En foreløpig uttalelse fra EU-domstolen har nemlig slått fast at en vindkraftprodusent på Åland har rett til å få elsertifikater fra det norsk-svenske markedet. Åland er en selvstyrt øy i Østersjøen som er en del av Finland og er knyttet til det svenske kraftnettet gjennom en kabel.
Sverige nektet selskapet Åland Vindkraft elsertifikater i 2009, fordi Åland ikke er en del av Sverige. Da tok selskapet saken til en svensk domstol som igjen ba EU-domstolen om råd.
En foreløpig uttalelse fra domstolens generaladvokat Yves Bot konkluderer med at det strider mot reglene for fri flyt av varer og tjenester å utelukke selskapet fra sertifikatmarkedet.
Les også: SV og KrF vil la Statnett bygge offshore-nettet
Skaper usikkerhet
Om rådet blir stående, vil det underminere de mange nasjonale europeiske støttesystemene for fornybar energi.
I sitt innspill til saken i april i fjor understreket norske myndigheter at utdeling av elsertifikater til tredjeland uten en reforhandling av avtalen ville ødelegge markedet og skape stor usikkerhet for investorene.
Det er direktør Øistein Schmidt Galaaen i Norsk vindkraftforening (Norwea) enig i.
– Det er viktig å understreke at dette er et forslag og ikke en endelig dom. Men om fornybardirektivet må endres slik at EU-land ikke kan regulere adgang til støtteregimer og samarbeidsmekanismer i 2020-perioden vil det underminere investeringssikkerhet og måloppnåelse, i det svensk norske-tilfellet fordi ålandsk produksjon ikke kan avregnes mot våre fornybarmål.
– Indirekte vil miljøhensynene EUs 2020-mål skal ivareta bli skadelidende. Hvis Energimyndighetens avgjørelse skulle utgjøre en importrestriksjon, er det mye som taler for at den i så fall er legitim utfra blant annet hensynet til miljø og investeringssikkerhet, sier Galaaen.
Det er ikke bare for Norge at en slik dom ville få konsekvenser. EUs fornybardirektiv måtte også skrives om, siden det slår fast at landene har lov til å bruke egne støtteregimer for å nå sine forpliktelser.
Les også: Investeringer for en halv milliard kroner i 1 TWh småkraft ble verdiløse
– Blir neppe stående
Advokatfullmektig Catherine Banet i Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig er enig med generaladvokaten i at å begrense åpningen for egne nasjonale støtteordninger for fornybar kraft produsert i andre land i utgangspunktet er i strid med EU/EØS-traktatene når dette har som konsekvens å hindre fri flyt av varer og tjenester innad i EU/EØS.
– Problemet er at fornybardirektivets nåværende formulering gir anledning til det, og at de mulige nasjonale begrensende bestemmelsene er forenlige med direktivet, sier Banet.
Selv om de endelige dommene i EU-domstolen svært ofte er lik de foreløpige uttalelsene tviler Banet på at det vil skje denne gangen.
– Da fornybardirektivet ble, fremforhandlet var det viktig at det ikke skulle være mulig for importert elektrisitet å kvalifisere til nasjonale støtteordninger. Hensynet til nasjonalstatene var veldig sterkt ivaretatt her. Om medlemsstatene vil åpne sin nasjonale støtteordning, må de bruke samarbeidsmekanismene som er definert i direktivet. Med andre ord er begrensningen ikke absolutt siden åpningen er regulert i direktivet. I tillegg finnes det åpning for unntak av kravet om fri flyt for ordninger som ivaretar viktige miljøhensyn, understreker Banet.
Les også: Her kan du zoome inn på hver eneste vindmølle i USA
– Dramatisk
Hun mener det ville være veldig dramatisk om domstolen i sin endelige dom vil finne at fornybardirektivet må revideres, og det innenfor en så kort frist som to år.
– Da ville alle medlemslandene måtte revidere sine nasjonale støtteordninger i løpet av kort tid. Mange investeringsbeslutninger er blitt tatt med utgangspunkt i bestemmelser i direktivet og nasjonale gjennomføringsakter. Disse har skapt berettigede forventninger hos markedsaktørene som ikke kan brytes slik. Dette er et rettsprinsipp. Mange avtaler hos markedsaktørene, og ikke minst den bilaterale avtalen mellom Norge og Sverige, bygger på disse bestemmelsene i direktivet. Det ville være såpass drastisk at jeg ikke tror åpning av nasjonale støtteordninger vil skje på denne måten, sier Banet.
Olje- og energidepartementet svarer slik på spørsmål om de tror EU-domstolen kommer til å konkludere med at også europeiske kraftprodusenter utenfor Norge og Sverige har rett på elsertifikater:
«Norge ved Regjeringsadvokaten har gitt skriftlig innlegg i denne saken. Generaladvokaten har kommet med sin forhåndsuttalelse og EU-domstolen skal deretter komme med sin vurdering. Saken er til behandling og vi ønsker ikke å spekulere i dette. Vi vil følge den videre prosessen».
Det er ventet at EU-domstolen kommer med en endelig avgjørelse i saken før sommeren.
Les også:
Christian Michelsen Research vil opprette nytt statlig fornybarselskap
Her er verdens største offshore-anlegg for høyspent likestrøm
«Vennligst ikke forsøk å skylde på oss. Vennlig hilsen vindkraften»
