BERGEN: Aker Solutions MMO-sjef Tore Sjursen mener det er behov for å effektivisere egne ingeniører og stiller spørsmålet om det er for mange ingeniører og om det vil være fornuftig å se hvordan ingeniørene i organisasjonen blir brukt.
Samtidig er Sjursen klar på hva som må til for å komme seg ut av det han kaller kostnadsspiralen.
– Kultur.
Det er det bastante svaret fra Sjursen, på hva som må gjøres for å få oljeservicebransjen inn i effektivitetsspiralen.
– Kultur er et stort ord. Det jeg mener er at dersom vi har riktig kultur, så hadde vi brukt mye mer tid på samordning av spesifikasjoner i bransjen, og fått på plass etablerte bransjestandarder. Men vi ser jo hva som skjer: Norsok ble etablert på 90-tallet og etter min oppfatning har Norsok blitt mer og mer utvannet av oljeselskapenes krav, sier han til Teknisk Ukeblad.
«Det går nok snart over»
– Men da må vi spørre: Hvorfor skjer dette? Er det ikke et uttrykk for en kultur som ikke er opptatt av standardisering? Alle snakker om behovet for standardisering, så hva skjedde egentlig med Norsok? Vi etablerte en standard, og siden da har vi sakte men sikkert flyttet oss bort fra den, sier han videre.
Sjursen var innleder på første dag av den pågående konferansen Offshore drift og vedlikehold i Bergen (ODV). Han er selv leder i et selskap som har merket kostnadsutfordringene på kroppen ved å måtte si opp ansatte.
– Etter 30 år i bransjen har jeg en følelse av «deja vu» når jeg skal snakke om kostnadsutfordringer og oppsigelser. Kynikeren i meg sier: «Jaja, på an igjen, det går nok snart over.» Men egentlig er jeg nok ikke skrudd sammen på denne måten. Vi må få til noe sammen her. Vi har en felles utfordring, sa han under konferansen.
Aker Solutions MMO-sjef pekte blant annet på at dårlige tider også kan by på muligheter.
– Det heter seg at det er en skam å sløse bort en god krise. Jeg tror alle er enige om at det er stort forbedringspotensial i vår industri. Nå føler jeg at vi må gå sammen og få til en varig endring av en utvikling som ikke har vært heldig. Enhver forandring kan bli en mulighet, fortalte han.
Les også: Mens Statoil og leverandørene kutter, fortsetter andre oljeselskaper oppbemanningen
Ingen grunn til å bli deprimert
Han pekte blant annet på at norsk leverandørindustri i mange år har utviklet en sterk posisjon, også internasjonalt.
– Vår posisjon i utlandet har kommet fra det vi har utviklet på norsk sokkel. Kundene våre har utfordret oss til å finne gode løsninger. Det er fundamentet vårt internasjonalt. Det er ingen grunn til å bli deprimert. Jeg er sikker på at vi skal komme oss ut av kostnadsspiralen og inn i effektiviseringsspiralen, sa han.
Tore Sjursen fortalte videre at han var overbevist om at en varig endring vil kreve en grunnleggende endring av kulturen.
Han mente også at selv om redusering av personell – eller kapasitetstilpasning som han kaller det – til tider er det som må til når pilene peker nedover. Men det er likevel ikke nok.
– Kapasitetstilpasning er helt nødvendig og det første skritt for enhver leverandør som opplever dramatisk reduksjon i etterspørsel. Og selv om det oppleves dramatisk med store konsekvenser for enkeltpersoner, må vi være ærlige å si at kapasitetstilpasning i seg selv ikke fører oss ut av kostnadsspiralen.
– Å redusere aktivitetsnivået gir kostnadsbesparelser i form av redusert innleierater og lavere lønnspress for å nevne noe. Vi må erkjenne at vi ennå ikke har oppnådd de effektiviseringsgevinstene vi er ute etter, sa han videre.
.png){kind=logo}
Les også: Derfor er oljeprisen i fritt fall
Bør ingeniørene reduseres?
Sjursen beveget seg også – bevisst – ut i et minefelt. Han mener det absolutt er behov for å effektivisere egne ingeniører.
– Nå vil jeg kanskje provosere enkelte – ikke minst en del av mine ansatte. Kan noe av problemet være antallet ingeniører i seg selv? Vel anvendt ingeniørkompetanse har kapasitet til å gjøre livet enklere for veldig mange. Dessverre kan det også være motsatt. Er alt vi gjør verdiskapende, eller er det bare «nice to have»? I enkelte funksjoner bør kanskje antallet ingeniører reduseres. Kanskje vi klarer oss uten, spurte han.
Han var rask med å legge til at behovet for ingeniører uansett vil være stort fremover, blant annet på grunn av at mange pensjoneres.
Teknisk Ukeblad tok en prat med Sjursen for å høre hva han mente med ingeniørutspillet.
– Hva mener du med at det kanskje er for mange ingeniører?
– Egentlig tror jeg at det vil være et stort rekrutteringsbehov og at det vil være behov for flere ingeniører fremover. Problemet vårt er markedstilpasning. Jobber vi for eksempel for mye med spesifikasjonene i stedet for å jobbe med standardisering av spesifikasjonene? Driver vi innovasjon på de rette områdene? Poenget mitt er å stille spørsmål ved hvordan vi bruker de ingeniørene vi har.
Les også: – Statoils sparemodus kan gjøre Lundin til operatør på Sverdrup
Vil belønne med ros
– Du nevnte også at ingeniørene må ha insentiver for å gjøre mer effektiv jobb, blant annet ved hjelp av en tydelig ledelse. Kan du utdype det?
– Jeg vil si at ledelse kanskje er det viktigste. Hvis vi klarer å formidle til ingeniørene hva som nå er viktig og hva vi må få til, så tror jeg de vil komme raskere inn i det sporet. Men det krever ledelse, og vi må vi belønne og anerkjenne de som får til disse tingene.
– Hva slags belønning?
– De virkemidlene går for eksempel på ros og oppmerksomhet og det at folk blir sett og anerkjent.
– Er dere god nok hos dere på ledelse?
– Det er alltids rom for forbedring, men generelt tror jeg – uten å drive selvskryt – at vi har gode ledere. Vi som er ledere må også omstille oss og forstå at nå er det andre ting som gjelder, nå må fokuset forandres. Så er det vår jobb å påvirke resten av teamet i den retningen.
Les også:
På 80 dollar fatet er faren stor for at det kun er Sverdrup som blir bygget ut
