Altinn-gevinst på 9 milliarder kroner

Prosjektledelsens egne analyser viser at Altinn II kommer til å spare forvaltningen, næringslivet og innbyggerne for minst ni milliarder kroner.

I tillegg har analyseselskapet Metier vurdert usikkerheten i vurderingene.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonsørinnhold

Agentisk KI: – Handler om å få KI til å utføre oppgaver og prosesser for deg nærmest av seg selv

Disse ekspertene kom frem til en gevinst på 16,5 milliarder kroner.

Alle vinner

Teknisk Ukeblad har fått innsyn i begge rapportene, der beregningene er basert på at den nye it-plattformen blir brukt i 15 år frem til 2026.

38 prosent vil tilfalle offentlig sektor, 31 prosent næringslivet og 31 prosent privatpersoner.

Virkningene består i stor grad av redusert tidsbruk til registrering, færre manuelle arbeidsoppgaver, reduserte portokostnader og redusert drift og vedlikehold av enkeltstående tjenester og datasystemer.

Færre manuelle arbeidsoppgaver er er den klart største gevinsten.

Billig billett

Inngangsbilletten var en investering på snaut en milliard kroner, det vil si kostnaden på Altinn II-prosjektet. Edvard Pedersen ved Brønnøysundregistrene har hatt ansvaret for å kartlegge gevinstene. Han legger ikke skjul på sin overraskelse.

– Da vi så totalbeløpet, var det en del av oss som løftet på øyenbrynene. Dette overgikk våre forventninger, sier Pedersen til Teknisk Ukeblad.

– Hvor realistiske er disse anslagene?

– Usikkerhetsanalysen viser at det kan gå både bedre og dårligere. Hvis alle parter drar i samme retning, tror jeg dette kan være et konservativt anslag, svarer Pedersen.

Artikkelen fortsetter etter annonsen

annonse

Slik kan vannrenseanlegg og akvakultur unngå energisløsing

Og dette er blant de kritiske punktene som Metier peker på. Det er knyttet usikkerhet til i hvilken grad offentlig sektor er villig til å kaste gamle vaner over bord og jobbe på nye måter for å utnytte teknologien.

Les også:

Én av fem it-kontrakter uten konkurranse

Flaggskipet har grunnstøtt

Høl i siloene

Mye av gevinsten handler om mer digital kommunikasjon mellom det offentlige og brukerne. Spesielt skal en rekke skjemaer håndteres mest mulig automatisk. Og mye informasjon skal ikke lenger hentes inn av den enkelte etat, siden data som rapporteres inn ett sted skal brukes på nytt av andre etater som har behov for dem. Nå skal det for alvor «skytes høl i siloene»: Ulike fagområder må samarbeide på tvers av vante grenser for at innbyggere og næringsliv skal få bedre og samordnede tjenester.

– Det betyr at enkelte medarbeidere i offentlig forvaltning vil få nye oppgaver. Her ligger det med andre ord en organisatorisk og gjennomføringsmessig utfordring, som det er knyttet stor usikkerhet til, sier Svein Olaussen hos Metier. Han er direktør med ansvar for større it-prosjekter og ledet analysearbeidet.

Fiaskoene

Stat og kommunes evne til å gjennomføre it-prosjekter er et kapittel for seg. Altinn II er en felles plattform for utveksling av data og som hver etat skal bygge sine nye digitale tjenester på. Det blir med andre ord en rekke nye it-prosjekter i tiden fremover, og fra før er fiasko-historiene mange.

– Og vi vet at evnen til å ta ut gevinster av disse prosjektene er usikker. På den annen side er dette et nytt område hvor potensialet sannsynligvis er langt større enn hva som er kartlagt så langt, sier Olaussen til Teknisk Ukeblad.

– Hovedkonklusjonen fra analysen viser imidlertid at Altinn og e-forvaltning er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og trolig svært lønnsomt selv om beløpet er usikkert, sier han.

Les også:

Altinn II: Han holder ruta

Blir melkeku for landbruket