Lave ingeniørlønninger i Romania og tilsynelatende stor ingeniørmangel i Norge gjør den norske olje- og gassindustrien attraktiv for rumenske ingeniører.
Eures, samarbeidsnettverket mellom arbeidsformidlingene i alle EU- og EØS-land, har satt i gang aktiviteter for å formidle rumenske ingeniører til det de kaller en blomstrende olje- og gassnæring i Norge.
Høsten 2012 holdt Eures det aller første rekrutteringseventet i Romania for formidling av ingeniører til den norske olje- og gass-sektoren. I forkant av treffet meldte hele 500 rumenske ingeniører sin interesse. Etter at de langvarige rekrutteringsprosessene er over, var det klart at svært få av dem fikk napp.
Les også: 3000 søkere har fått tilbud om plass på et siving-studium. Men det er bare planlagt 1900 plasser
Nåløye
– Fra rundt 500 CV'er plukket jeg ut 120 stykker på bakgrunn av kvalifikasjoner og erfaring. Deretter sendte jeg CV'ene til to aktuelle arbeidsgivere. Disse plukket ut 51 ingeniører til intervjurunder på treffet, sier Elena Tane, Eures-rådgiver i Romania.
Tre norske ingeniørselskaper deltok på arrangementet i den rumenske byen Ploiesti. Men av Dfind Engineering, Slitasjeteknikk AS og Aker Solutions var det bare sistnevnte som rekrutterte ingeniører fra eventet.
– Vi rekrutterte seks ingeniører til Aker Solutions, sier Elena Tane, Eures-rådgiver i Romania til Teknisk Ukeblad.
Språk bremser
Rådgivnings og rekrutteringsselskapet Dfind Engineering hadde en omfattende prosess i kjølvannet av rekrutteringseventet i Ploiesti og vurderte ulike søkere til ulike arbeidsgivere.
– Vi traff mange gode kandidater, og flere av dem holdt et høyt faglig nivå. Men til syvende og sist ble det ingen ansettelser. På det tidspunktet ville kundene våre ha ingeniører som kunne norsk, forteller Malin Simu, rekrutteringsansvarlig i Dfind Engineering.
Norge er ifølge Simu et svært attraktivt land for utenlandske ingeniører akkurat nå, men det det varierer hvilke kriterier som avgjør hvorvidt de lykkes i å få jobb. Arbeidserfaring og formell kompetanse har betydning, men også andre, mer uformelle faktorer kan påvirke.
– Olje- og gassindustrien er et internasjonalt miljø hvor arbeidspråket er engelsk. Samtidig opplever vi at mange arbeidsgivere vil at ansatte skal lære norsk, ikke minst til bruk i sosiale sammenhenger, forteller Simu.
Knut Bjørklund, daglig leder i Slitasjeteknikk AS, valgte i stedet å ansette en ingeniør fra Polen.
– Vi fant en polsk ingeniør som allerede var bosatt i Norge og som kunne delvis norsk. Det var en fordel, sier Bjørklund.
Les også: Slik blir du mer produktiv på jobb
Vil ikke kommentere
Manglende norskkunnskaper var imidlertid ingen ulempe for Aker Solutions, som ansatte de seks rumenske ingeniørene fra rekrutteringseventet i Ploiesti. Bare på hovedkontoret i Oslo jobber 100 ulike nasjonaliteter som bruker engelsk som forretningsspråk.
Aker Solutions vil overfor Teknisk Ukeblad ikke kommentere erfaringene med rekruttering av rumenske ingeniører. Årsaken er at selskapet ikke får vite vinkling på saken og se hele artikkelen før de tar stilling til om de vil siteres.
Morten Klementsen, administrerende direktør i Bravo bemanning, har imidlertid lang erfaring med å rekruttere rumenske ingeniører til Norge.
– Jeg har rekruttert rundt 100 rumenske ingeniører til Norge i løpet av de siste ti årene, og er jevnlig i Romania. Mange av ingeniørene har gått på veldig lave lønninger i utlandet, og risikerer å få det i Norge også. Samtidig er mange veldig glade for å få komme til Norge og jobbe, sier Klementsen, som er opptatt av sosial dumping og at ingeniørene får et adekvat lønnsnivå når de kommer til Norge.
– Rumenske ingeniører som søker jobb i Norge har gjerne jobbet lengre tid i USA og Canada, og ønsker seg nå til Europa. Disse er høyt kvalifiserte ingeniører, supplerer Klementsen.
Les også: Dette gjør vi i skjul mens vi er på kontoret
Dokumentforfalskning
Han advarer imidlertid om høy risiko for norske arbeidsgivere for å bli utsatt for dokumentforfalskning, og råder norske aktører om å ikke ta for lett på rekrutteringsprosessen.
– Det er svært viktig kontrollere ekteheten av vitnemål og annen dokumentasjon når man rekrutterer fra utlandet. Man regner med feil i 50 prosent av CV-ene man får tilsendt, uansett hvilket land det gjelder. Jeg har dessverre selv opplevd å motta falske dokumenter fra Polen og Romania. Dette er lettere å avsløre dersom man rekrutterer gjennom Eures, fordi man enklere kan gå inn og screene kandidatene og deres dokumenter som ligger i Eures' database, forteller Klementsen.
Selv er Klementsen svært skeptisk til å benytte private rekrutteringsbyrå i østeuropeiske land.
– Mange mener Eures fungerer for dårlig, men personlig har jeg stor sans for nettverket. Det er ikke bare bare å reise rundt i Øst-Europa og stole blindt på private rekrutteringsfirma. Jeg har selv opplevd å bli drapstruet gjennom kontakt med slike selskaper, sier Klementsen.
Les også: Hjelp, jeg har flere jobbtilbud. Hvilket skal jeg velge?
Mangler spesialister
Ifølge Elena Tane i Eurus er det i dag totalt 10 prosent arbeidsledighet blant rumenske ingeniører. Det er størst ledighet blant ingeniører innen petrokjemi, kjemisk industri, gruvedrift, metallindustri, riggoperasjoner, oljeutvinning, elkraft og mekanisk industri.
I øyeblikket studerer 140.000 studenter ingeniørfag i landet, og studiestedene samarbeider i stadig større grad med selskapene for å få rekruttert de ingeniørene de ønsker.
Men selv med ti prosents arbeidsledighet klarer ikke rumenske ingeniørbedrifter nødvendigvis å rekruttere akkurat de ingeniørene de har behov for. Årsaken er det lave lønnsnivået i landet.
– Ferdig utdannede ingeniører søker seg heller til utlandet, eller så velger de ofte å bytte yrke, sier Tane til Teknisk Ukeblad, og utdyper:
– De søker seg gjerne ut av landet for å få faglig utvikling, lære språk og få profesjonell erfaring. Og ikke minst for å få bedre lønn.
Les også:
Dobbelt så mange realister som sivilingeniører er arbeidsledige
Nyutdannede sivilingeniører tjener best av alle med mastergrad
