I år er det 50 år siden General Motors-ingeniørene gjennomførte sitt eget månelandingsprosjekt og bygde verdens første brenselcellebil.
En ombygd GMC Handivan ble et slags rullende laboratorium med navnet Electrovan, der målet var å demonstrere at en bil med hydrogenbrenselcelledrift var teknisk mulig.
50 år senere har GM-teknologien selvsagt gjort store framskritt. Samtidig er det bare å konstatere at brenselcellebilen fortsatt er på teststadiet. Nå er det en ombygd Chevrolet Colorado, som i første omgang er tiltenkt den amerikanske hæren, som skal prøves ut.
- Bergens energiløsning: På 20 kilometers høyde er brenselceller overlegne batterier
Romteknologi
Brenselcellesystemet i Electrovan kom fra Nasa og var basert på det som satt ombord i Gemini-romfartøyene som ble benyttet til ti bemannede romferder i perioden 23. mars 1965 til 11. november 1966.
GM var ikke stort dårligere enn Nasa og romfartsindustrien til å sette inn støtet på lynkjappe utviklingsløp. Ifølge den nå 91 år gamle prosjektlederen, Floyd Wyczalek, jobbet 200 ingeniører natt og dag fra januar 1966 og hadde en kjørbar prototyp klar allerede ti måneder senere.
Brenselcellesystemet leverte maksimalt 160 kW, 32 kW kontinuerlig, og tok opp omtrent all plass i varebilen: Midt i varerommet to digre tanker med flytende hydrogen og oksygen, nederst under gulvet 32 brenselcellemoduler, mens elmotor og styringsenhet var plassert mellom og under framsetene. I tillegg behøvde systemet rundt 170 liter kaliumhydroksid. Denne elektrolytten veide alene omtrent et kvart tonn, slik at bilen hadde en egenvekt på 3,2 tonn.
Kjøretøyet hadde en topphastighet på 70 mph (113 kilometer i timen) og akselererte fra 0-60 mph på 30 sekunder. Rekkevidden på én tank var 150 miles (241 kilometer).
Etter at Electrovan var bygget, testet og demonstrert for journalister i 1966, ble prosjektet vraket, blant annet av økonomiske årsaker.
– Bare platinaen i brenselcellene hadde samme verdi som en hel flåte tilsvarende varebiler. Desssuten var det ingen fylleinfrastruktur på plass, heter det på nettsidene til GM Heritage Center.
- Elbiler i 2017: Neste år trenger du ikke å kjøpe en Tesla for å kjøre langt
Feltvogn
Omtrent på dagen 50 år etter er GM klar med en ny hydrogenkonvertering.
Chevrolet Colorado ZH2 ble vist fram første gang i forbindelse med årsmøtet i Association of the U.S. Army (AUSA) i oktober. Akkurat som Electrovan har det tatt ti måneder å ferdigstille dette testkjøretøyet siden kontraktsignering, da Teknisk Ukeblad første gang omtalte prosjektet.
Dette er et samarbeid mellom GM og «U.S. Army Tank Automotive Research, Development and Engineering Center» (TARDEC).
Hydrogenbilen skal det kommende året testes i knallharde forhold på GMs testområde ved Yuma i Arizona det kommende året. ZH2 skal også settes i drift på flere av US Armys baser rundt om i landet.
Terrengegenskapene og elmotoren med høyt dreiemoment ved lavt turtall og lite støy er egenskaper som frister militæret. I tillegg kan brenselcellesystemet fungere som kraftforsyning til eksempelvis kommunikasjonsutstyr eller feltsykehus, og eliminere behovet for dieselaggregat. Det såkalte «Exportable Power Take-off» (EPTO) leverer maksimalt 50 kW.
Mens GM har en familie bensinmotorer som heter Ecotec, kalles hydrogendrivlinja GM Hydrotec. ZH2 er første bil ut med et brenselcellesystem som yter 93 kW, mens elmotoren yter maksimalt 132 kW/320 Nm.
- Volt/Ampera-batteriet: Ikke ett eneste er byttet siden den var ny!
Snart kommer Bolt
Siden 1966 har GM investert cirka 2,5 milliarder dollar i hydrogenbrenselcelleteknologi. Hydrotec er et resultat av samarbeidet de har hatt med Honda siden 2013.
Det amerikanske konsernet har en bred tilnærming til alternative drivstoff og elektrifisering. De var tidlig ute med den ladbare hybriden Chevrolet Volt og har nettopp startet serieproduksjonen av Chevrolet Bolt/Opel Ampera-e - en elbil som har et åpenbart potensial til å bite fra seg i markedet: Etterspørselen her til lands er ifølge Opel ekstrem etter elbilen som kan by på en rekkevidde på 500 kilometer til en pris på rundt 330 000 kroner.
I en tid der til og med den største hydrogenentusiasten Toyota trolig har en batterielektrisk bil under utvikling, definerer GM tilstanden i øyeblikket slik:
– Vi ser et stort potensial for brenselcellesystemer i luft- og romfart, militære og andre applikasjoner mens vi fortsetter på veien mot et kommersielt hydrogenkjøretøy, uttaler Charlie Freese, sjef for GMs brenselcellevirksomhet med hovedkontor i Pontiac, Michigan.
