Fra 76 prosjektforslag til bevilgning til tre topprosjekter. Det er resultatet i Forskningsrådets nye IKT-Fyrtårnsatsing.
Til sammen får de tre prosjektene 168 millioner kroner. Dette er en ny måte å bringe sammen aktører på og å sikre at vi har de aller beste med på forskning og innovasjon for helse og velferd gjennom ambisiøse og langsiktige prosjekter.
Her får ikke forskerne råde grunnen alene. De skal samarbeide bredt innen et konsortium som er bygget opp rundt prosjektet og som samler både forskningsinstitusjoner, offentlig sektor, bedrifter og andre aktører rundt store samfunnsutfordringer.
– Da vi inviterte til Fyrtårn-satsingen i fjor, hadde vi bestemt oss for å begynne med behov samfunnet står overfor innen helse og velferd, og der IKT og digitalisering kan gjøre en vesentlig forskjell. Vi ønsket at miljøene skulle bruke tid på å bygge brede konsortier som tok fatt i de store oppgavene og som bygget bro mellom aktører.
Divisjonsdirektør for innovasjon, Anne Kjersti Fahlvik, mener Forskningsrådet har valgt ut tre svært gode IKT-tunge prosjekter innenfor persontilpasset medisin, kreftforskning og mental helse.
Prosjektene står på skuldrene til arbeidet i sterke miljøer og nyttiggjør seg forskningsinfrastruktur som er etablert de senere årene, sier hun. Og ikke minst så er prosjektene fremtidsrettet i innretting og ambisjoner.
– Selv om det bare er tre prosjekter, så representerer de, og alle aktørene som er med i konsortiene, et stort spenn som vil komme pasienter, bedrifter og helsevesenet til nytte, sier Fahlvik.
- Nå er fysikere blitt hjerneforskere: Modellerer hjernen som en elektrokjemisk maskin
Internettbasert behandling innen psykiatrien
Internettbasert behandling innen psykisk helse-prosjektet Intromat er rettet mot psykiske lidelser og springer ut fra forskning på internettbehandling knyttet til eMeistring ved Haukeland Universitetssykehus.
Erfaring fra både Norge og i Europa tyder på at man kan behandle mellom tre og fire ganger så mange pasienter når man tar i bruk nettbasert teknologi som et supplement til den tradisjonelle ansikt til ansikt terapien.
– Vi har fått 48 millioner kroner over seks år. For de midlene skal vi utvikle fem ulike behandlingsløp. De skal være så generiske som mulig slik at vi kan benytte rammeverket videre når vi skal utvikle nye behandlinger i fremtiden.
Ved internettbehandling får pasienten etter et første møte med en terapeut tilgang til en sikker nettjeneste hvor de kan få innsikt i sin egen situasjon, svare på spørsmål og kunne kommunisere med terapeuten.
Systemet vil tilpasse seg den enkelte pasient og vil ta i bruk sensorbasert teknologi slik som den vi finner i smarttelefoner og smartklokken. Med et adaptivt system kan vi gi individuell tilbakemelding basert på sensorene pasienten har med seg eller på seg, sier prosjektleder Tine Nordgreen.
Hun jobber som psykologspesialist ved Haukeland Universitetssykehus og som 1. amanuensis ved UiB.
Prosjektet skal utvikle internettbasert terapi for depresjoner, angst, søvnproblemer, bipolare lidelser psykiske problemer som er oppstått etter somatiske inngrep.
I løpet av prosjektperioden vil systemene som utvikles generere en masse verdifulle data og et av målene vil være å bruke dem best mulig til å videreutvikle systemet.
Den silisiumbaserte patologen
DoMore skal øke produktiviteten og treffsikkerheten innen patologi ved å flytte deler av fagfeltet over i datamaskinen.
– I dag er det stor mangel på patologer. Det passer dårlig når vi trenger svar på langt flere prøver enn før. Det viser seg at kreftsvulster har stor genetisk variasjon innen den samme svulsten.
– En biopsi av en svulst viser bare en promille av svulsten, og den viser nesten aldri den mest aggressive delen av den. Men skulle vi tatt langt flere prøver ville vi overbelastet systemet slik det er i dag; sier prosjektleder i DoMore, Håvard Danielsen.
Han er professor i informatikk ved Universitetet i Oslo og professor i medisin ved University of Oxford i England.
Prosjektet han leder har fått 60 millioner kroner. Sammen med partnerne skal det brukes 120 millioner kroner for å automatisere patologien.
I stedet for å overbelaste patologene skal prosjektet utvikle teknologi for å assistere dem. De vil ta seg av de biologiske prøvene med alt fra automatisert skanning til tolkning av resultatet og presentere det for fagfolkene.
– Ingen mennesker er ufeilbarlige. Heller ikke patologer. Hvis fem patologer vurderer en prøve får vi i snitt 60 prosent samstemmighet. Det er for alt stor grad av subjektivitet.
– Et annet mål for DoMore er derfor å gjøre prøvebehandlingen og tolkningen mer objektiv. Det vil vi kunne oppnå med moderne datateknologi og det vi kaller deep learning som kan se etter og vurdere en mengde prognostiske markører i svulstene, sier han.
I følge Danielsen har teknologien de vil utnytte røtter som går 15 år tilbake i tid. Men med moderne datateknologi er tiden inne for å realisere verktøy som kan gi store nytteeffekter.
DoMore har laget en omfattende modell av en ondartet svulst i 3D. Denne kan utforskes ved å følge denne lenken.
BigMed
Med 60 millioner kroner fra Forskningsrådet, og et samlet budsjett på 130 millioner kroner over fire år, er BigMed det største av de tre prosjektene.
Prosjektet har to hovedmål. Det skal ta i bruk den digitale informasjonen som allerede ligger i sykehusenes datasentre for å utnytte verdien til terapeutiske formål. I tillegg skal det etableres systemer for å bruke pasientdata samtidig som anonymitet og pasientsikkerhet ivaretas.
– I dag henter vi ut opplysninger om den enkelte pasient når den trengs i forbindelse med behandling, enten det er fra journalen, medisinske bilder, genetiske data eller labdata.
– Dette er statiske ressurser som vi kan utnytte bedre. Prosjektet vi nå etablerer skal hente ut informasjonen som ligger i de elektroniske pasientjournalsystemene og laboratoriedata systemene.
– Vi vil utnytte og bygge ny teknologi som anvende all informasjonen som ligger i pasientjournaler, i sykehusets datasystemer og genetiske pasientdata som et kunnskapsreservoar som kan gi beslutningsstøtte til pasientbehandlingen og danne grunnlag for presisjonsmedisin.
– I tillegg til å bygge på lagrede pasientdata skal systemet også oppdateres med ny forskningsinformasjon fra hele verden. Dette blir et helt nytt beslutningsstøtteverktøy i sykehus og et kraftig verktøy for klinisk forskning, sier Erik Fosse, professor i medisin ved Universitetet i Oslo og leder for Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet.
Det er han som står som søker og som skal lede BigMed-prosjektet.
Fire pasientgrupper
BigMed-prosjektet vil konsentrere seg om fire ulike pasientgrupper. De vil se på pasienter med to typer kreft.
De med tykktarmkreft med spredning og på de med lungekreft, for disse pasientgruppene vil systemet utnytte data fra tumorgenomikk og pasientens egne genetiske data sammen med kliniske data til å foreslå presise individualiserte pasientforløp.
De vil også se på to typer medfødte sykdomstilstander. De som får plutselig hjertedød og de som har arvelige genetiske tilstander.
– I tillegg skal vi samarbeide med Forsvaret for å bruke teknologien til å identifisere soldater som har pådratt seg frostskader, sier Fosse.
- Nå starter jakten: Har funnet en mal for å identifisere genene som gjør oss syke
Bredt samarbeid
Prosjektet skal utnytte kompetansen vi har her i landet til å lese ustrukturerte data. Både informatikerne ved UiO og NTNU skal være med på dette.
De store selskapene som utvikler medisinsk programvare som DIPS og Sykehuspartner er også med i prosjektet. Det er også IBM som sammen med amerikanske sykehus har utviklet slik teknologi.
– Dette er nok et av de større medisinske prosjektet IBM har vært med i. Deres Watson-teknologi brukes i dag i flere lignende prosjekt, men Watson-teknologien kan ikke uten videre overføres til Norge.
– Vi har spesielle krav til sikkerhet som vi må ta hensyn til, denne teknologien må derfor tilpasses og integreres i norske systemer, sier Fosse.
Prosjektet blir viktig for å etablere ny forståelse for personsikkerhet innen medisin. Derfor er juridisk fakultet ved UiO og Veritas med som partnere og pasientforeninger som Kreftforeningen LHL og Foreningen for hjertesyke barn med i prosjektet.
– Dette er kjerneproblemstillinger vi må løse for å utnytte moderne IT til å forbedre pasienttilbudet. Det vi forplikter oss til i prosjektet er at vi skal kjøre kliniske tester innen de pasientgruppene vi skal jobbe med. Dette skal bli til bedre terapi, ikke en vitenskapelig rapport, understreker Fosse.
