Klima- og forurensningsdirektoratet påla i fjor Statoil å utrede mulige tiltak for å redusere CO2-utslippene fra LNG-anlegget på Melkøya ved Hammerfest.
Utredning
Nå har Klif mottatt en foreløpig utredning fra Statoil for hvilken løsning som skal utredes videre - CO2-håndtering eller elektrifisering.
Statoil har anbefalt å gå videre med å utrede elektrifisering som CO2-tiltak for Hammerfest LNG, altså Snøhvit.
– Elektrifisering, altså å erstatte alle gassturbinene som produserer kraft og varme med kraft fra elektrisitetsnettet er funnet å være det mest lovende CO2-reduserende tiltak for Hammerfest LNG. Dette tiltaket foreslår modnet videre fram til mai 2011, skriver Statoil i brevet til Klif, som er signert produksjonsdirektør Knut Henrik Dalland og myndighetskontakt Jan-Bjørnar Pettersson.
Fornybarforutsetning
Tiltaket forutsetter imidlertid at de planlagte 420 kV-linjene mellom Ofoten og Balsfjord og Balsfjord og Hammerfest blir realisert, og at tilstrekkelig med kraft er tilgjengelig i Hammerfest.
"Tilstrekkelig" med kraft er vurdert av Statoil til å være 259 MW for Tog 1 (ferdigstilt) og 155 MW for Tog 2, som foreløpig bare er i en tidlig modningsfase.
I dag består energianlegget ved Hammerfest LNG av fem gassturbiner med en totalytelse på 220 MW kraft og 197 MW varme.
– Ettersom energianlegget ved Hammerfest LG er effektivt i og med at varme gjenvinnes, og har en totalvirkningsgrad på omtrent 70 %, er det etter vår oppfatning en forutsetning at kraften som hentes fra linjenettet kommer fra CO2-frie kilder for at elektrifisering skal være et godt CO2-reduserende tiltak, skriver Statoil.
Naturgass eller biomasse
Ved en elektrifisering kreves det dessuten generert nærmere 250 MW med varme for å dekke LNG-anleggets varmebehov.
Statoil har vurdert flere alternativer, og foreslår å gå videre med to: Enten dampkjel fyrt med naturgass, uten CO2-fangst, eller dampkjel fyrt med biomasse.
CO2-håndtering er blitt forkastet av Statoil, som har utredet to alternativer. Ett med fangst og lagring av CO2 fra dagens gassturbiner, og ett hvor man erstatter turbinene med nye, der gassen forbrennes under trykk og dermed gir lettere fangst av CO2.
Lang stans
Det første alternativet er kostnadsberegnet til 15-20 milliarder kroner, ikke medregnet tapte inntekter i forbindelse med driftsstans, som er anslått til minimum 170 dager.
Alternativ to vil ha "betydelig lavere" tiltakskostnader enn å beholde og rense dagens gassturbiner, men fortsatt vil kostnadene være langt høyere enn for elektrifisering
Elektrifiseringen er beregnet til mellom 11 og 25 milliarder kroner, avhengig av hvilket alternativ man velger for varmegenereringen.
Stor forskjell
Det skal spare mellom 13,7 og 19,3 millioner tonn CO2, noe som tilsvarer en tiltakskostnad på mellom 800 og 1300 kroner per tonn CO2 "spart".
Til sammenlikning er CCS-alternativet vurdert til mellom 4500 og 6000 kroner per tonn CO2.
Vil ha CCS-alternativ
Teknologiansvarlig Marius Gjerset i miljøorganisasjonen ZERO sier de er fornøyde med at utredningen er gjort, og forventer at den følges opp med teknologikrav fra Klif som sørger for at utslippskuttene blir igangsatt så raskt som mulig.
– I den videre utredningen må det være en forutsetning at også varmebehovet kan dekkes på en utslippsfri måte, og at det også må sees grundig på et alternativ med å bygge et nytt gasskraftverk med CO2-fangst, ala løsningen på Kårstø. ZERO synes det er en fornuftig løsning å utnytte de store vinkraftressursene i Nord-Norge for å fjerne bruk av fossil energi på Snøhvitanlegget, noe vi har tatt til orde for tidligere, sier han.
Gjerset sier også at de mener det er viktig å utrede videre et reelt CCS-alternativ, slik at man har det klart dersom det i de detaljerte utredningene viser seg å komme vesentlige innvendinger mot elektrifiseringen.
– Det haster
Naturvernforbundets leder Lars Haltbrekken mener arbeidet går for sakte.
– Det haster med å kutte utslippene fra Snøhvit. Derfor må regjeringen pålegge Statoil å kutte utslippene på Snøhvit. Så kan de bruke det neste året på å konkretisere planene for hvordan dette skal gjøres, sier Haltbrekken i en melding.
Også han vil at Statoil skal se på CO2-rensing, i tillegg til elektrifisering.
– Når Snøhvit i sin tid fikk tillatelse ble det stilt krav om tilrettelegging for CO2-rensing. Dagens utredning bekrefter at det er mange måter utslippene kan kuttes på. Regjeringen må stille krav om at dette settes i gang, sier Haltbrekken.
Klif regner med å gi Statoil sin tilbakemelding med krav om videre utredning i september.
