Utbyttefesten i kraftselskapene er ikke bærekraftig. Det slår interesseorganisasjonen for kraftnæringa, Energi Norge, fast etter en gjennomgang av årlig utbytte og investeringsplaner i norske kraftselskaper.
– Å være eier i et kraftselskap blir annerledes i årene framover. Man har høstet i mange år, men nå er det på tide å så. Når vi nå går inn i en investeringsfase, vil det bli mye mindre rom for overskudd i årene framover, sier direktør Oluf Ulseth i Energi Norge til NTB.
Mer enn overskuddet
I en rapport som Thema Consulting Group har laget for Energi Norge går det fram at de 60 største kraftselskapene har tatt ut 16,7 milliarder kroner i utbytte de siste to årene.
Dette utgjør 90 prosent av overskuddene. Minst 16 av selskapene har tatt et utbytte som er høyere enn 100 prosent av overskuddet.
– Utbyttenivået lar seg ikke forene med selskapenes planer og samfunnets forventninger om investeringer i årene fremover. Hvis utviklingen fortsetter, vil kraftselskapene risikere gradvis forvitring, sier Ulseth.
Les også: Statnett tar i bruk komposittmaster for første gang
Lavere pris
De siste ti årene har ikke bare lønnsomheten vært høy. Kraftprisene har vært høyere enn det bransjen kan forvente framover, og investeringsnivået lavt.
Men de samme selskapene har lagt planer for nyinvesteringer i nett, forsyningssikkerhet og fornybare energikilder som samlet ligger på 200 milliarder kroner de neste ti årene.
Staten står for om lag 40 prosent av kraftproduksjonen i Norge, hovedsakelig gjennom sitt eierskap i Statkraft og Statnett.
Rundt 10 prosent av kraftproduksjonen er på private hender, mens rundt regnet halvparten av kraftproduksjoner kommer fra kommunale og/eller fylkeskommunalt eide selskaper.
Norsk Energi peker på at staten står i en helt annen stilling enn de øvrige offentlige eierne, som i liten grad har mulighet til å tilføre selskapene kapital.
Les også: Nettselskapene skal ikke lenger få sløse uten å tape penger
Nett og fornybart
– Holder du Statnett utenfor, står kraftselskapene foran 50-70 milliarder kroner i investeringer i strømnettet de kommende ti årene. Norge og Sverige har et felles sertifikatmarked for investeringer i fornybar energi. Hvis halvparten av investeringene kommer i Norge, beløper også de seg til et sted mellom 50 og 70 milliarder kroner, sier Ulseth.
Undersøkelsen viser at nær halvparten av de 60 største kraftselskapene har definert et minimumsnivå for årlig utbytte som i mange tilfeller er uavhengig av selskapets økonomiske resultat.
– Vår bekymring er at eierne i sum skal ta ut så mye utbytte at selskapene ikke er i stand til å investere. Vi tror det er viktig at eierne tar en ordentlig gjennomgang av hva de vil med eierskapet, og hvordan de skal møte kravene til investeringer, sier Oluf Ulseth til NTB.
Les også:
Dårlig strømkvalitet har kostet ham 360.000 kroner
Dagmar-rammet kraftselskap får stryk for manglende beredskap
