Alt som går på skinner vil bruke mindre energi i årene fremover. Mye mindre, skal vi tro Alstom Transports legendariske tekniske direktør, François Lacôte.
Han var mannen som ledet utviklingen av høyhastighetstoget TGV, som har rullet i over 30 år, og han ledet utviklingen av etterfølgeren AGV.
Det har vært i drift siden i vår og kan nå en toppfart på 360 km/t. Nå fungerer Lacôte som teknisk rådgiver til presidenten i selskapet og har ingen planer om å trekke inn årene.
Skinnegående transport er det denne franskmannen lever for.
Les også:
Slik kan det bli bedre flyt i togtrafikken
Kina bruker 740 milliarder på t-bane
Mindre energiforbruk
Tog, t-baner og trikker bruker mye mindre energi i dag enn bare for noen år siden, men det er mye igjen på sparelisten.
Bedre motorer, bedre overvåkning og styring av kjøringen og nye materialer med lavere vekt er veien fremover, skal vi tro Lacôte.
– I AGV-toget bruker vi mye karbonfiber, og bruken av slike lette materialer vil spre seg. I t-baner og etter hvert trikker, som skal starte og stoppe hele tiden, betyr vekten mye. Vi har bygget noen T-banevogner i glassfiber i stedet for i stål og redusert vekten betydelig. I trikker med lavgulv er det vanskeligere, men det vil nok skje her også i fremtiden, sier Lacôte.
Fremdriftssystemet har også stor påvirkning på vekten.
Bedre effekt, lavere vekt
For permanentmagnetmotorsystemet Alstom har utviklet i AGV er vekt/effekt-forholdet redusert fra tre til en kilo per kW. I tillegg er virkningsgraden i motoren helt oppe i 98 prosent.
– Det høres imponerende ut, men jeg er ikke fornøyd. Det er mye vekt å spare i kraftforsyningen også. Vi har konstruert en elektronisk transformator som bare veier en tredjedel av en konvensjonell trafo, sier Lacôte.
– Jeg ser for meg at vi i løpet av en del år vil kunne redusere vekten på skinnegående materiell med bortimot 30 prosent. Bruken av fiberarmert plast sparer vekt på mange måter. Materialet er lettere i seg selv, men det er også mye enklere å bygge ulike komponenter i en slik konstruksjon enn i en vi bygger i stål. Redusert vekt er selvfølgelig viktig for energiforbruk, driftsøkonomi og slitasje på infrastruktur, men jeg tror også denne trenden vil bidra til at produktene blir billigere enn de vi lager i dag, sier han.
Les også:
Stålpigger skal stoppe sløve bilister
Er det greit at bompengene dine går til jernbane?
Bremseøkonomi
I dag er regenerativ bremsing standard på alle typer skinnegående transportsystemer. Opptil 85 prosent av den kinetiske energien kan regenereres som elektrisk energi.
Utfordringen er hvordan føreren bremser.
– Føreren kan bremse både mekanisk og elektrisk, men et datastyrt system kan sørge for at det skjer optimalt. Vi utvikler et slikt «brake by wire»-system. Det gjør bremsingen enklere og sikrere for føreren og sørger samtidig for at mest mulig skjer elektrisk. Elektrisk bremsing reduserer vedlikehold av mekaniske bremser og gir mer regenerert energi. En parallell til dette er «drive by wire» som gjør at datasystemet kan hjelpe føreren med å tilpasse selve kjøringen slik at man akselerer og bremser optimalt for ruten. Sammen med et system som kan hjelpe føreren med å styre andre funksjoner, slik som klimaanlegg, kan dette gi oss enda 30 prosent lavere energiforbruk i fremtidens skinnegående transportsystemer, sier Lacôte.
Les også:
Bilfellene er kommet for å bli
