Mandag skrev Teknisk Ukeblad om Loyd Arve Nornes, en ingeniør som leverte flere oppfinnelser til selskapet han var ansatt i, som selskapet valgte å overta og ta patent på. Til tross for høy markedverdi på oppfinnelsene, ble Nornes kun tilbudt 30.000 kroner i godtgjørelse.
Ifølge lovverket har han krav på en rimelig godtgjørelse, men hva som skal regnes som rimelig blir i enkelte saker et vepsebol.
Patentstyret ser en økning i denne typen konflikter mellom oppfinner og arbeidsgiver.
– Lottopreg
Arve Vaale-Hallberg, advokat i Tekna, har jobbet med oppfinneres rettigheter siden han startet i fagforeningen for 18 år siden.
Han forklarer at det som gjør disse tvistene så vanskelige, er at det er svært få dommer på området. Det gjør at rettstilstanden er dels utilgjengelig, dels uavklart. I tillegg er selve lovteksten sparsommelig, noe som gjør at loven gir begrenset med veiledning.
– Det er lite tilgjengelig jus å gå etter for hvordan man skal løse slike saker, hvordan vederlaget skal bestemmes. Det er for få saker til at du kan slenge et eksempel i bordet, og si «se her», påpeker han.
Dermed blir det ifølge advokaten risiko for lottopreg for hvordan domstolen ender opp med å dømme saker om arbeidstakeroppfinnelser.
Loven angir en del skjønnskriterier for fastsettelse av vederlag, men hvordan en domstol vil anvende og avveie dem, er mer uforutsigbart.
– Ti forskjellige domstoler vil kunne gi ti ulike dommer. Dermed får du en høyere grad av risiko ved søksmål, enn det gjerne er for andre områder, poengterer advokaten.
- De kan ha 40 års erfaring: Nå er ikke ingeniørene lenger kvalifisert til jobben sin
Aldri avgjort i retten
Vaale-Hallberg har tatt flere saker som omhandler arbeidstakeres oppfinnelser til retten, men har aldri hatt en sak som har blitt avgjort av en domstol.
Alle har endt med forlik før det har kommet til en rettskraftig dom.
– Det er nok også tilfelle at arbeidsgivere ikke ønsker at det skal etableres en praksis på området. Dette kan jo gi opphav til flere krav fra andre ansatte oppfinnere, framhever han.
Han understreker at Teknas juridiske kontor tar denne typen saker til retten, fordi de ønsker å klarlegge rettstilstanden nærmere, siden loven og rettspraksis er så sparsommelig med eksempler på hvordan vederlagsbestemmelsen skal anvendes i praksis.
- Arbeidsledigheten blant ingeniører fortsetter å stige: For alle andre synker den
– Vil tro vi til enhver tid har minst én sak i systemet
I tillegg til rettssystemet finnes det en meklingsnemnd for arbeidstakeroppfinnelser, i regi av Patentstyret. Meklingsnemnda bistår i tvister, og er gratis. Samtidig er det frivillig for begge parter å delta og avgjørelsen er ikke bindende.
.png){kind=logo}
Meklingen, med saksfremstilling og forslag til forlik, er dessuten unntatt offentlighet. Det medfører at meklede saker ikke kan brukes som veiledning i senere saker.
Mandatet til nemnda er å komme med forslag til løsning i tvistesaker, med mål om at partene skal komme til et forlik og dermed unngå at saken havner i domstolsapparatet.
– Tekna er trolig hovedleverandør av saker til nemnda. Jeg vil tro vi til enhver tid har minst én sak i systemet her, sier Vaale-Hallberg.
Løser ikke saken seg i mekling vil arbeidstaker kunne bringe saken inn for en domstol.
- Han tester elsykler på fulltid: Her er ekspertens fem elsykkel-tips
– Han er langt fra den eneste
Hvor mange saker Meklingsnemnda behandler varierer, som oftest én til to i året. Det første halvåret i 2016 er det likevel kommet inn 4 saker, opplyser Kathrine Olsgard, sekretær i Meklingsnemnda, til Teknisk Ukeblad.
Bjørn Lillekjendlie, avdelingsdirektør i patentavdelingen til Patentstyret, forklarer at de får et økende antall henvendelser om tvistesaker.
– Dette er et felt hvor vi ser mange og økende antall konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgiver. Så det er et problem, Nornes er ikke den eneste som ikke kommer til enighet med arbeidsgiveren sin. Vi opplever at samfunnet blir mer utviklingsorientert og opptatt av patenter, sier han til Teknisk Ukeblad.
Lillekjendlie legger til at det stort sett er den gruppen som jobber med utvikling og forskning til daglig som er blitt mer opptatt av godtgjørelse enn tidligere.
Han påpeker at de fleste sakene, som i dette tilfellet, handler om uenighet rundt størrelsen på oppfinners godtgjørelse.
- Oppfinner solgte huset for å bygge prototype: Nå beskylder han oljeservice-gigant for å bruke teknologien uten lov
Arbeidsoppgaver er relevant
Det er mange faktorer som virker inn på hvor stort vederlag en arbeidstaker har krav på for sin oppfinnelse.
Oppfinnelsens markedsverdi, hva slags rolle arbeidstakeren har i bedriften og hvor stor del av oppfinnelsen vedkommende har æren for, er blant det som må vurderes.
– Sammenhengen mellom arbeidsforholdet og oppfinnelsen er viktig. Dersom personen er ansatt som oppfinner eller utvikler, en rolle hvor arbeidsoppgavene går spesifikt på det å finne løsninger på problemer og knekke nøtter, så har den ansatte i utgangspunktet ikke krav på mye mer enn det han eller hun får utbetalt i lønn, forklarer Vaale-Hallberg.
På den andre siden er det da også slik at en som ikke har noen slike forventninger knyttet til arbeidsoppgavene sine, vil ha desto større krav på godtgjørelse fra bedriften.
Lillekjendlie fra Patentstyret legger til oppfinnere har et relativt godt vern i loven, og at det uansett ikke er mulig å fraskrive den ansatte en fornuftig godtgjørelse.
- Subsea-gründer ba om razzia: Fikk kopiert 78 GB sensitive eposter og dokumenter hos Siemens
Store verdiforskjeller
Markedsverdien til oppfinnelsen er dessuten relevant. Mange av sakene til Tekna omhandler oppfinnelser innen olje og gass, hvor verdiene fort blir store.
– Dette er en bransje med så store volum, at selv om en oppfinnelse i utgangspunktet er et beskjedent bidrag, kan den være verdt svært mye, forklarer han.
Det er ofte store avstander på markedsverdi i ulike bransjer, og dette gir også grunnlag for hvor mye det er rimelig å lønne en oppfinner. En oljeingeniør kan fort bli millionær, mens andre sitter igjen med noen tusenlapper.
– Det som må til for å komme frem til et akseptabelt vederlag er å sette opp noen faktorer, kvantifisere dem og veie dem mot hverandre. Det er ustø grunn og det fører til at partene ofte står langt fra hverandre. De løsningene vi har vært med på å forhandle om, har store verdimessige sprang, påpeker Vaale-Hallberg.
- Patentstrid: Vil ha disse skiene ut av norske sportsbutikker
– Ikke et omfattende problem
Daniel Ras-Vidal, innovasjonspolitisk seniorrådgiver i Abelia, forklarer at foreningen, som representerer kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO, ikke opplever mange tvistesaker mellom arbeidsgiver og arbeidstaker vedrørende godtgjørelse av arbeidstakers oppfinnelser.
– Vi oppfatter ikke dette som et omfattende problem i næringslivet. Det tror jeg har sammenheng med at loven om arbeidstakeroppfinnelser er relativt klar, sier han til Teknisk Ukeblad.
Men selv om det ikke er ofte slike saker dukker opp, så hender det likevel.
Abelia har ingen spesifikke retningslinjer på hvordan slike saker skal behandles, men omtaler temaet i en mal for ansettelsesavtaler som Abelia gjør tilgjengelig for sine medlemsbedrifter.
Her tar de opp arbeidsgivers rettigheter til oppfinnelser, og hvilke plikter arbeidstaker har til å melde fra og bistå arbeidsgiver. Teksten henviser til det gjeldende lovverket, og retten til vederlag nevnes også.
- Fasadene råtner: Skulle unngå vedlikehold ved å bruke ubehandlet tre
