IT

Altinn sparer næringslivet for en milliard i året

Men skjemaveldet er fortsatt den største byrden for norske bedrifter, sier NHO-sjefen.

NHO forventer fremdeles at staten legger til rette for it-tjenester som minsker skjemapresset på norske bedrifter og dermed bidrar til øknomisk vekst.
NHO forventer fremdeles at staten legger til rette for it-tjenester som minsker skjemapresset på norske bedrifter og dermed bidrar til øknomisk vekst. Bilde: Colourbox
3. des. 2013 - 14:55

Onsdag 4. desember er det ti år siden første versjon av Altinn ble skrudd på. Siden den gang er 160 millioner skjemaer sendt gjennom portalen.

Og stadig flere tjenester blir elektroniske ved hjelp av tjenesteutviklingsplattformen Altinn II.

Fasit så langt er at næringslivet sparer 1 milliard kroner hvert år ved hjelp av enklere rapportering og maskin-til-maskin-kommunikasjon.

Les også: Altinn kommer på Ipad

Papirmølla er tung

På tiårsmarkeringen i Oslo denne uken kommer NHO-direktør Kristin Skogen Lund med klare krav til hva myndighetene må gjøre for å bidra til et mer konkurransedyktig næringsliv.

Bakgrunnen er at regjeringen flagger forenkling som en del av næringspolitikken. Redusert papirmølle skal være et konkurransefortrinn.

– Fremdeles er det skjemaveldet som er den største byrden for den jevne norske bedrift. Det koster oss 60 milliarder kroner årlig i administrasjon å etterleve alle reglene som vi er pålagt, sier Skogen Lund.

Evry: – Et stort, gammelt selskap understyrt av teknokrater

Kravene

Hennes krav og forventinger ser slik ut:

1. Når digital kommunikasjon skal bli hovedregelen, må det legges til rette for næringslivet.

Bedriftene må slippe foran privatpersoner i køen hvis det kniper på kapasiteten for portalen. Og funksjoner som pålogging og selve tjenestene må være brukervennlige med god veiledning, enkel pålogging og et klart språk.

2. Alt skal ut igjen i form av gjenbruk av opplysninger.

Det skal medføre at ulike etater må hente frem allerede innrapporterte data. Det må være strengt forbudt å be om samme data flere ganger. Og bedriftene skal kunne hente sine data ut igjen og kunne sette dem sammen på nye måter og dermed gi merverdi. Og en lagringsplikt gjennom Altinn kan fjerne tyngende oppgaver som oppbevaringsplikten for regnskap.

3. Næringslivets behov må gå foran behovene til forvaltningen og dens prosesser.

For eksempel må flere rapporteringsrutiner må slås sammen, som at en ny ordning med å rapportere inntektsopplysninger hver måned sendes inn samtidig med lønnsdata. Og Altinn kan ikke være stengt på kvelder og helger når de aller fleste og minste bedriftseierne har tid til kontorarbeid.

4. Elektroniske løsninger blir aldri ferdig og gode nok.

Spør hele tiden bedrifts-brukerne om råd i alle faser om hvilke prosesser de bruker, om de får dekket sine behov og hvordan tjenestene fungerer i det daglige arbeidet.

5. Plattformen må være robust, stabil og sikker.

Bedriftene skal vite at tjenestene er tilgjengelige når de trenger dem. Data som mates inn skal resultere i korrekt forvaltningsvedtak, og informasjonen skal forbli konfidensiell.

Adminstrerende direktør Kristin Skogen Lund, NHO.
Adminstrerende direktør Kristin Skogen Lund, NHO.

- Fikser dette nå

– Det er nettopp disse tingene vi jobber med og delvis er klare med, kommenterer Altinn-direktør Kjersti Lauritzen.

Hun trekker frem den siste oppgraderingen for en uke siden.

– Nå vil bedriftene ha sin egen kanal inn til sine tjenester. Dermed vil det ikke lenger være noen fare for kø og stopp når innbyggerne skal sjekke skatteoppgjøret, sier Lauritzen til Teknisk Ukeblad.

Les også:

Her er inderen som skal redde nettbanken

Noen it-sjefer vet ikke hva big data er  

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.