Etter flere tilbakemeldinger om at programmene var vanskelige å forstå har Enova endret reglene for støtte til bygg. Nå er programmene endret og spisset for å bidra til en markedsendring med passivhus-standard som mål.
Det er et eget program for utredning av passivhus, et program for investeringsstøtte til nybygg med passivhusstandard eller lavernergistandard og et siste program for energieffektiviseringstiltak i eksisterende bygg og anlegg.
Les også: – Passivhus blir standardhus
Usikre utbyggere
Audhild Kvam er avdelingsdirektør for energibruk i bygg i Enova. Hun forteller at Enova får mange spørsmål fra utbyggere som ikke vet om de skal gå for passivhus eller ikke.
– Noen er usikre på problemstillinger knyttet til fukt, ventilasjon og om huset blir for tett, de samme problemstillingene som ble tatt opp i Teknisk Ukeblad. Vi kan tilby støtte til rådgivning av fagfolk fra Rambøll, forteller Kvam.
Les også: – Passivhus er teknologisk overmot
Hun er litt oppgitt over de sterkeste skeptikerne.
– Det er en så utprøvd byggeteknikk og det finnes både erfaring og forskning på hva som virker, særlig hvis vi gløtter over til våre naboland, og til Tyskland. Til tross for dette er nok kunnskap og kompetanse den største barrieren. Vi får mange spørsmål og hvor dokumentasjon finnes og hvilke standarder som gjelder, sier hun.
– Hos byggherrene eller hos de utførende?
– I alle ledd. Dette er jo relativt nytt i Norge og dermed er det en naturlig skepsis. Vi trenger både gode bestillere og god utførelse. I tillegg må rådgiverbransjen tilegne seg mer kunnskap.
Norges første passivhus-skole: Fryktet overskudd av varme
Ambisiøst mål
Usikkerheten rundt passivhus rammer ikke bare byggenæringen og tvilende huskjøpere. Den strekker seg også inn i Enova. Som medlem i Arnstadutvalget stilte Enova seg bak forslaget om å gjøre passivhus som gjeldende standard allerede fra 2015. Men i Enovas egne planer forholder de seg til 2020.
– 2015 er et meget ambisiøst mål. Jeg er usikker på om det er litt hurtig, men vi har et ønske om å være så ambisiøse som mulig. Vi tror at aktørene kommer og forskriftene blir strammet inn. Enova ønsker med sitt virkemiddelapparat å bidra til at dette markedet tar seg opp, men det er et stort market med mange involverte parter som skal gjennom en omfattende kompetanseheving. Det er bakgrunnen for at vi er noe skeptiske til 2015 som mål.
Energieffektivisering: Mest å spare i eksisterende bygg
Etterlyser søknader
– Vi har ennå penger å dele ut for 2010 og vi ønsker flere søknader. Så langt har markedet respondert med færre søknader enn forventet.
De nye programmene har vært gjeldende siden juni i år. Enova har mottatt 20 søknader om støtte til utredning, 42 søknader for nybygg og 37 søknader for rehabilitering.
Kvam tror noe av årsaken ligger i at det er en viss treghet i markedet, de spissete programmene ble først klare i juni. Hun avviser å gi klare tall for hvor mye penger Enova har å dele ut.
– Våre budsjetter er basert på erfaringstall i kombinasjon med strategiske satsinger for energiomlegging og hvor gode energiresultat prosjektene gir. Vi håper mange nå ser at våre støtteprogram gir en god mulighet for å realisere ambisiøse og energieffektive prosjekt. På den måten kan markedet begynner å fungere og kompetansen vil komme. Og da er vi i gang med passivhussatsingen i Norge på alvor.
Les også:
