Til tross for at REC har lagt ned sin produksjon i Norge og enkelte andre selskaper også sliter, er ikke antallet aktører i solkraftbransjen redusert.
Faktisk er det motsatte tilfellet.
Dobling fra 2005-2010
I en rapport fra Energi 21s innsatsgruppe for solkraft, som Teknisk Ukeblad har sett, går det fram at det i 2005 var 21 selskaper som er klassifisert som solenergiselskaper i Norge og at dette tallet vokste til 40 i 2010.
– Tallet har vært stabilt til nå, men det er nyetableringer på gang slik at man ved utgangen av 2013 faktisk vil ha en liten økning sammenlignet med tallene fra 2010, sier Trond Moengen, som har vært sekretær i sekretær for innsatsgruppen for solenergi.
Innsatsgruppen har bestått av 15 representanter fra næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøene innen solkraft.
Les også: Fornybarselskaper trygler Giske om pengehjelp
Færre ansatte
Han har imidlertid ikke tall for hvor mange personer som jobber i bransjen.
– Dette tallet har vi dessverre ikke, men dette har opplagt blitt redusert fra 2010 til nå, sier Moengen.
Ifølge Intpows ferskeste tall, fra deres rapport som ble offentliggjort i sommer, var det 2386 ansatte i solenergibransjen i Norge i 2011.
Knoppskyting
– Er det her snakk om en «åtseleting» etter Rec-kollapsen i Norge?
– Åtseleting låter jo ikke så bra. Utflagging av REC har bidratt til at vi har sett knoppskytinger fra kompetent personell innenfor ulike nisjer. Dette forventer vi vil skje også fremover, og denne kompetansen er nettopp en av de styrkene vi har nå fremover når nye norske aktører skal gå løs på dette store og raskt voksende markedet.
– Til tross for at man basert på forsidene i avisene de siste tre årene har fått inntrykket av at alt som måtte være av norsk solindustri er borte, så er situasjonen faktisk en annen, sier Moengen.
Les også: Frykter enorme strømbrudd etter solkraft-boom
Rask prisnedgang
I rapporten beskrives det hvordan prisene for solceller har sunket mye raskere enn forventet.
I juli i år ble det rapportert grid-paritet i 102 markeder, altså at kraft fra solceller er konkurransedyktig med konvensjonell kraft fra elektrisitetsnettet, uten subsidier.
Veksten er da også rask. Om lag to tredjedeler av den globale kapasiteten innen solkraft er installert de siste to og et halvt årene og det forventes en ny dobling i kapasiteten de neste to og et halvt år.
– Alle anerkjente analytikere er nå enige om at solenergi vil spille en avgjørende rolle i internasjonal energiforsyning, og når man allerede nå ser at solenergi er konkurransedyktig er ikke dette lenger bare noe for teknologioptimistene med et langt tidsperspektiv. Solenergi gjøres nå til investeringsbeslutninger som fattes etter ordinære kriterier i dag, sier Moengen.
Nye verdikjeder
Mens den norske solnæringen tidligere stort sett besto av aktører som var i modulkjeden, (silisium, ingots, wafere og paneler) ser man nå en økende grad av spesialisering og fremvekst av nye verdikjeder, økende grad av spesialisering og utvikling av nye forretningsområder og – modeller.
Spesielt ser man en endring nedstrøms med en fremvoksende installasjonsindustri rettet mot prosjektutvikling og utbygging. Med de ferdige anleggene vokser det også fram et marked for finansiering, service og drift.
Man ser nå også de de første konturene av et marked for småskala distribuerte løsninger, noe som forutsetter lokale norske aktører.
«Det forventes en vekst innenfor dette segmentet som følge av reduserte kostnader for solceller og endringer i bygningsforskriftene som forutsetter redusert energibruk eller integrert produksjon i bygningen (plusshus)», heter det i rapporten. Utviklingen innen Smartgrid er en driver for utviklingen.
Komparative fortrinn
Norge har ifølge rapporten gode muligheter til både å utvide den silisiumbaserte oppstrømsnæringen og å utvikle næring for fremstilling av komponenter, installasjon, integrasjon og drift av solenergisystem internasjonalt og i Norge.
Årsaken er at vi norske aktører har en rekke komparative fortrinn, blant annen industriell kompetanse, tilgang på fornybar kraft som innsatsfaktor og kjølevann.
Rapporten anbefaler å vurdere virkemidler som er fleksible nok til å opprettholde teknologi- og kompetansebasen innen solkraft, og som samtidig fungerer som katalysator for virksomheter til å vinne posisjoner i solkraftmarkedet.
Les også:
