De mest utsatte områdene ligger i Trøndelag og på det sentrale Østlandet. Ifølge NVE bor det cirka 60.000 mennesker i de 1.800 kvikkleiresonene som er kartlagt til nå.
Regulert
Nybygging og andre større inngrep i disse sonene er i dag underlagt sterk regulering, opplyser seksjonssjef Steinar Schanche i NVE til Nationen.
– Utbygger må dokumentere at forekomster av kvikkleire er kartlagt og gjøre rede for stabiliserende tiltak, sier han.
Ikke sammenheng
Den aktuelle kommunen godkjenner deretter utbyggerens planer. Ifølge Schanche blir da begge parter ansvarlige for at arbeidet blir gjort på en tilfredsstillende måte.
– Det er ikke påvist direkte sammenheng mellom økt vannføring og kvikkleireskred, sier Schanche.
Menneskelig
Derimot er det ofte menneskelig aktivitet som utløser kvikkleireskred. Schanche maner til økt aktsomhet. Han håper at den pågående kartleggingen i regi av Norges geologiske undersøkelse (NGU) kan bidra til det.
Det stilles ingen krav ved mindre inngrep, men i samarbeid med Norges geotekniske institutt (NGI) har NVE utarbeidet en veiledning for små tiltak i kvikkleiresoner.
– Selv små tiltak som medfører graving eller utfylling av masser kan utløse skred, dersom det ikke stabiliseres på riktig måte, sier Schanche.
Dersom det gjøres på rett måte, øker ikke faren for skred, legger han til.
Les også: – Kvikkleire må avdramatiseres
