Alle TV-produsenter med respekt for seg selv har en bred portefølje av TV-er med 4K-oppløsning – eller UHD – som er den offisielle betegnelsen.
Som alltid har TV-produsentene ligget godt foran resten av næringskjeden i iveren etter å pushe de nye modellene til de mest betalingsvillige av oss. Det er omtrent null innhold å oppdrive i UHD (Ultra HD), og det er ikke store utsikter for at det kommer på en god stund ennå. Det er faktisk helt i det blå.
Salgsargumentet til TV-produsentene er at de nye modellen kan oppskalere bildet, og det har de rett i: Teknologien som interpolerer et bilde fra lav til høy oppløsning er blitt veldig bra.
Mye bedre enn bare for noen år siden. Det å oppskalere fra full HD til UHD er ikke noe problem. Resultatet blir synlig bedre enn HD.
Problemet er at det er bare Blu-ray-plater og noen strømmetjenester som leverer et materiale i full HD. De TV-kanalene vi ser på er enten i 720p eller 1080i, som har halvparten av oppløsningen til full HD.
Moderne TV-er med Full HD-oppløsning gjør en god jobb med å skalere dette materialet til full HD. Verre blir det når de skal skalere fra en til åtte megapiksler.
Les også: TV-ene blir større og billigere i 2014
Venter på næringskjeden
Det dette betyr er at neste generasjon TV-standard har kommet før den foregående var ferdig. Kringkasterne er ikke klare til å sende Full HD ennå. Det koster for mye i produksjon og distribusjon. Men det skarve faktum stopper ikke utviklingen. UHD er kommet for å bli, og det har EBU – den europeiske kringkastingsunionen – og andre tilsvarende erkjent.
I Hollywood er overgangen til 4K et faktum. Produksjonen er helt digitalisert, og 4K er standarden. Ikke bare filmer de i 4K, gamle filmer graves frem fra arkivene og digitaliseres i rask takt.
De aller fleste filmer ble laget i 35 mm format. Det var først for ti år siden digital filming tok av, og det er bare de siste par årene at Hollywoods og de fleste andres filmer er heldigitalt.
Filmbransjen har fordelen av at kinoer over hele verden er digitaliserte. Distribusjon av digital film er svært mye billigere enn analog. Derfor har den heldigitale kjeden etablert seg greit og lagt grunnen for 4K-digitale fremvisere som Sony har hatt siden starten av 2000-tallet.
TEST: Sony KD-65X9006A Her starter 4K-moroa for alvor
Strømmer snart
På samme måte kontrollerer filmbransjen strømmetjenester både ved produksjonsleddet og distribusjonen. I det minste flyter de fritt i andres nettverk. «Fremviseren» er et program eller en app, som de skriver selv.
Det gjør det enkelt for dem å gå over til UHD, og det er akkurat det Netflix har annonsert at de vil gjøre.
Det som gjør strømming og etter hvert kringkasting praktisk gjennomførbart er utviklingen av bedre videokompresjon.
Nye HEVC (High Efficiency Video Codec, også kalt H.265) er 30 til 40 prosent mer effektiv enn mpeg 4, som igjen var mye mer effektiv enn mpeg 2.
Selv om H.264 kan strekkes til å håndtere 4K, er H.265 konstruert fra grunnen av for å håndtere 4K.
Den kan levere en bildekvalitet som på samme nivå har nesten halv båndbredde sammenlignet med H.264.
Å spare båndbredde er en veldig motiverende faktor, spesielt for dem som distribuerer TV-signaler.
Kan man halvere båndbredden samtidig som man opprettholder kvaliteten kan man få plass til to kanaler på samme plass som man tidligere brukte på én kanal. Man kan selvsagt også velge å benytte effektiviteten til å forbedre kvaliteten innenfor den samme bitraten.
4K fra Netflix ville ikke vært mulig uten HEVC. Med H.264 hadde man lagt beslag på rundt 30 Mbps, som er alt for mye for alt for mange.
Les også: Derfor vil Netflix produsere mer innhold selv
Nye standarder
De første 4K-modellene var låst til å håndtere bildefrekvenser opptil 30Hz.
Dette hang sammen med den forrige HDMI-standarden, 1.4, som var den første som faktisk kunne håndtere 4K, men med begrensningen på 4096x2160p30.
4. september 2013, på IFA i Berlin, ble HDMI 2.0 lansert. Den makter 4096x2160p60.
Den økte bildefrekvensen er ikke den eneste forskjellen sammenlignet med forgjengeren HDMI 1.4.
Med 2.0 er planen å stake ut veien videre, og den stopper ikke med 60Hz.
Vel så viktig er de andre nyhetene:
Støtte for Rec.2020, YCbCr 4:2:0, støtte for opptil 32 audiokanaler, fire audiostrømmer og to videostrømmer er noe av det som har skjedd siden HDMI 1.4.
Noe av det som kommer til å bli aller viktigst er Rec.2020. ITU (International Telecommunication Union) er en enhet i FN som har som jobb å lage spesifikke regler og bildestandarder.
For SDTV het standarden Rec.601, for HDTV het den Rec.709 og nå, for UHD er standarden Rec.2020.
TEST: Sony VPL-VW1000ES: En projektor i særklasse
Åtte bit
En av de største svakhetene med Rec.709, dagens standard, er at den ”bare” har åtte bits oppløsning.
Har du for eksempel lurt på hvorfor du ser graderinger, klare skiller mellom forskjellige gråtoner eller fargetoner?
Dette fenomenet kan man takke åtte bits fargedybde for. Derfor er det en del dyrere TV-modeller som faktisk oppsampler for å gjøre graderingene glattere uten de klare overgangene.
I Rec.2020 er bitdybden økt til 10 og 12. Den økte bitdybden vil gi oss bedre graderinger. Størrelsen på fargerommet er også økt med Rec.2020.
Om man tar utgangspunkt i CIE 1931-fargerommet dekket Rec.709 35.9 prosent. Rec.2020 dekker til sammenligning 75.8 prosent. DCI, som benyttes på kino, dekker 53.6 prosent.
Det er derfor snakk om et stort løft for fargegjengivelse vi vil bli vitne til her.
I tenkeboksen
Men så er det kringkasterne da. NRK, TV2, BBC og alle de andre. Der er ikke UHD i sikte.
De er tungt avhengige av selve distribusjonen via fiber, kabel, satellitt, bakkenett, men også av internett. Det å legge om alt dette til UHD og det bitratebehovet som trengs er et stort løft. Ikke minst koster den økte bitraten som vil ligge rundt 15 Mbit/s per kanal veldig mye.
Det er sannsynlig at vi vil få se spesialkanaler som distribuerer i UHD over satellitt, og som også vil bli formidlet på fiber og i kabel, i løpet av ett års tid.
Det var slik HD begynte også før det tok av. Det er fremdeles et par kanaler som sender i 3D, uten at det har tatt av. UHD, derimot, er en fremtid kringkasterne har sans for.
I motsetning til 3D krever ikke UHD en helt annen måte å jobbe på, bare bedre utstyr. Og når de kommer dit om noen år, har seerne anskaffet TV-ene for å se det.
Les også: Her er Samsungs CES-snadder
Produksjon
Før man kommer så langt at noe skal sendes, må det produseres og redigeres. Noe, slik som nyheter, sport og andre ting, blir sendt på direkten. Andre programmer er produsert tidligere, eller kjøpt inn. Avhengig av kanal varierer prosenten, men for NRK1 for eksempel, er rundt halvparten direktesendt.
Direktesending i UHD er den største utfordringen. Man trenger både kameraer og redigeringsutstyr og ingen av delene er på plass ennå.
Det er så vidt produksjonen har startet, og det vil lang tid før kringkasterne anskaffer det. Standardene er heller ikke på plass i sin endelige form. I 2017 skal EBU sette en ny variant av standarden for UHD som tar hensyn til antall bilder i sekundet og som skal gi et større fargerom.
I dag bruker formatet 24 bilder i sekundet for film og 50 bilder i sekundet for andre TV-sendinger. Den neste standarden vil sannsynligvis støtte 100 eller 120 bilder i sekundet.
Senere vil det også bli diskutert hastigheter opptil 300 bilder i sekundet. Det er mer enn øyet trenger, men er en hastighet hvor de amerikanske (60) og europeiske bilder i sekundet møtes i et heltall. Det vil gjøre at man slipper å konvertere innhold lenger.
Svært mange som produserer TV ønsker å filme og redigere i UHD så raskt som mulig. Det er den samme historien om igjen fra ti år tilbake da de ville filme i HD.
Programmer i HD har større interesse og betales bedre enn de som ble filmet i SD. Det samme vil gjenta seg i UHD.
Les også: Sony vil revolusjonere hjemmet ditt med laserprojektorer
Mangelvare
Mens filmkamera, det vil si videokameraer beregnet på filmproduksjon er i 4K, er det ikke mange som lager studio og reportasjekameraer i formatet. Sony er foreløpig de eneste.
På CES-messen i januar lanserte selskapet også et UHD-videokamera rettet mot konsumentmarkedet. Sony har også lansert sin nye mobiltelefon Xperia Z2 med UHD-videooppløsning som kommer i salg i april.
Resultatet av slike opptak er mildt sagt imponerende, men krever selvfølgelig at man har en UHD-TV.
Slike opptak trenger mye plass. For å gjøre videoen mest mulig bakoverkompatibel komprimeres den med mpeg4, og det at det gjøres i sanntid med begrenset prosessorkapasitet, gjør at videostrømmen er på 64 Mbit/s.
Det er nesten en halv GB i minuttet, men ikke verre enn at et 64 GB microSD-kort får plass til over to timer video.
Skjermene blir bedre
Fjorårets 4K-skjermer på det norske markedet var alle av typen med kantmonterte LED-dioder. Dette er og blir et kompromiss om man sammenligner med den beste løsningen for LCD-skjermer, nemlig LED-dioder som er montert bak panelet og med lokal dimming.
Denne løsningen gir langt høyere kontrast og en bedre bildeopplevelse. I 2013 var denne teknologien fraværende. I år kommer den tilbake.
Både Sony og Panasonic har valgt denne løsningen på sine respektive toppmodeller. Man kan rett og slett ikke konkurrere på oppløsningen i seg selv. Man må konkurrere på andre områder, som nevnte LED-teknikk.
Kurvede skjermer så vi i fjor bare på OLED her til lands. I år kommer dette som en farsott, i alle fall fra Korea. Både LG og Samsung satser tungt på kurvede skjermer. Det er for mange en konkurransefaktor på linje med bildekvalitet.
Innen projektorer går ikke utviklingen like fort, og Sony er fortsatt alene om å tilby 4K-projektorer til konsumentene.
Den gode nyheten heter VPL-VW500ES, en ny modell som akkurat er kommet på markedet. Den koster halvparten av Sonys første 4K-projektor, den eminente VPL-VW1000ES.
Les også:
Den lille dingsen som gir deg Netflix på TV-en
TEST: EPSON EH-TW7200: En ekte hjemmekinoprojektor
