PISA-undersøkelsen (Programme for International Student Assessment) har vært gjenstand for mye diskusjon og debatt i Norge det siste tiåret.
Dårligere?
Kunnskapspilen har tilsynelatende pekt nedover både i lesing, matte og naturfag helt fra oppstarten i år 2000, og det har ført til store vyer om forbedring både hos politikere og i en rekke mediespalter.
Årets undersøkelse offentliggjøres førstkommende tirsdag, og i den anledning inviterte Utdanningsforbundet i dag til frokostmøte om PISA.
– Undersøkelsen har ikke rot i landenes læreplaner, og derfor er for eksempel naturfag langt mer enn det vi vanligvis kaller naturfag i Norge. Det inkluderer for eksempel en god del fra kroppsøving, og handler også om blant annet helse og mat. Og prøven tester ikke elevenes faktakunnskap, men hvordan de aktivt kan bruke sin kunnskap til å forstå, vurdere og analysere ulike problemstillinger, sa prosjektleder for PISA-undersøkelsen i Norge, Marit Kjærnsli.
Les også: – Nesten bare guttene som blir eksperter
Lesefokus
Hun og kollega Astrid Roe ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo ville ikke avsløre noe om årets resultater, men påpekte at media og andre må være forsiktige når de sammenlikner resultatene fra ulike år med PISA.
– Hver utgave av undersøkelsen har ulikt hovedfokus, og i år er det lesing. Derfor bør endringer måles fra sist gang lesing var hovedfokus, og det var i år 2000, sa Kjærnsli.
Realfagsnestor Svein Sjøberg: Avviser at elevene er dårligere i realfag
Mange deler
Politisk rådgiver Roar Grøttvik i Utdanningsforbundet understreket at hele undersøkelsen består av fem store deler, og at resultatene bare er én del.
– Om vi kaller resultatene del én, så handler del to om elevbakgrunn og ulikheter, del tre om de ulike elevenes læringsstrategier, del fire om ressurser, politikk og praksis og den siste delen om trender og utvikling i resultatene. 500 poeng betyr heller ikke det samme fra gang til gang, ettersom PISA-undersøkelsen stadig omfatter nye land, og det påvirker gjennomsnittet. Derfor er det viktig å holde tunga veldig rett i munnen, og sammenlikne med de samme landene fra gang til gang.
Må se helheten
Han viste også til at Norge har svært små forskjeller mellom de enkelte skolene, men store forskjeller innad på hver skole.
– Oslo-skolenes forskjeller gjelder derfor ikke for resten av landet, men er unntaket snarere enn regelen. Det er uheldig når media ikke ser helheten, og det svekker grunnlaget for seriøs diskusjon, sa Grøttvik.
