Siden hjulet fikk luftfylte dekk for rundt 130 år siden, har det skjedd en rivende utvikling, og intens konkurranse gjør dekkene stadig bedre.
Gummi
Hovedkomponentene i dekket er gummi, stål og tekstiler i kunststoff. Det vi kaller gummien, enten den er syntetisk eller kommer fra naturgummi, er på langt nær ren gummi.
Typisk er rundt halvparten gummi, mens fyllstoffet carbon black eller det vi vil kalle sot på norsk, utgjør nesten like mye. I tillegg brukes en del olje som mykner i blandingen.
Den vulkaniserte gummien har svovelatomer i gitteret som gjør den elastisk, men ikke plastisk. Den spretter tilbake.
Karbonpartiklene støtter opp nettverket av polymerer som er orientert i alle retninger og øker samtidig slitestyrken. Oljen er der for å smøre bevegelsene på molekylplan og gjøre gummien myk.
I Europa er det vanlig å bytte ut ganske mye av karbonpartiklene med partikler av silika, altså kvarts, SiO2. Det bidrar til bl.a lavere rullemotstand og til bedre våtgrep.
I tillegg brukes en del andre stoffer som sinkoksid, ZnO, for å beskytte mot aldring og lysbeskyttende voks som reduserer oksydasjon av dekket.
Mer om gummi: Kan strekkes til fire ganger sin egen lengde
Banen
Utformingen av mønsteret i banen på dekket er avgjørende for veigrepet.
En lastbil har ulike mønstre om det er styrehjul, drivhjul eller tilhengerhjul. Drivhjulene er optimalisert for akselerasjon og retardasjon og ville gitt svært mye dårligere styre- og slitasjeegenskaper om de ble montert foran.
I personbiler har alle hjul like dekk og det er et av utallige kompromisser i bildekk.
Det er vinterdekket som er det største kompromisset, spesielt det nordiske som vi bruker. Et nordisk vinterdekk har alltid en skarp skulder for å kunne gi friksjon sideveis og styre i snø. Det har mykere gummi og det har mange lameller.
Alle disse egenskapene er ugunstige på bart føre og for våtgrepet, derfor ser vinterdekk annerledes ut lenger sør i Europa.
Et vinterdekk med pigger har gjerne litt hardere gummi for at piggene skal sitte fast, men en ny teknikk med innlimte pigger gjør det mulig å bruke slike dekk med myk gummi.
Les også: Krever minst 5 mm mønsterdybde på dekk
Mønsteret
Sommerdekkenes viktigste egenskap er å lede bort vann så gummien får grep på den våte kjørebanen.
Hadde asfalten vært helt tørr ville et dekk uten mønster vært best. Mange sommerdekk beregnet for høye hastigheter har bare brede langsgående riller i dekket for å fange vannet og skyve det bakover.
Dekk for mer normale hastigheter kan ha tversgående riller for å bryte vannhinner, gi trekk og bremseegenskaper samt komfortable egenskaper.
Vinterdekk har mye mer mønster for å gripe fatt i snø og is og har finnes det svært mange varianter. For å unngå for rask slitasje bør ikke knastene være for små.
Les også: John Boyd Dunlop ville forbedre de massive gummidekkene på sønnens sykkel...
Mønsterdybde
Mønsterdybden i dekket er ekstremt viktig for hvordan dekket oppfører seg når det er vann på veien og hvordan vinterdekk griper på snø og is.
Et nytt sommerdekk har gjerne en mønsterdybde på 7,5 til 8 mm. Økte den ut over det ville det gå ut over kjøreegenskapene rullemotstand og slitasjebilde.
Det er lov å kjøre med sommerdekk helt ned til 1,6 mm. Likevel anbefaler eksperter å bytte ved minimum 3 mm.
Bremselengden på våt vei fra 80 km/t med et 3 mm dekk øker med 9 meter fra dekket er nytt. Det vil si med 5 mm mindre mønster. Reduseres mønsterdybden ytterligere med 1,4 mm til lovens minimum øker bremselengden med 9 meter til.
Hvor langt det er mulig å kjøre med et dekk før det er utslitt varierer svært mye, men kjørestil er avgjørende. Typisk kjørelengde i Norge er 20.000 til 30.000 km.
Les også: Piggene kommer ut når du bremser
Hastighet
For de fleste betyr ikke hastigheten så mye i dekksammenheng. Bilen er utstyrt med sommerdekk som er klassifisert for hastigheten bilen kan oppnå mens det for vinterdekk er tilstrekkelig at dekket er laget for 160 km/t.
Dekk merkes med hastighetsklasser i form av bokstaver. En L betyr at dekket tåler inntil 120 km/t. Så går det i trinn på 10 km/t i form av bokstaver som ikke nødvendigvis følger alfabetet.
Et Y-merket dekk tåler 300 km/t, mens A1 tåler 5 km/t. Ikke et bildekk altså.
Profilen
Da de første dekkene som kom på markedet var de like høye som de var brede, eller det vi ville kalle 100-profil i dag.
Gradvis ble høyden i prosent av bredden redusert. På 70-tallet var såkalt 82-profil vanlig. Men det har ikke stoppet der. Dekkene er blitt bredere uten at høyden har økt. I mange tilfeller er den redusert. I dag er 55 og 65 profil det mest vanlige.
Dimensjonene 195/65 R15 og 205/55 R16 er de vanligste dimensjonene, hvor det første tallet er seksjons bredden som er tilnærmet største bredde på dekket i mm. Begge disse profilene har samme radius, men det første er tilpasset en 15 tommers felg, det siste en på 16 tommer.
For å redusere rullemotstanden er en vei å gå å ha en litt smalere bane og øke diameteren. Et dekk med dimensjonen 195/55 R21 har lav rullemotstand samtidig som den lave profilen bidrar til stabilitet. Det er også et element av mote eller styling med i bildet når dekk og felger skal velges. 225/45 R17 er hva man kan kalle lavprofildekk, uten at det går ut over komforten.
Går man lavere merkes det på komforten i bilen, men både 35, 30 og 25 profil er å oppdrive. Det finnes lavere profil også, men de er ekstreme.
Når alle dimensjoner og klasser av et dekk summeres opp så produseres svært mange i rundt 75 varianter.
Sykkel-teknologi: Større hjul gir mer fart
Luftrykk
Trykket i dekkene er viktig for styringsegenskaper og slitasje.
Gammel visdom sa at dekk med for lavt luftrykk ble slitt på yttersidene av banen.
I dag, med veldig lav profil, er det faktisk slik at dekkene ofte slites mest i midten når luftrykket blir for lavt - spesielt på drivhjul.
Det skyldes at denne delen av banen da slynges ut ved akselerasjon.
Derfor er det viktig å ha nok luft i dekkene. Har dekkene lav profil kan man gjerne ha lufttrykket som er oppgitt for en tungt lastet bil.
Vinterdekk bør ha rundt 10 prosent høyere trykk enn sommerdekk. Husk også at luft fortettes i kulde og at lufttrykket skal måles med kalde dekk.
Les også:
Lanserer ny billig-elbil i Norge
Shell: Bensin og diesel kan være utfaset mellom 2050 og 2060
Turboen har revolusjonert dieselmotoren. Nå står bensinmotoren for tur
