Nærmere 8000 innen ingeniør- og ikt-fag er arbeidsledige, ifølge de siste tallene fra Nav.
Samtidig viser en undersøkelse Nito har gjennomført at 34 prosent av norske ingeniørbedrifter mangler kvalifisert arbeidskraft. I tillegg svarer 40 prosent av dem igjen at det største problemet er å finne ingeniører med riktig fagkombinasjon.
Spesielt høyt er dette hos norske kommuner. Halvparten av dem har fremdeles vanskeligheter med å rekruttere ingeniører.
Dette paradokset ønsker Nito gjøre noe med. Nå skal de kartlegge hva som skal til for å tette gapet.
- Mangler 500 ingeniører: Nå ser svensk bilindustri mot Stavanger
Ingeniøromstilling
Kompetansegapsprosjektet er navnet på innsatsen Nito i månedsskiftet setter i gang i Rogaland. Målet er at de ledige ingeniørene skal omstilles, slik at de matcher de ledige ingeniørarbeidsplassene.
Første skritt på veien er å kartlegge hva slags kompetanse arbeidsgiverne mangler, som de ledige ingeniørene ikke har.
Deretter må de finne ut hvordan ingeniørene best kan tilegne seg denne kompetansen.
– For å ta et konkret eksempel. Si at du har en arbeidsledig piping-ingeniør. Hva skal til for at han kan jobbe med vann og avløp i en kommune? Han vil trenge et sertifikat, og vil ikke være en aktuell søker før han har dette. Slike problemstillinger er det vi skal kartlegge, forklarer Dag Rune Brekke, avdelingsleder i Nito Rogaland, til Teknisk Ukeblad.
- Hoppet på regjeringens krisepakke: Nå skal ingeniørene bli mattelærere
Medlemmer tok initiativet
Prosjektet startet som et initiativ fra en gruppe arbeidsledige Nito-medlemmer, som i møte med arbeidsgivere ble møtt med at de ikke hadde riktig kompetanse.
Noen av dem fattet interesse for dette, og tok for seg stillingskrav i jobbutlysninger som de sammenlignet med egen kompetanse.
Det dannet grunnlaget for prosjektet som nå er tatt videre av ledelsen i Nito, og som blir et samarbeid mellom fagforeningen, NHO, Universitetet i Stavanger og Nav.
NHO vil kartlegge behovet hos sine medlemmer, mens Nito vil bruke grunnlagsdata i sin medlemsstatistikk. Universitetet i Stavanger stiller med prosjektleder, i tillegg til at det kan bli aktuelt med kursing av ingeniører etter at kartleggingen er ferdig.
– Det vi håper at vil komme ut av prosjektet er at vi får grupper med ingeniører og teknologer som får justert kompetansen sin, slik at de er kvalifisert til å jobbe i en annen sektor. Dette er folk med høy kompetanse, og vi kan ikke la dem gå på dagpenger uten å gjøre noe, påpeker Brekke.
- Ble fratatt dagpengene på grunn av studier: Nå kan han juble for regelendring
– VI kan ikke sitte på gjerdet og vente
Prosjektet er et forsøk som i første omgang skal vare i fire måneder og være begrenset til Rogaland.
Deretter er det mulig at det tas videre også andre steder i landet.
– Det viktige her er at vi tar tak i problemstillingen. Vi kan ikke sitte på gjerdet og vente. Ingeniører er dessuten høyt lønnede, og de fleste mottar maksimal utbetaling for dagpenger. Da kan det være verdt å investere litt for å få ingeniørene ut i jobb igjen, poengterer Brekke.
Han understreker at det dermed er viktig at det tilrettelegges for gi arbeidsledige en reell mulighet til å ta den ønskede utdanningen raskest mulig.
Dagpenge-problematikk
Et av de store temaene i forbindelse med den sterkt økende ledigheten blant høyt utdannede har vært nettopp kompetanseheving.
For mange høyt utdannede innebærer dette kurs og fag som gir studiepoeng, noe som i de fleste tilfeller ikke er forenlig med mottak av dagpenger.
– Vi må se disse tingene i sammenheng, for å løse den floken vi har, sier Brekke.
Teknisk Ukeblad har blant annet skrevet om en arbeidsledig sivilingeniør som ble fratatt dagpengene på grunn av fire dager med studier.
Den siste måneden har det kommet flere regelendringer for å bedre situasjonen, blant annet kan arbeidsledige nå ha inntil ti dagers undervisning på dagtid per semester, uten at dagpengene faller bort.
Likevel er det mange enkeltfag som fremdeles ikke vil være mulig å kombinere med dagpenger, fordi de i hovedsak foregår på dagtid.
