Japanske myndigheter brukte torsdag helikoptre for å slippe vann ned på atomkraftverket. Formålet med operasjonen er å holde reaktorenes brenselstaver under vann for å forhindre overoppheting og utslipp av radioaktiv stråling.
Samtidig arbeides det på spreng for å få gjenopprettet strømforbindelsen til atomkraftverket, slik at kjølesystemene som ble slått ut av jordskjelvet og den påfølgende tsunamien i forrige uke, kan startes opp igjen.
Ifølge leder Gregory Jaczko i USAs atomsikkerhetskommisjon er det grunn til å tro at strålingen er «ekstremt høy» ved reaktorene i atomkraftverket.
– Det vil være svært vanskelig for krisearbeidere å komme nær reaktoren. Strålingsdosene de ville få, vil potensielt være dødelige på svært kort tid, sa han onsdag.
Les også:
Frykter skjev risikovurdering
Samtidig advarer eksperter mot å overdrive faren. Frykt for radioaktiv stråling står i fare for å overskygge mer akutte helsefarer etter jordskjelvkatastrofen i Japan, mener Richard Wakeford ved University of Manchester. Ifølge ham bør førsteprioritet være å sikre rent drikkevann og fungerende kloakksystemer.
– Folk blir så bekymret for det som for øyeblikket er nokså lave strålingsverdier for allmennhetens del, men det som virkelig er problemet, er å håndtere følgene av jordskjelvet og tsunamien, sier Wakeford.
Ifølge professor Nick Pidgeon ved Cardiff University er det flere grunner til at frykten for radioaktiv stråling forsterkes: Den er usynlig, den er snikende, dens virkninger kan være vanskelige å isolere og kan vedvare i flere tiår, og den kan føre til kreft, en sykdom som i seg selv skaper stor frykt.
– Sett alt dette sammen, og det er en nærmest den verst tenkelige kombinasjon av fryktfaktorer, sier han.
Les også:
Alvorlig stressfaktor
Forskning har tidligere vist at den psykologiske virkningen av frykt for radioaktiv stråling har vært betydelig etter atomulykker. En undersøkelse som ble gjennomført av FN om Tsjernobyl-ulykken, viste for eksempel at mennesker som var utsatt for forurensning fra Tsjernobyl, hadde et engstelsesnivå som lå dobbelt så høyt som nivået til mennesker som ikke var påvirket av ulykken.
– Erfaring fra tidligere atomulykker viser at stress og panikk forårsaket av disse hendelsene kan være like alvorlig som eller verre enn den direkte strålingstrusselen, sier professor Jim Smith ved Portsmouth University.
Han påpeker at risikoen for å dø av kreft i løpet av livet, kun har økt med 1 prosent for mennesker som arbeidet i Tsjernobyl etter atomulykken i 1986.
Les også: Stråling stopper helikoptre
Lokal risiko
Da reaktor nummer fire eksploderte ved atomkraftverket i Tsjernobyl, ble store mengder radioaktivitet slynget opp i atmosfæren. Men faren for at noe slikt skal skje i Fukushima, svinner ifølge eksperter med tida.
En radioaktiv sky kan i verste fall lekke ut fra atomkraftverket, men skyen vil ikke trolig ikke nå like høyt opp i atmosfæren som det radioaktive utslippet fra Tsjernobyl, mener Jan Beranek i Greenpeace.
– Det er gode nyheter for verden, men dårlige nyheter for Japan, sier han.
Både han og andre eksperter frykter at området rundt atomkraftverket kan bli ubeboelig som følge av høy radioaktiv stråling.
Ifølge Didier Champion i Frankrikes atomsikkerhetsinstitutt vil radioaktiviteten trolig konsentreres i en sone på 10–20 kilometer.
IAEA: IAEA: Japan bekymret for brukte brenselstaver
Radioaktive stoffer
Forurensning fra Fukushima Daiichi-kraftverket vil først og fremst skyldes de radioaktive stoffene jod-131 og cesium-137.
Jod-131 har en halveringstid på bare åtte dager og vil dermed brytes ned fullstendig i løpet av noen måneder. Cesium-137 har derimot en halveringstid på 30 år og kan dermed forårsake langvarig forurensning.
De to stoffene er begge kreftframkallende, både om man utsettes for dem direkte gjennom luft eller vann eller indirekte gjennom matvarer.
Les også:
INNSIKT: Slik oppstår nedsmelting
