.jpg){kind=small}
Norske helsemyndigheter åpner for å bruke GPS-teknologi for å spore personer med demens.
Nå støtter Datatilsynet forslaget, så lenge teknologien bidrar til at brukernes livskvalitet øker og så lenge man ikke lagrer mer informasjon enn nødvendig.
Dagens lovverk setter en stopper for at helsevesenet kan organisere GPS-sporing av demente som ikke kan samtykke til dette selv. Nå vil helsemyndighetene endre på dette.
Større livskvalitet
Helsemyndighetene mener teknologien åpner for at personer som ønsker å gå en tur på egenhånd, skal få mulighet til dette, selv om de ikke alltid klarer å finne veien tilbake.
"Teknologien kan på sitt beste gi den enkelte pasient og bruker større utfoldelsesmuligheter og livskvalitet", skriver departementet i forslaget.
Datatilsynet har nylig kommet med en høringsuttalelse, der de stort sett stiller seg positive til den nye teknologien.
Lovforslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet ble sendt på høring sent i høst.
Les også: Denne teknologien kan hjelpe demente
Ikke loggføring
I Datatilsynet mener de at det har grodd frem et slags inntrykk av at de er i mot slik teknologi.
– Vi har aldri stoppet slike GPS-prosjekter, men vi har sagt at det må brukes riktig, slik at det gir folk mer frihet, sier informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet.
Datatilsynet er opptatt av at teknologien blir brukt uten at mest mulig informasjon blir registrert. Dersom man bruker systemene for å analysere atferd, så har man gått for langt.
– Etatene må ikke tenke at de skal få registrert mest mulig i deres journalsystemer. Begynner man å loggføre veldig mye i journalene, blir det noe annet enn å følge med på at ingen fryser ihjel ute, sier Skåra.
Les også: Mobiltelefonen skal avsløre demens
Mange leteaksjoner
I forslaget viser helsemyndighetene til at i Danmark forsvinner mellom fire og fem personer med demens fra sitt hjem daglig, og at 10-15 personer årlig dør fordi de ikke finner veien hjem.
Fra januar til september 2012 gjennomførte Oslo-politiet 113 leteaksjoner for å finne demente personer som er meldt savnet, meldte Politiforum i høst.
Flere liv kunne blitt reddet og store politiressurser kunne vært spart, dersom flere demente kunne spores med GPS, mener flere i politiet.
– Hadde dette vært praktisk gjennomførbart, så hadde det vært til stor hjelp, fortalte politiførstebetjent Anders Oksvold, som leder Oslo-politiets savnet-gruppe, til Politiforum.
Les også: Skal gjøre helsevesenet tryggere
Prøveprosjekt
Sintef organiserte i 2011 og 2012 et prøveprosjekt der 50 personer med kognitiv svikt eller demens ble utstyrt med GPS. Prøveprosjektet «Trygge Spor» ble gjennomført i kommunene Drammen, Bærum, Trondheim, Bjugn og Åfjord.
«Erfaringene viser at bruk av lokaliseringsteknologi kan bidra til økt trygghet, frihet, selvstendighet og livskvalitet for personer med demens og deres pårørende. Dette gjelder for både hjemmeboende og personer som bor på sykehjem», skriver Sintef i deres høringsuttalelse til lovforslaget.
Flere andre høringsinstanser mener bruk av GPS-teknologi er et langt mindre inngrep enn for eksempel at pasienter må medisineres eller oppholde seg innendørs.
"Mange personer med demens gir uttrykk for at de ikke opplever GPS som overvåking, men tvert imot som selvhjulpenhet og frihet fra tvang og fra å måtte oppholde seg kun innendørs fordi orienteringsevnen er svekket", skriver Nasjonalforeningen for folkehelsen i deres høringsuttalelse.
Les også:
Sjekk fremtidens behandlinger på sykehuset
