Millioner av mennesker går rundt med et treningsarmbånd eller en smartklokke. Her er det sensorer som måler hvordan, og av og til hvor, du beveger deg, og stadig flere av dem kan måle pulsen din.
Sånn passe nøyaktig, og kanskje litt tynt til å fylle ut den store visjonen om en helserevolusjon basert på kroppsbårne sensorer.
Men hva om sensorene kunne mye mer? Hva om de kunne se inn i kroppen og analysere biokjemien din? Uten at du trenger å stikke en eller annen nål gjennom huden.
Smarte sensorer
Det er akkurat det som er i ferd med å dukke opp. Ikke fra Silicon Valley, men fra Silicon Plankebyen; altså Fredrikstad.
Der går noen rundt med smarte sensorer på armen som kan måle glukoseverdien i vevet under.
Og det er bare en av mange blodverdier den norskutviklede sensoren kan måle. Den kan ta urinsyre og andre verdier med stor betydning for overvåking av helse og trening og ikke minst melkesyre, som treningsmarkedet vil elske.
Markedet er gigantisk. Det er over 400 millioner mennesker med diabetes som må ha kontroll på glykoseverdiene sine og som nå må stikke seg regelmessig for å ta blodverdier.
Og det er bare begynnelsen på noe gründerne håper kan bli et norsk biokjemisk eventyr.
Men skepsisen er også stor. Det har vært jobbet med dette problemet i 30 år uten at noen har klart å løse det som har vært omtalt som den medisinske teknologiens hellige gral.
Hvorfor skulle noen i Norge få til det?
Slaget
Det hele begynte med at Steinar Sælid fikk slag i 2012. Ikke noen ønskedrøm, akkurat, men i dette tilfellet var det kanskje ikke så dumt.
For Sælid, som har en teknisk CV en egen artikkel verdig, fikk en idé. En riktig god en. Og i et slikt hode faller ikke ideer på steingrunn.
Sælid har doktorgrad fra NTNU innen teknisk kybernetikk og automatisering og en lang karriere, som blant annet innebar grunnleggende arbeid med dynamisk posisjonering av skip og rigger.
Kåret av TUs lesere til den største norske ingeniørbragden etter andre verdenskrig.
For 20 år siden var han med på å starte selskapet Prediktor i Fredrikstad.
Et selskap som bruker nær infrarødt lys (700 til 2000 nanometer bølgelengde) og avansert matematikk til å se innholdskomponentene i biologisk og annet materiale.
Under rehabiliteringen på Sunnås sykehus, ble Sælid regelmessig stukket i fingeren.
Det er nemlig viktig å overvåke glukosenivået i slagpasienter. Og Sælid likte stikkingen like lite som de millioner av diabetikere som må utholde det daglig.
– Hvis vi kan måle fett, vann, salt og andre parametere i kjøttdeig, som strømmer forbi i prosessene i næringsmiddelindustrien, kan vi kanskje også måle glukose under huden også ved å se på refleksen fra ulike IR-spektere, tenkte han.
Og som tenkt, så gjort.
Zoom
Vi spoler frem til i dag knappe fire år senere. Vi sitter sammen med ledelsen i datterselskapet Prediktor Medical AS og lytter til visjonene deres. Det høres helt fantastisk ut. Ikke minst at dette skjer i Norge. Det er ikke slikt vi er vant med her på berget. Bare i havet utenfor.
Instrumentet vi blir presentert for er av en forserie som skal produseres i Norge. Det kan bæres på overarmen og har en nøyaktighet som matcher de diabetikerne bruker i dag.
Problemet med dagens kontinuerlige målere er at de er elektrokjemiske sensorer som er avhengig av at en nål stikkes et par cm inn i bukfettet. Og der må den stå. Ikke spesielt behagelig, spesielt for barn.
Dessuten varer de bare en uke før de må kastes og erstattes av en ny, med et nytt stikk, og en prislapp på 600 kroner. Bare sensorene koster helsevesenet 32.000 kroner i året per diabetiker.
Verdensmarkedet for monitorering av glukose er på 100 milliarder kroner årlig, og det øker dessverre veldig raskt.
– Vi tror teknologien vår er banebrytende. Det er over 400 millioner diabetikere i verden i dag. I tillegg kommer to milliarder mennesker som er i risikosonen og som bør følge med på glukosenivået sitt. Rundt fem millioner dør årlig av lidelsen. Over 5.000 milliarder kroner er diabetesrelaterte kostnader verdenssamfunnet har. Det er over 10 prosent av alle helseutgifter. I USA og Kina er prosenten mye høyere, sier sjefen for Prediktor Medical AS, siv. ingeniør i kybernetikk, Espen Krogh.
Hvorfor her?
Så hvorfor har ikke andre miljøer gjort dette for lengst, kan man spørre seg.
Det er langt fra Fredrikstad til Silicon Valley og andre steder som er mer kjent for teknologiske gjennombrudd.
– Det er noen gode grunner til at dette kan skje her, svarer Krogh.
– For det første er det selve ideen som dukket opp i hodet til Steinar. Mannen som har vært med å bygge opp teknologien og matematikken rundt NIR i Prediktor. Dessuten har vi jobbet tett med bioimpedans-miljøet ved Universitetet i Oslo, som er et av de ledende på dette området i verden. Det har gjort det mulig for oss å bygge to uavhengige sensorer inn i armbåndet, hver av dem i verdensklassen, sier han.
- Ny norsk ultralyd: Som å «åpne brystkassen og se rett inn på hjertet»
Vinner S/N-kampen
– Med to uavhengige sensorprinsipper kan vi eliminere den bakgrunnsstøyen som ellers ville gjort dette særdeles vanskelig å realisere. Hver av teknologiene har et svært utfordrende signal-støyforhold, men med avanserte algoritmer, mange målinger og to sensorteknologier kan målingene matche kjemiske sensorer du må stikke inn med nål. Vi har ikke sett noen publikasjoner på dette og vi holder selvfølgelig metodene og algoritmene dypt hemmelig. Vi har patentert prinsippene, sier sjefsteknolog Terje Karstang.
Krogh understreker at dette ikke bare handler om å lage avansert maskinvare og programvare.
– Dette dreier seg aller mest om dyp kompetanse som vi er så heldige å ha her i landet. Terje, som har doktorgrad i kjemometri, har fått den prestisjetunge prisen Elsevier Chemometric Award, og vi vet alle hva Steinar er god for. Dessuten har vi folk som kan industrialisering og design. Folk som Sture Berg og Bård Eker er med oss på laget. Begge er med på eiersiden.
– Vi har bevisst søkt langsiktige investorer som forstår at teknologiutviklingen er den største utfordringen, og som gjerne ser at vi lykkes med dette her i Norge. Prosjektet har fått også fått god større fra Innovasjon Norge og Oslofjordfondet, som igjen er en gren av Norges Forskningsråd. Vi har også vært opptatt av å ha et særdeles kompetent styre og advisory board som kan hjelpe oss, sier Krogh.
Bare starten
Selskapet trenger ikke utvikle dette markedet selv. Det er ferdig utviklet.
Deres mål er å halvere kostnadene. Klarer de det vil diabetikere, myndigheter og forsikringsselskaper over hele verden mildt sagt kunne glede seg, mener de.
– Dette markedet er preget av monopoldannelser, svært høye kostnader og utstyr som krever mye av den enkelte bruker. Vi tenker i stedet på en abonnementsmodell. Vi vil la brukere, og de som betaler, abonnere på måleren og en nettskytjeneste som vi nå skal bygge opp. På den måten kan vi bytte ut teknologi når vi kommer opp med forbedringer, sier Krogh.
Sensoren vil levere data via Bluetooth og mobilen til tjenestene som kan gi brukeren mye bedre tilbakemelding og rådgivning enn de får i dag.
– I tillegg kan slike tjenester benyttes til anonymisert forskning og utvikling for å øke kunnskapen om diabetes og for å gjøre tilbudet til den enkelte enda bedre. Ikke minst alle dem som er i risikosonen kan få glede av dette. Og dem er det mange av. Hele 38 prosent av befolkningen i USA er i et forstadium til diabetes 2.
To måleprinsipper
Grunnen til at Prediktor Medical kan konkurrere med nøyaktigheten til sensorer som stikkes inn i kroppen er at de bruker to uavhengige måleprinsipper og gjør langt flere målinger enn en kjemisk sensor i samme tidsintervall.
Mens en kjemisk sensor gir en midlet verdi hvert 5. minutt, gir den nye sensoren en tilsvarende midling hvert halvminutt.
Det gjør også at de kan følge utviklingen av glukosen mye tettere og potensielt regulere den bedre. Spesielt når de på et senere tidspunkt skal koble sensoren til en insulinpumpe.
I tillegg til den flerspektrale NIR-sensoren benytter de en såkalt bioimpedans-sensor. Under armbåndet kan vi kjenne igjen lampen og sensoren som likner på de som benyttes i pulsarmbånd.
Omkring den er det fire runde elektroder som kan finne bioimpedansen og hvordan den varierer.
De måler hvordan en svak strøm som forplanter seg mellom elektrodene varierer basert på den kjemiske sammensetningen av vevet under, og hva det inneholder.
I test
– Vi har et begrenset antall målere i klinisk test nå og skal kjøre ut et betydelig større antall om kort tid for å teste ut noen modifikasjoner av produktet. Vi håper at vi kan ha den riktige CE-godkjenningen som slike medisinske instrumenter krever for å lansere et produkt, i 2017. Så skal vi bestemme oss for hvor vi skal masseprodusere. Vi rigger oss til for å produser mindre volumer her på Prediktor, og rundt 20.000 årlig sammen med en partner i Halden. Så får vi se hvordan markedet tar imot oss.
– Deretter skal vi vurdere å bygge en fabrikk på nabotomta. Slik vi tenker er det ikke dyrere å produsere her enn i Kina. Vi snakker om en svært robotisert produksjon, ofte omtalt som Industri 4.0. Det gir oss full kontroll på både produksjonen og de intellektuelle rettighetene, sier COO i selskapet, Sture Berg.
Hans rolle er å lede industrialiseringen av sensoren. Og Berg har noe å vise til. Han ledet oppbyggingen av fabrikken til Projection Design.
De produserer projektorer på andre siden av gata. Selv om selskapet er solgt til verdens største produsent, Barco, så de ingen grunn til å flytte den svært automatiserte produksjonen til et lavkostland.
Hårete mål
Målet er at instrumentet skal være godkjent for salg i Europa neste år slik at de kan begynne å selge.
Godkjenningen i USA vil ta noe lenger tid, men de tror den vil være klar i 2018. Det samme gjelder godkjenningen i Kina. Det ønsker ikke minst den kinesiske medeieren av 20 prosent av aksjene.
Han vil også være distributør i landet, som ikke bare er stort, men som også har den største populasjonen av diabetikere, og den sterkeste veksten av diabetesproblemet.
Derfor tror han det vil bli behov for 100.000 enheter årlig, men de vil etter all sannsynlighet bli produsert der borte.
– Svært ofte er slike ideer for store for Norge, men dette er et eksempel på at vi jobber for å lykkes her, tross skalaen vi snakker om, sier Bård Eker.
I tillegg til å gå inn med kapital har selskapet hans designet den nye måleren som også er noe nytt i integrasjon.
– Over sensorene som berører huden finner vi 400 komponenter montert på et 14 lags elektronikk-kort med displayet på topp, sier han.
Sport neste
Sensoren er ikke begrenset til glukose.
Den kan måle både urinsyre, melkesyre og oksygen også, i tillegg til puls og bevegelse, som sportsarbånd gjør i dag.
– Såkalte wearables er i seg selv et marked på seks milliarder dollar i dag og det øker veldig raskt. Jeg tror vi kan tilføre noe fundamentalt nytt ved at de som trener kan følge med på disse parameterne. Lykkes vi kan vi bli Uber for sport- og helsetjenester, sier Krogh, som legger til at de har mange flere ideer rettet mot pasienter med hjerte- og kar-lidelser og stoffskifteproblemer.
– Nå skal vi lykkes med glukose først før i ekspanderer videre, sier han.
