Da arrestasjonen av Lommemannen ble kjent sa flere politiledere at kommunikasjonen mellom de ulike enhetene og politidistriktene har vært for dårlig.
Det de ikke fortalte, var at mange av datasystemene til politiet ikke kommuniserer med hverandre. Dette problemet har vært kjent internt i politiet lenge:
21. februar 2005 skrev Politiforum om datarot i politiet. Når etterforskere skulle finne opplysninger om mistenkte, måtte de åpne åtte til ti forskjellige databaser for å få svar. Dette har også rammet etterforskningen av Lommemannsaken, og får nå etterspill på høyt plan.
Mandag stilte stortingspolitiker Hans Olav Syversen (KrF) et skriftlig spørsmål til justisminister Knut Storberget (Ap). Han etterspør nå konkrete tiltak for å bedre samhandling og informasjonsflyt i politiet.
Les også:
Ny IT-plattform på gang
Dagens IT-plattformer i politiet er opptil 20 år gamle. Det finnes over 100 separate systemer, opplyser avdelingsleder Bjørn Fjeldstad i Politiets data- og materielltjeneste.
Datamengden i justissektoren er et problem. Flere hundre millioner dokumenter og registre ligger nå spredt på mer enn 500 servere. Den årlige multimedieproduksjon er på 1,5-2 terabyte lyd, 4-5 terabyte video og 150-200 gigabyte bilder krever også sitt.
– Det har alltid vært et tilbakevendende problem i politiet at etterforskerne må inn i flere forskjellige registre for å svare på enkle spørsmål om mistenkte. Politiet tenker ofte ikke på en sak ikke kan ha forgreininger til andre distrikt. Det for vanskelig å finne fram i informasjonsmylderet, sier privatetterforsker John Chr. Grøttum. Han har tidligere jobbet i Kripos, og vært en av Norges fremste drapsetterforskere.
Vil ta mange år
Mandag ble SiriusIT og TietoEnator tildelt kontrakten for å forsyne politiet og resten av justissektoren med et felles datahåndteringssystem, et såkalt content management. Sentralt står EMCDocumentum, som allerede benyttes av politi i flere land, og søkeverktøy fra nylig oppkjøpte Fast.
I følge sjef for IT-seksjonen i Politidirektoratet, Geir Smith-Meyer Johannessen, vil innføringen ta mange år.
– Vi snakker i hvert fall om et fem års perspektiv før systemet er fullt operativt, sier han.
Trege
Privat næringsliv bruker allerede lignende datasystemer.
– Det er synd at politiet alltid er så treg på innføringen av nye dataverktøy. Noe av forklaringen kan være at reformmotstanden er så stor i politiet, sier John Chr. Grøttum.
– Det nye systemet vil kunne gi politiet et kjempepotensial som ikke utnyttes. Jeg er ikke tvil om at Lommemannen kunne vært tatt tidligere dersom politiet hadde de rette verktøyene og lært seg å bruke dem, sier Thorbjørn Ellefsen, ny Norgessjef for RSA, som er EMCs sikkerhetsdivisjon. Ellefsen har tidligere jobbet mange år i politiet og IBAS som datakrimetterforsker.
Letter etterforskningen
Økokrim, Kripos og Overvåkningspolitiet (PST) skal kobles til det nye datasystemet, som vil omfatte løsninger for påvisning av økonomisk kriminalitet, web- og intranettportaler, kriminalregister, grensekontrollsystemer, foto/videoarkiv og overvåking av nettkriminalitet.
– Plattformen vil gi et intelligent og effektivt system for gjenfinning, deling og utveksling av informasjon, lover Thomas Heiskel i TietoEnator.
