FREDRIKSTAD: Det er fremdeles elektronikk som gjelder i lokalene der Televerkets gamle langbølgesender ligger i Fredrikstad. Men det er lenge siden det ble sendt radiobølger derfra.
Siden 2001 har det vært produsert avanserte projektorer her. Først små bærbare, nå modeller som krever muskelkraft og taljer for å løfte.
Historien til det som nå er den norske delen av det internasjonale Barco-konsernet begynte i 1984. Digitale bilder på veggen kom for alvor med med sorthvitt LCD-skjermer. Fredrikstadmannen Ole Jørgen Fredriksen så muligheten til å bruke slike plater for å erstatte såkalte «overheads», det vil si plastfilmer man la på en overheadprojektor. Da kunne man koble platen til en PC og gjøre PowerPointer til noe mer interaktivt.
Så gikk det fort og etter et ikke helt vennligsinnet oppkjøp av den amerikanske konkurrenten InFocus, sluttet mange ansatte og etablerte Projectiondesign i 2001 – med Bård Eker og Jørn Eriksen i spissen.
Kjøpt opp
Selskapet med både utvikling og produksjon i Fredrikstad, utmerket seg med innovativ teknologi. De ble rett og slett en liten godbit for de store, ikke ulikt hvordan Cisco så på Tandberg og hvordan Microsoft så på Fast. På samme måte som disse to har også Barco, som kjøpte Projectiondesign i 2012, funnet ut at Norge er et godt sted å være – med topp kompetanse og god industrikultur.
Barco hadde ikke såkalte singelchip-produkter så oppkjøpet passet svært godt inn i porteføljen deres. Med på kjøpet fulgte en omfattende kunnskap om simulatormarkedet og en markedsposisjon.
I dag har Fredrikstaddelen av Barco ansvaret for projektorer til blant annet simulator- og hjemmekinomarkedet. Da snakker vi ikke om det nordmenn skrur opp i taket for å se den siste filmen. Dette er nesten utelukkende et eksportmarked.
– Vi har ikke lenger noen salgsfunksjon. Barco har 500 ansatte over hele verden som tar seg av den jobben, mens vi kan konsentrere oss om å bygge de beste projektorene i verden. Samtidig opplever vi at vi kan kjøpe komponenter til mye bedre betingelser enn før. Den nye projektoren vår koster 50.000 euro og går til et helt spesielt marked hvor integratorer er kundene. De bygger hele rommet med utstyr og alt til svært betalingsdyktige kunder, spesielt i USA, sier produktsjef for high-end hjemmekino, Thomas Andersen.
I dette markedet er det to trender. Det ene er selvfølgelig overgangen til 4K UHD med HDR, som det nye Blue-Ray formatet støtter. Det andre er overgangen fra xenonlamper til laserlys. Xenonlamper er svært kostbare, men levetiden er begrenset til mellom 1000 og 3000 timer. Med laserlys øker dette med 20-gangeren i tillegg til at lysutbyttet et doblet. Med bare 1500 watt får de ut hele 13.000 lumen.
Fredrikstadbedriften ligger i front på begge områder. De har konstruert sin egen laserbaserte lyskilde med hele 96 lasere og optikk, som samler det intense lyset slik at det kan utnyttes i projektorer.
- To uker etter at de leverte avgangsoppgaven i kjemi: Startet eget firma basert på oppgaven
Simulatorer
I tillegg til å fullstendig dominere markedet for luksus-hjemmekinoer har selskapet mellom 30 og 40 prosent av simulatormarkedet. Hvor mange enheter det dreier seg om vil ikke produkt- og utviklingsdirektør Kristian Kolstad ut med, men det er i tusenklassen.
Til sammen produserer selskapet mellom 5000 og 10.000 projektorer årlig og nesten alt går til eksport. Omsetningen ligger på rundt 460 millioner kroner.
– Et annet marked vi adresserer er det vi kaller rental and staging. Det blir stadig vanligere med svært lyssterke projektorer på scener for å skape lys og bevegelse. Typisk brukes dette til konserter. Det er våre projektorer som lyser opp Nobelkonserten, sier Maria Aagaard, strategisk markedsfører.
Sjefen for produksjonen, Vegard Nøklegård, er opptatt av å produsere effektivt og med høyest mulig kvalitet. Det må til om Norge skal beholde produksjonen. For tre år siden begynte de å tenke langs de banene som er trukket opp i "Industri 4.0" eller "Fremtidens fabrikk", som disse teknologitrendene også kalles.
– Vi hadde passert mer enn 25 prosent feil i sluttesten og det er ikke bra. Nå nærmer vi oss fem prosent etter tre år med systematisk forbedring. Det sier seg selv at dette har stor effekt på produksjonskostnadene, sier han.
Automatlager
For å automatisere mest mulig har selskapet investert i et automatlager fra norske Element Logic som kan håndtere de aller fleste komponentene som trengs i produksjonen. Her jobber seks roboter døgnet rundt med å legge inn og hente ut deler som oppbevares i 8000 kasser. Lageret jobber hele tiden for å effektivisere plukketiden.
Når operatørene kommer på jobb, er alt sortert i riktig rekkefølge slik at de slipper ventetid.
– Vi jobber kontinuerlig med automatisering og robotisering. Nå tester vi ut et par roboter som kan jobbe sammen med mennesker for å hjelpe til med montasje. Målet er å gjøre mer med de samme folkene og samtidig sikre stabil kvalitet fordi bevegelsene er helt reproduserbare. Montasje er den vanskeligste oppgaven å automatisere. I dag ligger automatiseringsgraden på 10 prosent, men i løpet av fem år skal vi løfte den til 60 prosent, sier Nøklegård.
Produksjonen av hovedkort til produktene er automatisert. For å lage elektronikken selv har de bygd opp en linje med montasjeautomater. Noen av dem kan plassere opp til 40.000 komponenter på kretskortet hver time. I år produserer de 70.000 kort og neste år skal de øke til 120.000.
– Vi kan gjøre modifikasjoner på timer som vi ellers måtte bruke uker på. Den fysiske avstanden fra ingeniørene som konstruerer til selve produksjonslinjen er av stor betydning. Dette begynte vi med for mange år siden og nå er Barco interessert i å se om vi kan påta oss et større ansvar for dette i produkter de produserer i andre land, sier han.
- Før hadde de ikke teknologien til å temme fusjonskreftene: – Det har vi nå
La om i tide
For tre år siden ble hele produksjonen lagt om. Alt stoppet i to uker og da gikk de fra seks lite fleksible linjer til tre multifunksjonelle linjer. Alle med mulighet til å produsere 5000 projektorer årlig.
– Hadde vi ikke gjort det, ville vi neppe kunnet fortsette produksjonen her i landet. Nå kan vi omstille fra et produkt til et annet på tre minutter. Samtidig er alle her involvert i å drive kontinuerlig forbedring. Dette er ikke noe som flyter ovenfra og ned. Denne prosessen er toveis, sier produksjonssjefen.
På tross av at Fredrikstadselskapet har bare 140 ansatte i alt fra konstruksjon, markedsekspertise til produksjon og logistikk har de store lanseringsplaner fremover.
– Frem til mai neste år skal vi lansere nye produkter omtrent hver måned. De fleste vil produseres her, men et par modeller vil bygges med våre komponenter i Belgia, sier Kristian Kolstad.
