I lyngen blant furuleggene i Målselv kommune i Troms har det et års tid eksistert et rørsystem som kan se beskjedent ut, men som i virkeligheten er noe så stort som et viktig verktøy for verdensfreden.
Målestasjon for infralyd
Dette er den nyeste av seks målestasjoner her til lands som bidrar i et globalt nettverk med primæroppgave å oppdage eventuelle kjernefysiske prøvesprengninger.
Anlegget måler infralyd, altså lyd med så lave frekvenser at den ikke er hørbar, fra eksplosjoner og andre fenomener i atmosfæren.
Det er grunn til å markere den offisielle åpningen i dag litt skikkelig:
– Med denne stasjonen er ikke bare utbyggingen i Norge ferdig, dette er også den siste stasjonen i hele det europeiske nettverket. Det er jo litt artig, sier Anne Strømmen Lycke til Teknisk Ukeblad.
Hun er direktør for forskningsinstituttet Norsar, som utfører Norges tekniske forpliktelser når det gjelder kontroll av etterlevelse av den internasjonale traktaten om totalforbud mot kjernefysiske prøvesprengninger (Prøvestansavtalen).
Les også: Her prøveskyter Forsvaret det nye mobile luftvernet
Ørene i skogen
Det ubemannede anlegget ligger cirka fem kilometer nordøst for Bardufoss lufthavn.
Stasjonen består av ti mikrobarografer som hver er koblet til fire rosetter à 24 rør som fanger opp ørsmå, pulserende endringer i lufttrykket. Til sammen blir det altså 960 «ører», som Norsar selv liker å kalle dem.
Det er ikke tilfeldig at målepunktene befinner seg på en furumo. Skog og vegetasjon gir den beste vindstøydempingen for sensorene.
De ti målepunktene, som måler 20x20 meter, er dessuten innbyrdes plassert for å optimalisere følsomheten:
Fem av punktene ligger på en sirkel med en diameter på 1,5 kilometer, fire punkter konsentreres i sentrum av sirkelen og det siste målepunktet mellom sentrum og ytre sirkel.
Les også: Saabs viktigste radar skal lages i Halden
Gammel teknologi, ny anvendelse
Dataene sendes i sanntid til Norsars datasenter på Kjeller og senere til prøvestansavtaleorganisasjonen (Comprehensive Nuclear-Test-Ban Treaty Organization, CTBTO) i Wien i Østerrike.
Infralydstasjonen måler lyd mellom 0,002 og 40 Hz.
– Selv om selve infralydteknologien langt fra er ny, kan dataene som samles inn anvendes på nye måter til en rekke sivile formål. For eksempel til å studere de øvre atmosfærelagene som kan resultere i bedre langtidsværvarsling, sier Lycke.
Hun gir flere eksempler på registreringer infralydstasjonen alt har gjort. For eksempel en lastebil med 15 tonn sprengstoff som gikk i lufta i Drevja i Nordland, 400 kilometer unna, 17. desember i fjor.
Også den tragiske eksplosjonen på Geilo nylig ble registrert av Norsar som slik kan bidra til å kartlegge hendelsesforløpet.
Les også: Se hæren kjøre stridsvogn med Oculus Rift
Lydbølger og radioaktivitet
Anlegget i Bardufoss ble ferdigstilt i oktober i fjor og ble sertifisert av CTBTO i desember.
Med dette siste anlegget drifter Norsar til sammen seks målestasjoner i Norge som alle er knyttet til det såkalte International Monitoring System (IMS).
Dette globale nettverket består av 321 målestasjoner i 89 land.
I Norge er det seismiske stasjoner i nærheten av Hamar, Karasjok, Jan Mayen og Svalbard, i tillegg til en radionuklide-målestasjon på Svalbard, nærmere bestemt ved Kongsberg Satellite Services' anlegg på Platåberget ved Longyearbyen.
Hedmark-stasjonen er eldst, ferdigstilt i 1970, mens stasjonen i Karasjok ble ferdig i 1987.
En seismisk stasjon kan registrere eventuelle prøvesprengninger i jordskorpa og en infralydstasjon kan registrere sprengninger i atmosfæren.
Ellers i verden består IMS-nettverket også av noen hydroakustiske lyttesystemer.
Les også:
Forsvaret henter ut 100 beltevogner fra fjellet og gjør dem nye
Her er norske stormingeniørers nye framkomstmiddel
250 timer på sjøen ble for mye for de nederlandske NH90-helikoptrene
