Snart kan skip langt fra land få rimelig datakommunikasjon og bli en del av Internet of Things. Små og relativt billige satellitter som flyr over hver halvannen time kan sørge for dette.
AIS – Automatic Identfiication System – er blitt et svært verdifullt verktøy for skipstrafikken.
Systemet ble etablert på 90-tallet som et antikollisjonssystem der fartøyene sender ut informasjon om identitet, posisjon, fart, kurs, osv.
Alle kan sjekke hvordan det ligger an i farvannet de er interessert i. Som her.
VHF
AIS bruker en del av VHF-båndet. Kystverket har en landbasert AIS-kjede langs kysten. Avhengig av antennehøyde rekker signalene mellom 20 og 80 nautiske mil fra land.
Det var et problem for Norge å følge med på skipstrafikken i nordområdene, ikke minst i Barentshavet og rundt Svalbard.
Når det bakkebaserte ikke rekker frem, kan rommet være et alternativ. Det er akkurat det som er utviklet i Norge. Forskere ved FFI fant ut at det var mulig å fange opp og videreformidle AIS-signalene med små satellitter i polarbane.
Samtidig utviklet Kongsberg Seatex en svært følsom programvarebasert radio som var ypperlig egnet for jobben. Disse innovasjonene gjorde at AIS kunne flyttes fra land og ut i rommet, hvor satellittene hadde et svært mye større dekningsområde.
Romløsningen er godt dokumentert gjennom lavtflygende og billige satellitter, AIS-SAT 1 og 2, som kostet noen titalls millioner i oppskyting og drift. De er skutt opp av Norsk romsenter og brukes av Kystverket.
Ny løsning
Nå utvikles VHF Data Exchange System (VDES). Det er en forlengelse av AIS og vil bli en internasjonal standard som kan tilby toveis lavhastighets kommunikasjon via AIS-type satellitter.
Verdens første VDES-testnyttelast skal flys på Romsenterets plattform for teknologiutvikling og nyttelastdemonstrasjon, Norsat-2, i 2017.
Space Norway, som er et norsk kommersielt selskap for rombasert virksomhet, har bestilt en nyttelast fra Seatex.
Den skal brukes av et konsortium bestående av Space Norway, Seatex og FFI som har vunnet et European Space Agency anbud for VDES-feltmålinger i Arktis i 2017.
VDES
– VDES er godt egnet for toveis meldingskommunikasjon i Arktis. Det kan også brukes i batteridrevne målebøyer for å sende ulike data fra havet. Om noen år vil fartøyer kunne kommunisere i nordområdene med en enkel piskantenne og mye billigere. I første omgang vil det dreie seg om værmeldinger, is- og bølgevarsler og annet som bedrer sikkerheten og for å koordinere søk og redning, sier leder for innovasjon og utvikling i Space Norway, Hans-Christian Haugli.
Han tror vi vil se den første satellitten i vanlig drift om ca. fem år og at det deretter kommer mange flere.
– Vi tror norsk industri har en unik mulighet med det nye satellittbaserte VDES-systemet, både på programvare- og maskinvaresiden, og at vi vil styrke den stillingen vi har på dette området ytterligere, sier systemingeniør Lars Løge.
– Småsatellitter er billige å skyte opp fordi de kan være med som ekstra nyttelast i større oppskytinger. De er en slags tredjeklasses passasjer, og da blir prisen deretter. I dag har det vært oppskytinger med 28 satellitter om bord, og Nasa snakker om fra 45 til 80 enda mindre satellitter i fremtiden. Noen snakker om dette som «new space», som også drives frem av billigere og mer kompakt elektronikk. Med mange slike billige satellitter kan vi også akseptere at noen svikter. Tradisjonelle satellitter som bruker romgraderte komponenter og mange nivåer av testing blir mye dyrere, sier Haugli.
