.jpg){kind=small}
STAVANGER/OSLO: I dag ble det kjent at Aibel får kontrakten for å bygge plattformdekket til boreplattformen på Johan Sverdrup-feltet.
Nå er det knyttet stor spenning til hvor de resterende kontraktene for plattformdekk havner.
Blant de største Sverdrup-kontraktene som gjenstår er 1) plattformdekket til boligplattformen, 2) plattformdekket til stigerørsplattformen og 3) plattformdekket til prosessplattformen.
Les også: Mens den ene industrikjempen jubler, varsler den andre ytterligere kutt
Jubel i Stavanger
Det var mange blide ansikter i Aibels hovedkontor i Stavanger tirsdag, da Aibel og Statoil signerte det som er den største kontrakten på norsk sokkel noensinne, med statsminister Erna Solberg som tilskuer.
Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør for utvikling og produksjon Norge, synes det var gledelig å få tildele en så stor kontrakt til en norsk leverandør.
Hvor og når de neste store kontraktene i Johan Sverdrup kommer, er han litt mer tilbakeholden med.
– Det er fremdeles mange kontrakter i prosjektet som gjenstår, og det vil komme flere kontraktstildelinger utover i 2015, uten at jeg vil gå nærmere inn på tidspunkt. Og vi vurderer markedet globalt med tanke på de neste kontraktene, og da ikke minst Norge, sier han til Teknisk Ukeblad etter signeringen.
– Hva vil Statoil vektlegge i de neste kontraktstildelingene?
– Kompetanse, erfaring, det som er levert tidligere spiller inn, og pris betyr noe. Men når vi beslutter hvem som skal få kontraktene, så er det en totalvurdering som avgjør, både for kommersielle og tekniske forhold. Da vil ikke minst hvordan tilbyderne har levert på helse, miljø og sikkerhet tidligere være viktig, påpeker Nylund.
Les også: Stanser hundrevis av rigger: Kan gi hopp i oljeprisen
Fabrikasjonskontrakter
Kontraktsstrategien til Sverdrup-partnerne gjør at det er høy sannsynlighet for at toppdekkene til prosessplattformen og stigerørsplattformen havner i Asia.
På vegne av Johan Sverdrup-partnerskapet inngikk nemlig Statoil i slutten av januar 2015 kontrakt med Aker Solutions for prosjektering og innkjøpsledelse (EPma) frem til planlagt produksjonsstart i 2019.
Kontrakten, verdt 4,5 milliarder kroner, omfatter blant annet prosjektering og innkjøpsledelse for stigerørsplattformdekket og prosessplattformdekket.
Det betyr at det er tildeling av rene fabrikasjonskontrakter som gjenstår på disse plattformdekkene, såkalte FC-kontrakter. Disse tildelingene er i større grad skreddersydd utenlandske verft, enn EPC kontraktene, som omfatter innkjøp, konstruksjon og ytterligere ingeniørarbeid.
– De utenlandske verftene har hatt en betydelig bedre track record på rene fabrikasjonskontrakter enn på EPC-kontrakter, uttalte Markus Nævestad, prosjektleder i Rystad Energy til Teknisk Ukeblad etter at Aibel-tildelingen ble kjent tirsdag morgen.
Oljeserviceanalytiker Tord Augestad i Arctic Securites uttalte tidligere i dag til Teknisk Ukeblad at det trolig er uaktuelt at prosess- og stigerørsplattformene havner i Norge.
– Slik jeg har forstått det er dette to fabrikasjonskontrakter. Disse kommer til å gå til Asia, og mest sannsynlig til Samsung i Korea. Statoil kommer i hvert fall ikke til å ta sjansen på å dele ut et slikt prestisjeprosjekt til Kina, sier han.
Interaktivt kart: Prosjektene sto i kø på norsk sokkel. Nå er det utbyggingstørke
– Tar med alle erfaringer videre
Skrekkeksempelet på byggeprosjekter ved asiatiske verft er Eni’s Goliat, som er bygget ved Hyundai i Sør-Korea. Per i dag er status to års forsinkelse, 50 prosent kostnadsøkning, og ikke minst tre dødsfall.
På spørsmål om Nylund har tallene fra Goliat-prosjektet i bakhodet når de siste kontraktene skal deles ut, sier han at det er et prosjekt operatør Eni må svare for.
– Og så er det klart at vi må ta med at det også er mange gode leveranser fra Asia. Jeg nevner Gudrun, jeg nevner Valemon. Det må være en balanse i det. Vi tar med erfaringer, både de gode og de mindre gode, på veien videre, konstaterer konserndirektøren.
Han poengterer at det også er viktig å huske på at selv om en kontrakt går til et asiatisk verft, så betyr ikke det at det ikke drypper på norske leverandører.
– Vi ser at det er en fordeling av oppgavene. På de oppdragene som går til verft i Asia, så har det vært en norsk andel på 50 prosent, sier Nylund.
Han vil ikke uttale seg om hvilke verft som er prekvalifiserte for de siste store kontraktene, ei heller vil han gi mer detaljer om fabrikasjonskontraktene.
– Det kan jeg ikke si, dessverre. Det blir å gå inn i kontraktsstrategier jeg ikke har anledning til å gå inn i. Innholdet i kontraktene blir annonsert, når det blir annonsert, svarer Nylund.
Les også: Nye kutt i Aker Solutions
– Evig optimist
Leverandørgründer i IKM, Ståle Kyllingstad, har vært en av de fremste kritikerne av kontrakttildelinger til Asia.
Nå er han strålende fornøyd med kontrakten som i dag er tildelt Aibel for boreplattformen på Johan Sverdrup. Han mener dette vil ha store ringvirkninger for norsk leverandørindustri.
– Dette er fantastisk. Jeg er veldig fornøyd, og dette vil gjødsle hele underskogen av norske bedrifter. Når det brukes åtte milliarder kroner gjennom et norsk system, så er det mye enklere for norske selskaper å få levere til Sverdrup. Dette gir store ringvirkninger, sier Kyllingstad til Teknisk Ukeblad.
– Hva tenker du om de andre kontraktene som skal deles ut?
– Jeg er evig optimist. Jeg tror vi har gjort så mye med kostnivået vårt i Norge, samt at jeg tror det legges større vekt på leveringstid, HMS og kvalitet.
Kyllingstad sier at han ikke vil forskuttere hvor kontraktene for stigerørsplattformen, prosessplattformen og boligkvarteret kommer til å ende opp.
– Jeg er ikke så sikker på at de går til Korea og jeg tar ingen sorger på forskudd. Alt i alt er det en god dag, sier Kyllingstad.
Les flere nyheter om Johan Sverdrup.
