Arbeidsgruppen som har vurdert en rapport om bredbåndskapasitet frem til 2015 anbefaler at alle skal ha en kapasitet på minimum 50 Mbit/s nedlasting og 10 Mbit/s opplasting.
I tillegg må alle ha tilgang til mobilt bredbånd på minimum 8 Mbit/s ned og 1 Mbit/s opp.
Prislapp
Det krever et statlig tilskudd på opp til 14 milliarder kroner. Mer nyansert vil det koste mellom 7 og 14 milliarder kroner å gi høyhastighets bredbånd til de om lag 650.000 husstandene og virksomhetene som ikke får et tilbud fra det kommersielle markedet.
Arbeidsgruppen baserer seg på en rapport fra rådgivningsselskapet Nexia, som også Senterpartiet hviler på i sitt utspill tidligere i uken om superbredbånd til hele landet.
Les mer her: Superbredbånd til 14 milliarder
Det er en betydelig økning fra dagens offentlige definisjon på bredbånd, som ligger på mellom 650 kbit/s og 2 Mbit/s.
- Hårete
- Dette er "hårete" mål, men realistiske å få til, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV). Hun presenterte anbefalingene sammen med kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) på en pressekonferanse i Telenors lokaler på Fornebu fredag.
Grande Røys støtter arbeidsgruppens anbefalinger, men vil ikke gi noen løfter.
Budsjett
- Dette skal diskuteres i regjeringen i forberedelsene til Soria Moria 2, sier hun. Det forutsetter en ny rødgrønn regjering etter stortingsvalget senere denne måneden. Og det forutsetter gjennomslag under stortingsbehandling av stasbudsjettene for de neste seks årene.
Likt for alle
Her er arbeidsgruppens vurderinger:
Dersom by og land skal ha tilnærmet likt bredbåndstilbud bør alle få tilbud om bredt, fast bredbånd med minimum kapasitet på 50/10 Mbit/s og mobilt bredbånd med minimum 8/1 Mbit/s.
Rapporten "Mål og virkemidler for bredere bredbånd" ser på grunnlaget for et aktivt, statlig bredbåndsengasjement. Rapporten vurderer mulige nye mål for bredbåndstilbud i Norge og ser på mulige løsninger, kostnader og offentlige virkemidler for å nå målene.
Staten må med
I følge rapporten er det lite sannsynlig at alle husstander vil få tilbud om høyhastighetsbredbånd uten at staten engasjerer seg der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging. Det er sannsynligvis realistisk å sikre husholdninger, virksomheter og offentlige institusjoner tilgang til mobilt bredbånd med minimum 8/1 Mbit/s kapasitet og fast bredbånd med minimum 50/10 Mbit/s kapasitet innen 2015.
En slik målsetting er trolig også tilstrekkelig for å møte brukernes behov, sier rapporten. Det vil koste staten mellom 7 og 14 milliarder kroner å sikre de om lag 650.000 husstandene og virksomhetene som ikke vil tilbys så bredt bredbånd i markedet et slikt tilbud.
Enda mer hårete
Rapporten har også vurdert andre muligheter:
- 100/100 Mbit/s til alle innenfor en avstand av to kilometer fra husstandene etter finsk modell.
Dette er realistisk å oppnå innen 2015, og det kan være et steg på veien mot et senere mål om høyhastighets bredbånd frem til alle husstander. Målet kan imidlertid gi mangelfull bredbåndsdekning og føre til uønskede geografiske forskjeller, fremholder rapporten. Et slikt mål vil kreve statlige tilskudd på mellom 6 og 9 milliarder kroner.
- 100/100 Mbit/s til alle husstander.
I følge rapporten er dette en svært fremtidsrobust målsetning, men ikke realistisk å oppnå innen 2015. Skal målet realiseres anslås kostnaden for staten om lag 28 milliarder kroner.
- 8/1 Mbit/s til alle.
Forslaget er realistisk, men lite fremtidsrettet da utbygging av faste aksessnetteknologier med lavere hastigheter kan innebære ”innlåsing i teknologier med begrenset øvre kapasitet,” sier rapporten. En slik målsetning vil kreve offentlige tilskudd på mellom ca. 500 og 1.500 millioner kroner avhengig av bruken av digital dividende frekvenser.
Rapporten er utarbeidet av en interdepartemental arbeidsgruppe. Gruppen har hatt dialog med og mottatt innspill fra ulike bransjeaktører.
Arbeidsgruppen har lagt til grunn for sitt arbeid mål om full bredbåndsdekning, markedsdrevet utbygging og teknologinøytralitet. Det siste betyr at det ikke spiller noen rolle om bredbåndet består av fiber, kobber, koaksial, radio eller andre bærere.
Avgiftskutt
Arbeidsgruppen mener at følgende tiltak bør settes i verk, uavhengig av hvilke mål som settes for bredbåndsutviklingen:
- Reduksjon av offentlige avgifter og vederlag for bredbåndsnett. Noen kommuner krever avgift på bruk av kommunal eiendom ved kommersiell legging av bredbånd.
- Bedre samordning av graving, for eksempel ved at vegmyndigheter, særlig innen og mellom kommuner og fylkeskommuner, samarbeider om å etablere framføringsveier for elektronisk kommunikasjonsnett.
Mer dugnad
- Styrke arbeidet for å oppmuntre til bruk av spleiselag, dugnadsinnsats og samordning av etterspørsel for å stimulere til utbygging i kommersielt mindre attraktive områder.
Dette har næringsliv i distriktene lite sansen for og mener det svekker deres konkurranseevne.
Les mer her: Bygger bredbånd på dugnad
Presser ut TV
Arbeidsgruppen anbefaler også at frekvenser som er tilgjengelige etter slukking av det analoge bakkenettet gjøres tilgjengelig for utbygging av mobilt bredbånd i en konkurransebasert tildelingsprosess.
