Det vil gi forholdsvis lave priser og gjøre bygging av nye gass- og atomkraftverk unødvendig, ifølge en langtidsprognose fra Markedskraft skriver Montel.
– Hvis vi tar utgangspunkt i planene om 26,4 TWh ny fornybar energi Norge og Sverige gjennom elsertifikatmarkedet, og mye ny vindkraft i Danmark og Finland, vil Norden gå mot et overskudd på rundt 40 TWh i 2020, sier senioranalytiker Olav Botnen i Markedskraft til Montel.
Han er ansvarlig for analysen som ser på utviklingen av kraftprisene i Norden frem mot 2035, og han tror overskuddet i kraftbalansen kan holde seg hele perioden.
Ola Borten Moe vil ha billigere strøm
Lavere priser
Botnen mener at prisene vil bli lavere enn på kontinentet.
– I motsetning til på kontinentet er det lite eksisterende produksjon i Norden som vil forsvinne. Derfor kommer den nye produksjonen på toppen av eksisterende. Vi har vannkraft som består i tusener av år, kjernekraftverkene kan få forlenget driftstid og det er allerede kuttet mye i kullkraftproduksjonen i Danmark og Finland etter finanskrisen. Noe kullkraft må også bestå som en effektreserve for vinteren.
Ikke mer atomkraft
Botnen har liten tro på at det bygges flere atomkraftreaktorer utover den ene som er under bygging i Finland. Mindre kull gjør også at den historiske sterke linken mellom kull- og kraftpris svekkes.
– Tradisjonelt har man kunnet regne med at kull setter prisen i Norden i 70–80 prosent av timene. Det vil vi se mindre av framover. Norden vil som regel få lavere topplastpriser enn på kontinentet, mens natteprisene blir omtrent de samme, sier Botnen.
– Energieffektivisering blir overflødig
Svingende priser
Prisene vil imidlertid bli langt mer volatile enn i dag.
– Vi vil komme til å se en stor forskjell fra timer med mye vind og timer med lite vind. Hvis det oppstår situasjoner med høyt forbruk, lite vind og lite vann i magasinene, vil prisene legge seg mot topplast på kontinentet. Motsatt kan vi få svært lave priser når det blåser mye og er lavt forbruk, utdyper han.
Lønnsom effektkjøring
Dermed vil det bli mer lønnsomt for norske vannkraftprodusenter å oppgradere sine kraftverk, slik at de kan produsere flere megawatt når etterspørselen er størst, uten at årsproduksjonen nødvendigvis øker.
– Vi kan komme til å se bygging av pumpekraft, mest sannsynlig nært en kabel mot utlandet. Alternativet er å oppgradere vanlige vannkraftverk til å få større effekt, som framstår som en
rimeligere løsning for utbygger, sier Botnen.
Flere kabler mot utlandet vil øke lønnsomheten i effektkjøring, og Botnen tror at de kablene som er lagt inn i systemoperatørenes langtidsplaner blir bygget. Det vil imidlertid ikke være nok til å harmonisere nordiske og europeiske kraftpriser, med basis i detaljerte prisberegninger.
