BRUSSEL: Næringslivets Hovedorganisasjon NHO arrangerte i går en konferanse i Brussel med norsk-europeisk energisamarbeid som tema.
Mange, spesielt deltakere fra Norge, snakket varmt om hvor viktig det er å bygge ut flere kabler mellom landene.
Overskudd
Statnett planlegger å bygge en kabel til Tyskland innen 2018 og en kabel til England innen 2020.
Generalsekretær Hans ten Berge i den europeiske bransjeforeningen for kraftsektoren, Eurelectric, advarte imidlertid mot å bygge mellomlandsforbindelser kun for å gjøre plass til mer oversubsidiert kraft som ingen trenger.
– Vi trenger ikke mer produksjonskapasitet i dag. Vi har allerede for mye produksjonskapasitet, og bygger ut et overskudd, sa han i sitt innlegg.
Kritiserte subsidieringen
Overfor Teknisk Ukeblad utdyper han:
– Tyskland produserer mer kraft enn det er behov for, og dette betaler tyskerne for gjennom subsidiering. Så eksporteres den subsidierte kraften til nullpriser, mens kraften skattlegges i mottakerlandet. Hva slags marked er dette, det fungerer ikke!
– Vi trenger harmonisering og felles mål. Vi må bygge fornybar kraft som trengs av forbrukerne, ikke kraft som bygges ut kun fordi vi vil bygge ut fornybar, sier han.
Les også: Her oppgraderer de høyspentlinjene uten å skru av strømmen
– For stor usikkerhet
ten Berge mener det er helt nødvendig å fase inn mye fornybar kraft for å bli kvitt den fossile energien fra systemet. Det er imidlertid nettopp her usikkerheten ligger.
– Nå ser det ut til å være kun 50 prosents sannsynlighet for at politikerne går inn for dette. Vi bør vente og se hva EU sier om framtiden for systemet med handel med CO2-kvoter, det er målet for CO2-kutt som vil avgjøre saken. Hvis det ikke kommer på plass, vil den logiske konsekvensen bli å bruke kull, som er billigere, sier ten Berge.
– Fram til vi har avklarte rammevilkår, bør vi dermed ikke bygge kabler?
– Man må ha klarhet, man må vite om det blir et felleseuropeisk handelssystem for CO2-utslipp og en harmonisert europeisk politikk for å bygge kablene. Det er en forutsetning. Så snart det er oppnådd politisk enighet om dette, vil man ha tillit til systemet. Dette er ikke tilfellet i dag, sier han.
– Vil det på lang sikt være en god idé å bygge mellomlandsforbindelser?
– Absolutt. Men det er en forutsetning at rammevilkårene først harmoniseres, sier ten Berge.
– Må kartlegge lønnsomheten
EU-kommisjonens generaldirektør for energi, Philip Lowe, var også til stede. Han svarer slik på spørsmål fra Teknisk Ukeblad om Norge allerede nå kan beslutte å bygge flere kabler til utlandet, eller om investeringsklimaet ennå er for usikkert.
– Prosjektenes økonomiske levedyktighet må først kartlegges. Europa opplever nå økonomisk tilbakegang. Men på lenger sikt vil det være svært fornuftig å bygge kraftnett mellom landene, for å balansere kraftsystemene, sier Lowe.
– En analytiker i det internasjonale energibyrået IEA advarte nylig i et intervju med Teknisk Ukeblad om at risikoen ved å bygge nå er for stor, fordi vi kan risikere at det ikke blir bruk for kablene på lenge på grunn av usikkerhet. Hva synes du om det?
– Det er et spørsmål om forretningsmessig lønnsomhet. Men jeg ønsker ikke å være så rett frem som IEA-analytikeren din i å forutsi hvilken vei markedet beveger seg, sier Lowe.
– Bør norske kabler få lov til å delta i eventuelle nasjonale kapasitetsmarkeder i Tyskland og Storbritannia?
– Spørsmålet er om nasjonale løsninger er den beste og eneste løsningen. Energioverføring mellom land kan ofte gi en bedre forsyningssikkerhet til en billigere pris, sier Lowe.
Les også: Vil bygge kraftverk for å dempe flommen
Vil unngå sløsing
Statkraft-direktør Steinar Bysveen brukte som vanlig sin taletid for å snakke varmt om nye kabelforbindelser.
Han viste til at om hvert enkelt land skulle gjøre seg fullstendig avhengig av seg selv, så vil de måtte bygge svært mye mer produksjonskapasitet enn om de samarbeider med andre.
Uten mulighet til å importere kraft, ville for eksempel Norge måttet bygge ut hele 30 TWh mer for å være sikre på å ha nok strøm i svært kalde og tørre år.
Resten av Europa bør ifølge Bysveen koble seg langt tettere sammen, og gjerne med Norge.
– Nå har Europa muligheten til å unngå å bruke en enorm mengde penger på systemer som vi egentlig ikke trenger. Vi kan spare masse penger og gjøre Europa mer konkurransedyktig, sa Bysveen.
Les også: Disse gigantmøllene skal gi strøm til 400.000
Nasjonal forsyningssikkerhet
Energianalytiker Sven Bode ved tyske Arrhenius Institute sa nylig til Teknisk Ukeblad at han ikke hadde tro på at Tyskland vil overlate til Norge å levere fleksibel kraft fordi det vil svekke Tysklands forsyningssikkerhet.
Bysveen understreker imidlertid overfor Teknisk Ukeblad at det ikke er snakk om at Norge skal levere all Tysklands regulerkraft.
Tyskland kan i likhet med andre land gjerne ha egne strategiske kraftreserver som kan settes inn i ekstremsituasjoner.
For man vil ifølge Bysveen likevel ha god bruk for kabler for å utveksle kraft året gjennom, ikke bare i ekstreme situasjoner.
– Bruk markedet der det kan bidra til billige løsninger. Så vil markedet ha noen begrensninger, i noen få dager eller ei uke eller to i året. Dette må kanskje systemoperatøren eller andre dekkes inn av en strategisk reserve, sier Statkraft-direktøren til Teknisk Ukeblad.
Vil ikke vente
Han ser til forskjell fra Hans ten Berge ingen grunn til å vente med å investere i kablene av frykt for manglende lønnsomhet.
Lave energipriser gjør nemlig ikke nødvendigvis kabelinvesteringer lønnsomme, understreker han. For kablene drar inn penger på forskjellene i prisene på hver side av kabelen.
– Selv om markedene hadde hatt akkurat samme pris i gjennomsnitt, noe de ikke har, kan kabelen være lønnsom. For det er times- og døgnvariasjonene som teller, understreker Statkraft-direktøren.
Les også:
Overfører strøm til utlandet med tap
