53 prosent av lærere på alle skoletrinn svarer nei på spørsmål om skolen har en plan for å øke realfagskompetansen i skolen.
Bare 39 prosent av lærerne mener at deres skole har en plan for realfagssatsing. 8 prosent svarer vet ikke på spørsmålet om realfagsplan.
Dette kommer fram av den ferske skoleundersøkelsen fra Tekna, hvor 601 real- og naturfagslærere fra hele Norge ble telefonintervjuet.
Også over halvparten av skoleledere og rektorer (56 prosent) er uvitende om hvorvidt deres skoler har en plan for å øke realfagssatsingen. Bare 44 prosent av rektorne svarte ja på spørsmålet. Til sammen ble 311 skoleledere telefonintervjuet av Tekna.
Les også: To års utdanning gir 240.000 kroner mer i årslønn
- Bør få høyere lønn
Økt lønn er tiltaket de fleste lærere (42 prosent) mener skal til for å rekruttere flere realfagslærere til skolene, ifølge Teknas skoleundersøkelse. Og lønn er viktigere for lærere på videregående (64 prosent) enn på lavere trinn.
Teknas president Marianne Harg sier at lønnsutviklingen til lærerne, og spesielt lektorene, ligger langt etter andre yrkesgrupper, og at dette må gjøres noe med.
– Skolene har mer sentraliserte oppgjør enn resten av kommunesektoren. Det har ført til at lærerne ikke har greid å henge med på lønnsutviklingen gjennom flere år. Da de videregående skolene ble flyttet fra staten til fylkeskommunene, fikk lektorene riktignok et lønnstillegg, men dette er i ettertid spist opp, sier Harg.
Hun legger vekt på at faglig kompetanse og dyktighet skal belønnes ikke bare i real- og naturfag, men i alle fag.
Åpner for å øke lønn
Leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Skeid er tilhenger av at natur- og realfagslærere får høyere lønn.
– I tariffavtalene ligger det muligheter for å øke lønn og rekruttere spesielle lærergrupper. Vi har sagt det er viktig hvis kommunene er villige til å bruke lønn som virkemiddel for å få tak i for eksempel realfagslærere. Realistene tjener jo godt ellers i det private næringsliv, og kan være vanskelig å rekruttere til skolene.
Skeid sier det er et problem når kommuner velger å ansette ufaglærte lærere som ikke har kompetanse.
– Det er ikke pengene som skal bestemme, men kompetansen, og da må man være villig til å betale for det. Det handler også om at kommuner må bli flinkere til å signalisere at lønn er et forhandlingstema ved tilsettinger.
Les også: Her vil norske teknologi-studenter helst jobbe
Behov for kompetanseheving
Marianne Harg er fortsatt bekymret over at få lærere får tilbud om videre- og etterutdanning innen natur- og realfag.
Teknas undersøkelse avdekker at mer variert undervisning og mer kompetente lærere er tiltakene lærerne har mest tro på for å øke elevenes motivasjon for realfag.
– Vi skulle gjerne ha sett mer kompetanseutvikling på barne- og ungdomstrinn. Vi er bekymret for at ikke alle skoleledere og kommuner følger opp med lovpålagte kompetanseplaner, sier Harg.
Halvparten av lærere på barnetrinn tror at mer variert undervisning og mer kompetente lærere vil vekke interessen i realfag.
– Der vil jeg trekke frem Lektor 2-ordningen hvor personer fra næringslivet av og til underviser på skolene. Det har ført til mer variert undervisning og mer kontakt med mellom skolene og næringslivet, sier Harg.
Les også: – Bruk oljepenger på utdanning
Halvparten kan ikke naturfag
Nesten halvparten (53 prosent) av naturfagslærere på barnetrinn har ikke dette faget i sin fagkrets. På videregående er det bare sju prosent som underviser i fagene de ikke har på sin CV, i følge Teknaundersøkelsen.
– Vi ser at det er ganske god faglig kompetanse hos lærerne i videregående, mens halvparten av faglærerne på barnetrinnet ikke har matematikk eller naturfag i fagkretsen. Det er høye tall! sier Marianne Harg.
Doris Jorde, leder i Naturfagssenteret, ser tallene i et positivt lys.
– Tallene viser en klar forbedring. Tidligere var det enda færre lærere som hadde naturfag i sin fagkrets. I tillegg kan lærere som har det i fagkretsen hjelpe andre lærere som underviser i naturfaget.
Hun er også opptatt av at man ikke skal nøye seg med det, men heller jobbe for at flere lærere får riktig kompetanse og etterutdanningstilbud.
Lærere og rektorer som svarte på undersøkelsen sier at behovet for videreutdanning er størst innen matematikkdidaktikk. Hele 35 prosent av lærere sa at de trengte det. 21 prosent mente at det var behov for videreutdanning og faglig fordypning i matematikk og naturfag.
Les også: Kommunene betaler best til nyutdannede ingeniører
Skoler mangler utstyr
Mangel på utstyr er den viktigste årsaken til at enkelte barne- og ungdomsskoler opplever å ikke kunne gjennomføre de naturfagseksperimentene de ønsker fastslår undersøkelsen. 70 prosent svarte at de mangler utstyr, og 25 prosent mente at de ikke hadde gode nok lokaler.
Doris Jorde mener at det ikke trengs mye utstyr for å gjennomføre spennende eksperimenter i naturfag.
– Mange skoler har små budsjetter og man prøver å gjøre ting så enkelt som mulig. Det som kan være litt kostnadskrevende er magneter og noe utstyr til elektrisitetslære. Men når det gjelder resten av temaene som gjennomgås i naturfag, kan man være kreative og bruke naturen, steinsamlinger, kroppen og planter, sier Jorde.
Jorde trekker frem et treårig forskningsprosjekt - "Forskerføtter og leserøtter" - som settes ut i praksis fra høsten av. Sammen skal lærere og forskere utvikle og implementere undervisningsaktiviteter i naturfag for alle trinn.
– Prosjektet intergrerer forskerspireaktiviteter med grunnleggende ferdigheter, og gjør naturfag til en læringsarena for lesing og skriving.
Les også: - Dårlig utstyr gir dårligere utdanning
Plantet i en glassflaske
Kåre Kristiansen er lærer ved Neverdal ungdomsskole og veileder på et prosjekt som vant prisen NysgjerrigPer.
– I år har vi brukt en del tid til å plante en plante i en glassflaske. Første forsøket gikk galt, men nå er vi i gang med nye planter og småkryp i lukket glassbeholder. Det er spennende å følge med, og elevene sitter ofte og ser etter mark og smådyr.
Kristiansen sier at de ikke mangler utstyr til å gjennomføre naturfagundervisningen.
– Ofte trenger vi nytt utstyr ti Nysgjerrigper,og det blir løst gjennom søknad til Nysgjerrigperfondet, skolens egne midler eller litt sponsing fra lokale bedrifter.
Les også:
Disse kvalitetene leter hodejegerne etter
– Lønn er ikke viktig
