoren, har også vært flittige gjester på Kjeller.
AIM Norway håper å kapre vedlikeholdsoppdrag på flyskrog, motorer og komponenter til F-35.
Kontraktene deles ut etter anbudsrunder i henhold til såkalt Performance Based Logistics (PBL). Her snakker vi om et enormt potensial for Kjeller-bedriften.
Det er ikke bare spørsmål om vedlikehold av de 52 norske flyene, men deler av den kommende europeiske F-35-flåten. Som et eksempel utfører AIM i dag vedlikehold på mikrobølgedelen av radaren til hele den europeiske F-16-flåten.
Helikoptre
I tillegg har motorverkstedet fått oppdrag på RTM332-motoren som sitter i NH90-helikoptrene og som også brukes i AW101 og H-60-familien.
Den andre store reparasjons- og vedlikeholdskunden til AIM Norway er redningshelikoptrene til 330-skvadronen.
Her blir de tolv Sea Kingene hvert sjuende år tatt inn til såkalt IRAN-vedlikehold, hvilket betyr at hele maskinen blir skrudd fra hverandre og gjennomgått – et arbeid som tar sju måneder.
Les også: Gransker norske Super Puma-helikoptre
Forsvaret vil ha nye panservogner til ti milliarder
Planlegger ni år til med Sea King
Beredte grunnen med F-16
Ifølge Jan Bratland, som er senioringeniør og sjef for flyavdelingen i AIM Norway, har Kjeller-miljøet fått mye skryt av amerikanerne for jobben som er gjort på F-16 i over 30 år.
– P&W beskriver oss som en «one stop shop», sier Kjetil Wang-Hansen, sjef for motorseksjonen i AIM Norway.
Det er mye komplisert arbeid, både på struktur og avionikk, som er utført på F-16 på Kjeller siden den første maskinen landet i august 1981, opplyser Bratland, og ramser opp: Først Pacer Loft I og II, Falcon Up fra 1990-95, midtlivsoppdatering (MLU) 1995-2002, Falcon Star, M3/M4 fra 2002 til 2009 og nå M5.
Motorene er oppgradert til F100-220 E, altså med elektronisk kontroller som styrer motoren digitalt.
Hvor det norske statsforetaket står i forhold til andre europeiske konkurrenter blir klarere over sommeren, når Pratt & Whitneys rapport om Kjeller er berammet.
Oppvisningsflygere
Under lunsjen treffer vi på major Eskil Amdal som har en helt sentral jobb i dette jubileumsåret. Det er han som flyr den nymalte F-16-en på alle årets flyshow.
Dekoren er inspirert av kokarden («roundel») til Luftforsvaret, med røde vinger og høyderor og skroget i blått og hvitt. Undersiden er malt i sølvfarge for å peke tilbake på de første norske jetjagerne.
Den første F-16 som kom fra Rygge for hovedettersyn hadde halenummer 272 og ble fløyet av Trond Moltzau. Han samlet 1200 timer i F-16 og var dessuten Luftforsvarets oppvisningsflyger i perioden 1981–1983.
– F-16 ga oss muligheter til å vise fram ting med jagerfly ingen hadde sett før. Jeg husker godt første display på Torp sommeren 1981. Fram til da hadde F-16 blitt vist fram med litt forsiktige amerikanske prøveflygere i cockpit, forteller Moltzau.
– Fenomenal våpenplattform
Halenummer 272 er fortsatt operativt og er tilfeldigvis inne til vedlikehold da TU møter Moltzau:
– Dette er fortsatt en fenomenal våpenplattform, sier den pensjonerte generalløytnanten.
Les også:
Slik skjerpes kontrollen i luftrommet
Noen av verdens fremste jetakrobater kommer til Norge
Se hvordan flygere blendes av lasere
Feirer 100 år med flygingNesten uansett hvor du bor i landet, kommer du til å se mye av Luftforsvaret utover i 2012.
– Vi vil lage folkefest – det er tross alt publikum som eier Forsvaret. Kjernen i alle arrangementene er et ønske om å formidle innsikt i hva luftmakt består av, med fokus på fortid, nåtid og fremtid, sier major Stian N. Nilsen i Luftforsvarsstaben, som leder prosjektet Norsk militær luftmakt 100 år. |
