.jpg){kind=small}
Alle skylder på alle etter togbrannen på Bergensbanen i 2011 der et signatur-togsett brant opp. NSB krever 148 millioner i erstatning. Jernbaneverket mener NSB manglet kunnskap. Entreprenøren mener NSB og Jernbaneverket manglet beredskap.
Mandag i neste uke starter rettssaken mellom de stridende partene i Oslo tingrett.
Der møtes NSB og en lang rekke forsikringsselskaper Samferdselsdepartementet, Norsk Jernbanedrift og deres forsikringsselskap.
NSB krever inntil 148 millioner kroner i erstatning etter brannen på Hallingskeid stasjon. De to motpartene - Jernbaneverket som representeres av Samferdselsdepartementet og entreprenøren Norsk Jernbanedrift - har igjen saksøkt hverandre.
NSBs forsikringsselskap meldte allerede i 2013 at de ville ta saken til retten etter at de hadde utbetalt erstatning for togsettet.
Det tok 16 år: Det har tatt 16 år. Nå er verdens lengste jernbanetunnel ferdig
– Uaktsomhet
Torsdag 16. juni 10:07 kjørte ekspresstog 62 fra Bergen inn på Hallingskeid stasjon, der det østre snøoverbygget brant. Togføreren nødbremset og passasjerene ble evakuert umiddelbart. Ingen personer ble skadet, men hele togsettet og store deler av overbygget brant.
Før brannen sveiset Norsk Jernbanedrift skinner i området. De var leid inn av Jernbaneverket, som igjen ligger under Samferdselsdepartementet.
NSB og forsikringsselskapene mener brannen skyldtes sveisingen som Norsk Jernbanedrift utførte.
Til tross for at Statens Havarikommisjon for Transport ikke fant noen direkte påviselig og entydig brannårsak etter at de undersøkte brannen, mener saksøkerne at det er «sannsynlighetsovervekt for at brannen skyldes dette arbeidet».
Sveisingen som brannårsak Sveising kan ha startet brannen da Havarikommisjonen undersøkte brannen.
Mener Barcode har skylda: Krever millionerstatning etter omfattende skader på Oslo S
– Manglet brannvakt
Saksøkerne mener arbeidsområdet ikke var tilstrekkelig ryddet og at brennbart materiell ikke var tildekket. De hevder arbeidet skjedde på samme måte som ute på åpen linje uten risikovurdering.
«For eksempel kunne bruk av vann og deksel på slipemaskin ha forhindret brannen», skriver NSBs advokat i sluttinnlegget.
NSB hevder også at Norsk Jernbanedrift ikke brukte brannvakt under det varme arbeidet i snøoverbygget av tre. De hevder også at det ble brukt brannvakt under arbeidene med sporet.
Blant saksøkerne er blant annet Finse Forsikring, som krever inntil 25 millioner kroner i erstatning.
Vegvesenet skulle spare og valgte spansk: Vegvesenet skulle spare og valgte spansk. Prosjektet ble et mareritt
Mener beredskap sviktet
Det tok omtrent seks timer før brannvesenet fikk fraktet opp slukkevann og en brannbil fra Voss.
Primært hevder NSB og forsikringsselskapene at Jernbaneverket og Norsk Jernbanedrift er ansvarlige på grunn av uaktsomhet under sveisingen, sekundært at Jernbaneverket ikke har oppfylt beredskapsplikten.
De mener Jernbaneverket ikke hadde tilstrekkelig beredskap for nødsituasjonen som oppstod.
«Brannen fikk herje fritt, den ble ikke slukket når den først var i gang», skriver NSB og forsikringsselskapenes advokat i sluttinnlegget.
De peker på at slukkevann ikke var tilgjengelig i området og Robelen (skinnetraktor, red.anm) som skulle stå i beredskap på Voss, ble brukt til andre formål.
De begrunner dette også med at det ene togsettet ikke lot seg berge, selv om det tok flere timer før brannen nådde dette.
NSB ønsker ikke å kommentere saken.
Les også: Dette toget bygger en kilometer spor i døgnet
– NSB-personell manglet kunnskap
Samferdselsdepartementet, som møter for Jernbaneverket, mener de må frifinnes i saken. Dersom de skulle bli dømt, krever de at entreprenøren Norsk Jernbanedrift betaler erstatningsbeløpet de blir idømt.
De mener det ikke er sannsynliggjort at de varme arbeidene forårsaket brannen, heter det i sluttinnlegget.
De peker også på at brannberedskap er et kommunalt ansvar, ikke Jernbaneverkets ansvar.
Samferdselsdepartementet påpeker også at dersom NSBs personale hadde hatt tilstrekkelig kunnskap om deling av togsett og løsning av bremser, så er det sannsynlig at mannskaper fra Jernbaneverket kunne trukket unna toget med en skinnetraktor.
Hos Samferdselsdepartementet ønsker de ikke å kommentere påstandene fra NSB og forsikringsselskapene.
– Samferdselsdepartementet kommenterer ikke saker som går i rettsapparatet, skriver kommunikasjonsrådgiver Frøydis Tornøe i Samferdselsdepartementet i en epost til Teknisk Ukeblad.
6,2MW og 71 kraftige kuttere: Slik spesialutrustes tunnelboremaskinene til å takle norsk granitt
– Udokumentert
Norsk Jernbanedrift mener de må frifinnes og peker på at det verken foreligger årsakssammenheng eller ansvarsgrunnlag. De mener også at NSB og forsikringsselskapene ikke har dokumentert kravets størrelse.
«Arbeidslaget fra NJD har opptrådt i samsvar med den praksis som var gjeldende for denne type arbeid på ulykkestidspunktet», skriver selskapets advokat i sluttinnlegget og peker på at det ikke var noe krav om en dedikert brannvakt.
Norsk Jernbanedrift på sin side gått til regressøksmål mot Jernbaneverket. Den mener grunnen til at Signatur-toget brant, ligger hos Jernbaneverket og NSB.
«Den dominerende årsak til tapet av togsettene er JBVs og NSBs manglende beredskap», skriver selskapets advokat videre.
Hans Gunnar Dokken, administrerende direktør i Norsk Jernbanedrift, ønsker ikke å kommentere saken.
Totalt er det satt av tre uker til rettssaken.
Les også: Derfor velger de den dyreste løsningen over Oslofjorden
