Tredimensjonale skjermer hvor man slipper å ha på seg briller er ikke noe nytt. Det har vært vist i mange år. Prinsippet er det samme vi kjenner fra effektfulle postkort. Autostereoskopi kalles det.
Et system med linser gjør at hvert øye ser hvert sitt underliggende bilde.
Minus
På tv-er er dette videreutviklet slik at man kan se 3D fra mange ulike hodeposisjoner. Problemet er at hver hodeposisjon, og dem er det oftest åtte, ni av, reduserer oppløsningen.
En HD-skjerm med 2 millioner piksler vil ha 250 000 piksler. Fin demonstrasjon, men ingen vil ha en slik.
Rask LCD
Ved Sonys forskningssenter i Stuttgart forsker de på superraske lcd-skjermer. Slike vil kunne gi oss brilleløse 3D-tv-er i fremtiden i tillegg til andre fordeler.
– Ved å lage lcd-skjermer som kan skifte bilde 800 til 900 ganger i sekundet vil vi kunne eliminere fargefiltrene vi trenger i dag for å lage et fargebilde. I stedet kan vi tidsmultiplekse fargene. Ved å ha tre sett fargede lysdioder som baklys kan vi blinke dem etter hverandre og skape farger på den måten. Øyet vil oppfatte det som kontinuerlige farger, sier teknologidirektør ved Sonys forskningssenter i Stuttgart, Markus Zumkeller.
Strømgjerrig
En av effektene med en slik løsning er at energiforbruket til skjermen synker til en tredjedel, fordi den slipper tapene i fargefiltrene hvor to tredjedeler av lyset filtreres bort.
Det andre er at man får en skjerm med tre ganger høyere oppløsning. Hver piksel i en moderne HD-skjerm har tre subpiksler til hver av primærfargene.
Når de ikke lenger trengs til å filtrere farger får man i stedet seks millioner piksler på den samme skjermen.
– En tredobling av dagens skjermoppløsning vil bringe oss langt på vei mot en brilleløs 3D-skjerm. Hvis vi går fra en full-HD-skjerm med 6 millioner subpiksler, som dagens TV-er har til en med 18 millioner, som ikke er noe problem å lage, tror vi det er mulig å lage en TV som gir ni hodeposisjoner med autosteroskopi og samtidig ha full-HD oppløsning. Den store utfordringen er ikke å tredoble oppløsningen på de skjermene vi har i dag. Det vanskeligste er å fôre så mange bildepunkter med korrekt beregnede verdier. Det er også en kjempeoppgave og ikke noe i klarer i dag. Likevel har vi nå en god ide om hva som skal til for å kunne si farvel til brillene i fremtiden, sier Zumkeller.
