Et ukjent antall tusen analoge alarmer her i landet kan svikte etter hvert som Telenor digitaliserer nettet for fasttelefoni.
I hovedsak dreier det seg om innbrudds- og heisalarmer.
Disse sender akustiske signaler til alarmsentralen i et visst intervall og rytme på en taleforbindelse. Fagterminologien er dual-tone multi-frequency (DTMF). Dette er pipetonene du hører når du trykker en tast på en fasttelefon.
Les også: Ble kjøpt opp av Apple. Skiftet side til den norske konkurrenten
Gammelt må byttes
Digitaliseringsarbeidet foregår fortløpende over hele landet frem til anslagsvis 2017.
Derfor anbefaler Telenor at gamle alarmløsninger på analogtelefoni, isdn eller 2g-mobil erstattes med løsninger basert på fast eller mobilt bredbånd eller mobildata (3G/4G) for å sikre at de fungerer som de skal.
Her er det snakk om maskin-til-maskin-kommunikasjon med ip-signaler over det digitale nettet.
Men det blir ofte ikke gjort.
Les også: Denne skaper sladd-trøbbel i politiets arkiv
Advarer
Telenor ser at man velger minste motstands vei, spesielt på heisalarmer.
– De setter inn en boks som gjør det mulig å sende alarmsignalene over en taleforbindelse i mobilnettet. Det vil vi fraråde, sier Arne Quist Christensen, som leder Telenors migreringsprosjekt.
Han advarer mot denne metoden fordi signalet går gjennom mange ulike ledd på vei til alarmsentralen.
– Dette er jo tonesignaler som i utgangspunktet er laget for gamle sentralbordløsninger, og vi vet ikke hvor stabilt dette vil være for alarmtjenester. Vi har eksempler på at det svikter, sier migreringssjefen.
Les også: 5G-nettet skal bli flere hundre ganger raskere enn 4G
Farlig konvertering
Utfordringen med en konverteringsløsning over en taleforbindelse i mobilnettet er at de analoge tonene i alarmsignalet blir pakket om til filer før de sendes til alarmsentralen og igjen pakkes ut som lyd.
– Her oppstår det forsinkelser underveis, og gsm-forbindelsen byr på forstyrrelser. Dermed kan det oppstå brudd i rytme og intervall, slik at alarmsentralens system ikke oppfatter alarmen eller hvor den kommer fra, forklarer prosjektleder Dag Thoresen hos Safetel.
.png){kind=logo}
Selskapet lever av digitale overvåkingsløsninger for alarmsystemer og har forsøkt å advare spesielt heisleverandørene.
– Vi ser at nye anlegg fremdeles utstyres med analoge systemer, sier Thoresen.
Les også: Ny norsk teknologi overvåker levetiden for fleksible rør
Stort omfang
Ifølge konsernsjef Harald Rønning hos Safetel har problemet stort omfang.
– Titusener av alarmanlegg vil ikke virke som de skal når telefonnettet i området blir digitalisert. Årsaken er at kommunikasjonen svikter mellom anlegget og de som skal rykke ut. Både heis- og innbruddsalarmer blir ubrukelige, sier Rønning til Teknisk Ukeblad.
– Kan du dokumentere omfanget?
– Nei, det er noe av utfordringen - at ingen har oversikt, sier konsernsjefen.
Les også: Tele 2 stopper utbyggingen av mobilnettet
Fast i heisen
Telenor kan bekrefte de fremdeles får bestillinger på analoge linjer.
– Vi leverer det kundene ber om og vet jo ikke alltid hva de skal bruke dem til. Telenor har ikke ansvar for tjenester som andre leverer på vårt nett, sier Arne Quist Christensen.
Men selskapet forsøker å overbevise heisbransjen om å modernisere.
– Innenfor bolig- og trygghetsalarmer har vi en god dialog med bransjen, mens vi prøver å få heisaktørene til å forstå alvoret, sier han til Teknisk Ukeblad.
Og alvoret handler om at mennesker ikke får hjelp når de blir stående fast i en heis og trykker på alarmknappen.
– Når du driver i denne bransjen, bør du ha kompetanse nok til ikke å levere analoge løsninger eller bruke bokser som konverterer til 2G tale, mener migreringssjefen.
Les også: Nå kommer Visas Paypal-konkurrent
Blir varslet
Usikkerheten ligger i at digitaliseringen av en linje knyttet til en analog alarm kan skje når som helst i tiden fram til arbeidet skal være fullført om fire år.
– Hvilket ansvar tar Telenor for å varsle relevante aktører i et område som skal digitaliseres, slik at de får tid til å planlegge og budsjettere en omlegging?
– Utskiftning kan skje når som helst, men alle kunder blir varslet i god tid. Vi opererer med 12 måneder, svarer Arne Quist Christensen.
Neste artikkel i serien:
Heisalarmene blir ikke kontrollert
Les også:
