I 2010 ble det rapportert hele 18 gasslekkasjer til Petroleumstilsynet (Ptil) fra operatørene på norsk sokkel.
Ptils årlige Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet-rapport (RRNP) konkluderte i fjor med at det var 15 gasslekkasjer fra innretninger på norsk sokkel i 2009. Det er dobbelt så mange lekkasjer enn næringens målsetning, som er under 10 per år.
Ifølge Teknisk Ukeblads beregninger var 2010 på høyde med 2009 når det kommer til antall gasslekkasjer, noe som blir bekreftet av Ptil.
– Vi har ikke konkludert antall lekkasjer enda, men du er ikke så langt fra sannheten, sier Torleif Husebø, prosjektleder for RRNP i Ptil, til Teknisk Ukeblad.
Han presiserer at en del av varslingene som blir sendt Ptil har usikkerhet knyttet til seg, og blir endret på et senere stadium.
Les også: Risikoekspert advarer mot økende fare:<br/> – Oljebransjen må bli bedre på risikostyring
Storulykkespotensial
Fjorårets RRNP-rapport førte til at Ptil stilte krav om nye tiltak fra næringen for å få ned antall gasslekkasjer.
– Gasslekkasjer er en av de hendelsene som har et veldig stort iboende storulykkespotensial. Det er klart at vi ønsker å påvirke på ulike måter, og vi må få operatørene til å redusere lekkasjene og konsekvensene av disse, sier Husebø.
– Hva vil dere gjøre for å få næringen til å ta tak i gasslekksjetrenden?
– Vår rolle er å påvirke operatørene til å igangsette tiltak. Vi jobber gjennom arbeidsgruppene som næringen har. Jeg vil anta at det kommer utspill fra Ptil når rapporten er klar, som påpeker at en må bli bedre. Vi bruker også informasjonen mot OLF og påvirker dem. Dette reflekteres også i hovedprioriteringene våre, som i år er på storulykker, barrierer, risikoutsatte grupper og ytre miljø. Det er nesten alltid barrieresvikt som er årsaken til hydrokarbonlekkasjer, sier Husebø.
Les også: Statoil mangler oversikt på Gullfaks
OLF-prosjekt
I 2003 etablerte Oljeindustriens Landsforening (OLF) et prosjekt som skulle komme til pers med gasslekkasjene på sokkelen, etter å ha opplevd 40 gasslekkasjer i 2002. Prosjektet hadde som mål å halvere lekkasjer til under 20 per år innen 2005. Målet ble den gang nådd.
Deretter ble en ny målsetning satt, med en ytterligere halvering innen 2008. Målet ble nådd i 2007, med ti gasslekkasjer. En tredje målsetning ble satt, om videre 25 prosent reduksjon i antall lekkasjer i forhold til 2007- resultatene innen utgangen av 2011. Den gode trenden ble snudd, med 14 gasslekkasjer i 2008.
– En hver gasslekkasje er en lekkasje for mye. Likevel, hvis man ser på dette prosjektet på lang sikt, var det 40 gasslekkasjer i 2002, da prosjektet ble startet. Det er en god utvikling. Men vi er langt i fra fornøyd med en oppgang de to siste årene, sier informasjonssjef i OLF, Kjetil Hjertvik.
Målet er null
Han sier at OLF nå har tatt tak i gasslekkasjene ved å gjøre om prosjektet til en del av det daglige arbeidet til OLF.
– Vi må fortsette dette arbeidet, og se på årsakene til gasslekkasjene. Nå har vi laget læreplaner for folk som jobber med trykkutsatt utstyr, for å heve kompetansen, sier Hjertvik.
– Vitner dette om at finanskrisen har ført til at selskapene har tatt noen snarveier for å spare penger?
– Nei. Det vi hører fra selskapene er at sikkerheten betyr alt og går først, sier Hjertvik.
– Har ikke prosjektet fungert?
– Prosjektet har fungert ifølge tallene fra de første årene. Men desto bedre ting blir, desto vanskeligere blir det å ta siste rest. Målet er null, og vi vil komme så langt ned som mulig, sier Hjertvik.
– For dårlig
Husebø i Ptil stiller seg mer kritisk til OLFs måte å håndtere gasslekkasjene på.
– OLFs mål om årlig reduksjon i antall gasslekkasjer synes vi er en positiv måte å håndtere dette på. Likevel ser vi at de ikke når målsetningen sin, og det er for dårlig, sier Husebø.
Årets RRNP-rapport blir offentliggjort 25. april i år.
Les også:
