22. juli-kommisjonens rapport er en knusende kritikk av norske myndigheters manglende beredskap mot terror. Kommisjonen slår fast at terroristen Anders Behring Breivik kunne vært sporet tidligere og at bombesprengningen utenfor Høyblokka kunne vært unngått om Grubbegata hadde vært stengt.
Skadevirkningene av en eventuell bilbombe i regjeringskvartalet hadde stått sentralt i beredskapsplanene i flere år uten at verken Statsministerens kontor, Fornyings- og administrasjonsdepartementet eller Justisdepartementet fikk somlet seg til å ta en beslutning om å sikre regjeringskvartalet.
Like opprørende er kommisjonens avslørende beskrivelser av et hjelpeløst politi kavende rundt Utøya uten tilgang på verken båter eller helikopter. Utdatert ikt-utstyr som hindret kommunikasjon medførte misforståelser og forsinkelser som kostet mange ungdommer livet.
Verst er tanken på at AUFs egen ferje, MS Thorbjørn, ble liggende ubrukt altfor lenge etter at den brakte noen av ungdommene i land. Kommisjonen mener det ville vært en perfekt aksjonsbåt: “Båten er opprinnelig et militært fartøy med kapasitet til å forflytte en stor mannskapsstyrke med utstyr og biler”.
Det mest nærliggende for politiet ville vært å benytte seg av ferjebåten, men kaoset var så fullkomment at den operative ledelsen ikke evnet “å avdekke båtens potensial og at den var tilgjengelig”. I stedet ble politibåten overlastet slik at den holdt på å synke og satte tjenestemennenes liv i fare. De hadde også kurs mot Geitøya da de flyttet seg over i to andre båter!
22. juli er fortellingen om ressursene som ikke traff hverandre. Da bomben smalt i regjeringskvartalet og terroristen reiste videre i bil til Utøya, sviktet all koordinering. Bare frivillige, helse- og redningstjenesten får godkjent av kommisjonen.
Rapporten ryster hele den norske samfunnsstrukturen i grunnvollene, men den bidrar til en felles virkelighetsoppfatning av hva som faktisk skjedde den regntunge julidagen. Den korrigerer politiets egen evaluering og plasserer det overordnede ansvaret for mangelfull beredskap der det hører hjemme: Hos politikerne.
Oppvasken om ansvar som nå må komme, bør ha et overordnet tiltak som mål: Politiet må tilføres ny teknologi. Justisdepartementet bør samarbeide med forskningsinstitusjoner for å skaffe seg nytt utstyr og ny kompetanse.
Kommisjonen mener de aller fleste av 31 konkrete forbedringstiltak er gjennomførbare hvis det finnes politisk vilje. Viktigere – og vanskeligere – er behovet for å realisere en endring i holdninger, lederskap og kultur.
Det var det menneskelige lederskapet som sviktet både før og i timene etter 22. juli i fjor. Både hos politikerne som skulle sørge for beredskap og hos politiet som skulle sikre nordmenn mot terror.
Og det øverste ansvaret for denne svikten har statsminister Jens Stoltenberg.
Les også: Kan ikke sende tekst, bilder eller kart til patruljene
