Helsen til svært mange mennesker vil kunne bli påvirket, selv om myndighetene skulle konkludere med at nye utslipp fra biodiesel og fossil diesel utgjør kun en litt større helsemessig risiko enn de kjente helsefarene knyttet til vanlig dieseleksos.
Det mener professor Hans Krokan ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU.
– Personlig tror jeg ikke utslippene fra biodiesel i blanding med vanlig diesel er veldig mye farligere enn utslippene fra vanlig diesel. Men fordi de nye utslippene rammer alle som bor i Norge, Europa og i andre land, vil virkningen likevel kunne bli alvorlig. En økning på bare 3, 5 eller 10 prosent kan få store konsekvenser, sier Krokan.
Bakgrunn: – Biodrivstoff kan øke kreftfaren
Trondheim: Biodiesel gir kvalme sjåfører
90 nye tilfeller
Krokan illustrerer den økte helsefaren med et tenkt eksempel:
– Vi vet at vi får 3000 nye tilfeller av lungekreft hvert år. En økning på tre prosent større risiko vil føre til mange titalls ekstra tilfeller hvert år. Selv en liten risikoøkning vil bety store tall, sier Krokan, som presiserer at han ikke benytter kvalitetssikrede tall.
DNA-professoren er tidligere prisbelønt for banebrytende forskning på DNA, som tidligere har jobbet mye med kreftfremkallende stoffer og påvirkningen stoffene har på luftveiene.
Les også:
Ikke bare kreft
Krokan mener også at den nyoppdagede potensielle helserisikoen knyttet til biodiesel ikke bare knytter seg til økt risiko for å utvikle kreft.
– Dette dreier seg ikke bare om kreft, men også KOLS og andre tilstander.
Krokans kollega, førsteamanuensis Asbjørn Nilsen, har lenge forsket på hvilke helseskader som kan oppstå som følge av økt partikkelutslipp fra vanlig fossil diesel. Dersom Vestlandsforsknings funn viser seg å stemme, mener Nilsen at økt bruk av biodiesel kan forverre helseproblemene som allerede er knyttet til tradisjonelle dieselutslipp.
Folkehelseinstituttet: Folkehelseinstituttet: – Dette må forskes videre på
Astma, hjerte- og kar
– Det er en mulighet at flere vil få betennelsesavhengige luftveislidelser, som allergi, astma og andre lidelser, i tillegg til hjerte- og karsykdommer. Dette rammer ikke bare friske voksne, men barn, eldre og andre som fra før er utsatt. Men helseeffekter av biodiesel er et nytt, stort felt vi har begrenset oversikt over, og som må undersøkes nærmere, sier Nilsen.
Teknisk Ukeblad har i en rekke artikler den siste tiden beskrevet Vestlandsforsknings funn av potensielt helsefarlige nanopartikler som oppstår når biodiesel og fossil diesel blandes på tanken.
Selv om noe av problemet er at det eksisterer få studier som tar for seg biodrivstoff i kombinasjon med vanlig drivstoff, har professoren funnet fram til forskningsresultater fra Brasil som understøtter at diesel og biodiesel i blanding er mer giftig enn vanlig diesel.
Biodrivstoff kan gi helseskader: Sørensen krever svar
Betennelsestilstand
– I en brasiliansk undersøkelse viste forsøk med dyr at biodiesel iblandet fossil diesel kan påvirke hele organismen, som for eksempel hjertefunksjon, og føre til en betennelsestilstand i hele kroppen. Dette og annen forskning viser at det ikke er tvil om at forbrenningsprodukter fra biodiesel kan ha en del uventede virkninger på organismen, sier professoren.
Nilsen viser til en undersøkelse ved amerikanske National Institute for Occupational Safety and Health (NIOSH), som trekker fram at partikkelmengden varierer med ulike typer biodrivstoff og ulikt kjøremønster. Andre undersøkelser viser at ulike motorer også har stor betydning.
Stortingspolitikere: Vil bremse satsing
Norge mer utsatt
Professor Krokan mener at folk som bor i kalde land, som Norge, kan være mer utsatt for potensielle helseplager fra de nye utslippene.
Årsaken er at kalde dieselmotorer produserer mer av de helseskadelige nanopartiklene.
Forsker Otto Andersen i Vestforsk mener bekymringen er begrunnet. Han viser til en finsk studie utført av forskere ved finske Tampere University of Technology og det finske motstykket til SINTEF, VTT, som understøtter bekymringen.
– Studien viser at det er fem til ti ganger større mengde nanopartikler fra biodiesel enn fra vanlig diesel, trolig på grunn av ufullstendig forbrenning. Forbrenningen blir enda dårligere i kaldt vær, derfor er problemet mer utbredt her og i andre kalde land, enn i land med varmere klima, sier Andersen.
Kaldstart av dieselmotorer og korte kjøreturer bidrar dermed til å forverre utslippene av nanopartikler.
– Når vi vet at svært mange kjøreturer er over i løpet av 15-20 minutter, sier det seg selv at det er mye kjøring på kalde motorer, sier Andersen.
