Da energiminister Ola Borten Moe og hans svenske kollega Maud Olofsson undertegnet avtalen om et felles elsertifikatmarked i Stockholm i går, ga de uttrykk for at investeringene i elsertifikatmarkedet kan komme til å fordele seg omtrent likt mellom de to landene.
Les også: Sertifikatavtale med forbehold
Støtte for sitt syn kan de finne i analyser fra den svenske Energimyndigheten og fra uttalelser fra Norges vassdrags- og energidirektorat.
Kun 6 TWh
Det er markedet som bestemmer hvor investeringene vil havne. Men Nena tror at fordelingen mellom landene blir svært skjev, melder bransjemediet Montel.
Om lag 20 av de 26,4 terawattimene elsertifikatmarkedet skal utløse mellom 2012 og 2020, vil ifølge analyseselskapet komme i Norge. Det vil først og fremst komme som småkraft og vindkraft. Kun drøye 6 TWh vil komme i Sverige, i form av biokraft vindkraft.
Nena-analytiker Marius Holm Rennesund påpeker at Norge har bedre forhold for småkraftutbyggere, og at det blåser mer her.
Les også: Sementindustrien slipper sertifikatplikt
Stort potensial
Nena har sett på investeringsmulighetene i hvert enkelt prisområde, og lagt Statnetts nettutviklingsplan og den felles nettutviklingsplanen til Statnett og Svenska Kraftnät til grunn.
– Hvis investeringene gjøres på riktig måte, kan man presse inn mye ny kraft i Norge, sier Rennesund til Montel.
Han viser også til at NVE har varslet at prosjekter i Midt-Norge vil flyttes fram i konsesjonskøen på grunn av den anstrengte kraftsituasjonen i landsdelen.
Les også: Fornybarforhandlingene ble ikke ferdig likevel
Prisøkning
Nena venter også en oppgang i sertifikatprisene til et nivå som er vesentlig høyere enn dagens. Prisen må ifølge Rennesund bli så høy at landbasert vindkraft blir lønnsomt.
Sertifkatprisene har falt fra 235 svenske kroner per MWh ved årsskiftet og ligger nå på 166 kroner i dag i spotmarkedet.
