Det å flytte digital informasjon i små pakker, slik det gjøres på internett, har vært en suksesshistorie.
Nå vokser også telefoni på IP og ikke minst TV på IP med stor fart, og mange tror IPTV vil bety en veldig stor ending.
Vaner - uvaner
Vi vil få nye TV-vaner, men nettverkene vil måtte bygges ut for å holde unna for den voldsomme økningen i behovet for kapasitet.
IPTV kan by på mye mer enn dagens tilbud, som er basert på en tradisjonell kringkastingsmodell (broadcast), selv om første generasjons IPTV også er bygget på den samme modellen.
Les også:
Velg selv
Neste generasjon blir bygget for unicast. Da vil brukeren kunne velge å se på akkurat det som passer der og da, uavhengig av hva de andre i nettet ser på. Det stiller enorme krav til leveringskapasiteten i nettet.
Den nye generasjonen IPTV vil bli implementert som en tjeneste på toppen av bredbåndsforbindelser hjemme hos abonnentene. Akkurat som med vanlig TV kan folk zappe rundt på ulike kanaler, men de har også tilgang til mange nye tjenester.
Enorm vekst
IT-analyseselskapet IDC har nylig offentliggjort en undersøkelse som viser hvordan markedet for IP-basert multimedia vokser frem. I 2006 var markedet under 30 milliarder dollar. I dag har det vokst til 80 milliarder dollar og det vil havne på nesten 150 milliarder dollar i 2011.
Tradisjonelt, hvis man kan snakke om tradisjoner i dette relativt nye markedet, er det stemme (VoIP) og musikk som har utgjort den største delen av markedet.
TV-tid
Men nå kommer TV og video for fullt. Mye av kapasiteten vil gå med til direktesendt TV, men også salg og utleie av filmer og TV-serier vil ta mye plass. Spill over nettet øker også sterkt i årene fremover.
Mens markedet for nedlasting fortsetter å øke i friskt tempo, blir det stadig mer åpenlyst at den vanlige leveringsmekanismen for musikk og video på CD og DVD blir skadelidende. Tradisjonell videoutleie vil også for alvor møte konkurransen fra utleie over nettet i årene fremover.
Høydefinisjonsformatet Blu-ray, som er DVD-ens etterfølger, kommer nå for fullt og vil måtte brøyte seg vei inn i forbrukernes hjerter i konkurranse med nedlasting.
Fast og mobilt
I dag er det stor forskjell på bruksmønsteret i det faste og mobile nettet. Mens tradisjonell telefoni og IP-basert telefoni knapt slår ut på kapasiteten i det faste nettet, er dette fremdeles den store biten i mobilnettet.
I det faste nettet er det selvfølgelig internett som har stått for den store kapasitetsøkningen, men allerede i dag er IPTV omtrent like stort og vokser raskere enn internett.
Stemme
De mobile nettene står også foran en revolusjon. Her vil stemme fortsette å øke jevnt, men både internett og TV ventes å få en eksponentiell vekst i årene fremover. Internett vil vokse mest.
Likevel er det enorm forskjell i hva som vil bli levert mobilt og i fastnettet. Ericsson tror at abonnenttrafikken i nettene vil firedobles til 2012. Til 300 000 Petabyte i fastnettene og til 4,5 Petabyte mobilnettene.
Fast kapasitet
Når nettene skal bygges ut for å kunne levere TV helt frem til abonnentene, trengs det mer kapasitet og bedre tjenestekvalitet enn folk flest har i dag. En TV-kanal i HD trenger minst 10Mbit/s i MPEG4. Ofte har folk flere TV-er og PC-er som bruker kapasitet samtidig. Det er derfor lett å tenke seg at abonnentene trenger 50 Mbit/s eller mer for å få full glede av de nye tilbudene.
I dag er det vanlig å ha en til noen Mbit/s, men noen få har begynt å få ADSL2+ med opptil 24 Mbit/s. Det er knapt for den nye TV-hverdagen. De som skal ha forbindelse via den gamle telefonledningen trenger nye VDSL2 – Very High Speed Digital Subscriber Line 2 som kan tilby opptill 100 Mbit/s.
Ulempen med denne teknologien er at den ikke har en rekkevidde på mer enn noen hundre meter. Likevel kan det være lønnsomt i mange tilfeller å oppgradere de eksisterende ADSL-abonnentene på denne måten gjennom å koble til et punkt i nærheten med fiberlinje til sentralen.
Husstander som er koblet til nettet med fiber direkte, eller med moderne toveisbaserte koaksialkabler, er best egnet til den nye IP-TV-hverdagen.
Men det er ikke nok å gi abonnentlinja nok kapasitet. Kapasiteten må forsterkes helt tilbake til der abonnentene henter tjenestene fra. Ved vanlig internettsurfing er det ikke så nøye med tjenestekvaliteten. Om en pakke ikke kommer frem i tide, eller forsvinner, blir den bare hentet på nytt. Brukeren merker lite.
Slike er det ikke ved TV. Levende bilder har svært liten toleranse for pakketap og timingen må være riktig. Det betyr at vi står overfor et omfattende behov for styrking av både kapasitet og kvalitet.
Mobil kapasitet
TV er spådd en stor fremtid i mobiltelefoner og andre mobile enheter også. Det jobbes for å bygge rene TV-mottakere inn i mobiltelefonene. EU har satset på en variant av DVB-standarden som kalles DVB-H – Digital Video Broadcasting – Handheld. Likevel er slike tjenester basert på multimast. Fremtiden for mobiltelefonen er unicast, tror mange, men på samme måte som i fastnettet krever det voldsom kapasitet.
I dag er kapasiteten for hver sektor i en basestasjon 3,6 og den vil vokse med videreutvikling av HSDPA til 42 Mbit/s. Når såkalt 4G-teknologi tass i bruk om to, tre år i form av LTE – Long Term Evolution, vil kapasiteten kunne øke til mellom 100 og 200 Mbit/s.
Og det trengs hvis vi i fremtiden skal kunne se på akkurat det TV-programmet vi vil, hvor vi vil og med god kvalitet. Mobilnettet er basert på delt kapasitet, og alle som er i samme sektor på en basestasjon må dele på den tilgjengelige kapasiteten.
Likevel vil det bli tatt høyde for at kapasiteten kan sprekke slik at videokvaliteten svekkes helt ned til det bare er stillbilde med tale igjen.
