HORTEN: Totals krav til FMC Technologies da de skulle bygge undervannstrustningen for Pazflor-feltet i Blokk 17 utenfor Angola var klar: Alle moduler på prosessenhetene må kunne gå om hverandre slik at de kan plasseres uavhengig av hvilken bunnramme de står på.
Kravet medførte helt spesielle krav til toleranser. Alle koblinger modulene i mellom måtte maksimalt ha et avvik på +- en millimeter. Toleransen mellom pumpemodulen og manifoldmodulen som begge kan trekkes opp til fartøy, er på 1,5 millimeter. Festepunktene for prosessmodulene på bunnrammene kunne ikke variere mer enn en millimeter.
– Dette er et mekanisk mesterstykke, sier prosjektleder Terje Eiken til Teknisk Ukeblad. Han har aldri opplevd maken til strenge krav på en undervannskonstruksjon.
Fra oppstart
Pazflor blir det første oljefeltet hvor undervannsseparasjon er en del av selve feltutviklingen fra begynnelsen. Utbyggingen dekker et areal større enn Paris, den største franske Total noen gang har forestått. I alt 49 brønner og tre undervannsseparasjonsenheter inngår i leveransen fra FMC Technologies, som har hovedkontrakten for undervanns produksjonssystem
Selve separatoren er en gass-væskeseparator. Gassen sendes i eget stigerør til et flytende produksjonsskip, mens olje og vann pumpes opp. Årsaken til at det må brukes pumper er at oljen som behandles i separatorene, er en tung olje (API0 17 – 22) som inneholder lite gass. Havdypet som er mellom 800 og 1000 meter, gjør at det ikke er gass nok i olje slik at oljen kan løftes til produksjonsskipet med gassløft, men må pumpes opp på grunn av den store løftehøyden.
I innløpet
Selve separatoren er spesiell. For å hindre at det dannes hydrater, skjer nær 90 prosent av gassvæskeseparasjonen i innløpet. Fra de sju undervannsbrønnene kommer brønnstrømmen i et 13 tommers rør. Nær toppen bøyes dette slik at det går inn i separatoren med en liten helning samtidig som rørdiameteren øker til 30 tommer. Det er i dette røret 90 prosent av gassutskillingen foretas.
I selve innløpet sitter en splitter. Den sørger for at brønnstrømmen blir enhetlig og flyter ned i en renne som går i spiral langs veggene ned gjennom den seks meter høye separatoren.
Ved nedstengning av feltet vil trykkavlastningen skje via det flytende produksjonsskipet.
– Selve veggtykkelsen i separatoren er beregnet ut fra en bars trykk på 1000 meters dyp. Det innebærer at veggtykkelsen i stål er på 100 millimeter, forteller Eiken.
Heldig
De tre store prosessenhetene er bygget hos Grenland Tønsberg, mens de testes ut i den gamle stordokken på det tidligere Horten Verft. I forbindelse med testingen har FMC sprengt ut masse slik at dokken har blitt dypere.
– Vi var usedvanlige heldige at det fantes en dokk av denne størrelsen langsmed Oslofjorden. Det gir oss alle muligheter til å kunne test ut alt prosessutstyret kun en times kjøretur fra Kongsberg og Asker, sier konsernansvarlig for undervannsutrustning i FMC, Tore Halvorsen, til Teknisk Ukeblad.
Selve testingen er omfattende. Alle operasjoner skal testes ut. Blant annet har Agercy sin fjernstyrte ubåt(ROV) på plass i dokken slik at det er mulig å teste ut alle prosedyrer og funksjoner som skal utføres av ROV mens anlegget ligger i Horten. Også de forskjellige utstyrsenhetene skal byttes om hverandre for å teste ut hvordan dette vil gjennomføres under vann.
Egen kraftforsyning
FMC i samarbeid med kunden, Total, har utviklet en væske som kan simulere brønnstrømmen slik at de kan se at separasjonsprosessen virker og teste ut de store Framo-pumpene som skal bringe brønnstrømmen opp til produksjonsskipet.
– Vi måtte få en egen strømforsyning til pumpene. Det er ikke sikkert at befolkningen i Horten ville være fornøyde med de store spenningsvariasjonene som vil komme når vi tester ut de store pumpene, hver på 2,3 MW eller halvparten av det samlede effektuttaket i byen, forteller Eiken.
Testingen i Horten foregår fram til rundt 1. november. Da settes kursen mot blokk 17 utenfor Angolas kyst for å installeres på et havdyp mellom 800 og 1000 meter. Feltet skal være i drift i løpet av 2011.
