– Hvem skal ta den finansielle risikoen ved en eventuell høyhastighetsutbygging i Norge? Er det staten alene?
Det er under en måned siden Tom Stillesby ble utnevnt som ekstern prosjektleder for Jernbaneverkets høyhastighetsutredning, og allerede hagler spørsmålene mot ham – med krav om grundige svar.
– Det er veldig tidlig for meg ennå, sier Stillesby, som tross bred prosjektledererfaring har begrenset kunnskap om jernbane. Før han fikk stillingen begrenset det seg nesten til noen års erfaring som togpendler, og det han vet om dagens tilstand på jernbaneinfrastruktur utfra den siste tidens mange negative medieoppslag.
Også privat organisering
Men nettopp det siste gjør at Stillesby også ønsker å tenke nytt:
– Hvordan det fungerer med dagens finansieringsmodell vet jo de aller fleste, og i mandatet ber de oss også om å vurdere andre måter å finansiere det på. Vi ser jo for eksempel at offentlig-privat samarbeid fungerer godt på veiprosjekter, sier Stillesby.
– Vil det si at dere vil vurdere privat finansiering på lik linje med offentlig finansiering?
– Selvfølgelig. Og det gjelder ikke bare finansiering. I mandatet kobler de finansiering med organisasjon. I praksis betyr det at de ber oss om å se på om det er andre enn Jernbaneverket som kan være ansvarlige for utbygging, så det skal vi vurdere, sier han.
Ønsker rådgiversamarbeid
Den ferske prosjektlederen har brukt sine første 21 dager som prosjektleder til å gå gjennom mandatet og dele det inn i seks "pakker" med problemstillinger det skal lages rapporter om. Han er ikke fremmed for å la flere rådgivningsfirmaer skrive rapporter om de samme problemstillingene, og kan godt tenke seg å se 2-3 ferdige rapporter om det samme om et og et halvt år.
Han håper imidlertid at rådgivningsfirmaene kan inngå samarbeidsavtaler på tvers av landegrensene for å sikre internasjonale blikk på norske forhold – kombinert med norsk lokalkunnskap:
– Jeg vil helst at internasjonale selskaper danner samarbeidsprosjekter med norske rådgivere og byr på jobbene sammen. Mandatet er klart på at vi skal søke å få tak i internasjonal kompetanse. Det er også derfor anbudene legges ut i EU-systemet. Jeg er også opptatt av at vi med internasjonal erfaring må få inn kunnskap om norske forhold også. Fransk, italiensk eller tysk er ikke alltid like godt på lokale norske forhold, derfor håper jeg rådgiverne kan samarbeide.
– Det er i alle fall veldig vanlig i offshorenæringen, som jeg kommer fra, legger han til.
