Hvis teknikken får styre oss, er det bare godt for tall, ikke for folk, sier arkitekt August Schmidt.
Han mener at hus som bygges i dag, er totalt blottet for arkitektur. Han slår et slag for arkitektenes samfunnsoppdrag: Å lage gode, sunne boliger, uten at det koster mer enn et standardisert hus.
Schmidt har realisert tanken, og bygget et hus uten sidestykke, for å lære opp bransjen.
– Dette huset er bygget for å vise at det er mulig å bygge et teknisk enkelt, men innovativt, miljøvennlig og energibesparende hus. Et solid og sunt hus som står i generasjoner, og ikke minst et vakkert hus som gir glede i hverdagen, sier Schmidt.
Les også: Dette passivhuset leveres flatpakket
Uenig med myndighetene
– Schmidt er inne på en utfordring her. Det er ikke slik at hele bransjen er samstemt i energikravene og måten de skal bygges på, sier Frank Ivar Andersen, daglig leder i Byggmesterforbundet.
– Særlig har vi i Byggmesterforbundet, i tillegg til Boligprodusentenes forening, gjennom flere år uttrykt skepsis og ønske om at man ikke går så raskt frem som myndighetene og en del andre ønsker. Derfor har vi blitt beskyldt for å være bakstreverske. Nå i disse dager er det fra myndighetene ute på høring en ny forskrift som ytterligere stiller skjerpede krav til tettere hus, Tek15, sier Andersen.
På Lian, vest i Trondheim, på dørstokken til byens elskede utmark, ligger et trehus på omtrent 120 kvadratmeter. Bygget i gran, furu og cellulosefiber – fra tak og ytterkledning til isolasjon, råbygg og innerkledning.
Unntakene er grunnmur i pusset betong, linoleumsbelegg på enkelte gulv, litt vinyl på badet og metall i vinduer og beslag.
Huset har sjelfulle vindusnisjer der skogen trer inn, romslig parkeringskjeller, anneks for oppbevaring av svigermor og sauna.
– Det er noe sjelfullt med solid treverk. Det lever. Jeg håper at prosjektet kan fungere som folkeopplysning, sier Schmidt.
Den umiskjennelige duften av tre møter oss når vi går opp ei trapp av sammenskrudde lekter – rimelig og skulpturell. 
Hovedplanets største rom består av hall, stue og kjøkken, med flyttbare romdelere for individuell tilpasning. Ingen malte flater. Ingen avgasser og kjemikalier.
– For meg som arkitekt er materialkvalitet veldig viktig. Det må være bærekraftig. Ofte er sistnevnte kun knyttet til energisparing, ikke til detaljer og utførelse. Et hus med 50 års levetid er for lite. Og hvis dette huset skal rives om 100 år, vil det ende opp i stort sett bare resirkulerbart, ubehandlet tre – ingen fiffige sammenlimte produkter og gips, sier han.
Les også: Flere klager over tretthet og hodepine i nye miljøbygg
– Bygg sunt, ikke stort
– I utgangspunktet er det alltid spennende når noen tenker nytt, går nye veier og prøver ut nye ting. Jeg vil gi honnør til Schmidt for at han utfordrer tradisjonell tenkning og er innovativ. Det aller viktigste med prosjektet er kanskje at det vekker oppmerksomhet. Effekten vil nok heller være at man tar med seg mange av ideene videre, enn at man nødvendigvis går for totalløsningen, sier Frank Ivar Andersen.
Størrelsen på huset er også vesentlig. Konvensjonelle hus bygges for store, med dårlig planlagte rom og altfor lite oppbevaringsplass, ifølge Schmidt.
– 300 kvadratmeter på fire personer er bortkastede penger og ressurser. Stuen skal være gedigen. Det er bare tull. Økologibegrepet er også borte, det er kun energisparing som gjelder – det skal være så tett som mulig. Vi må bygge sunnere hus, og slike hus som dette puster. I tillegg binder tre opp CO2, som er bra for klimaet, sier han.
– De som vil ha store hus, må få lov å bygge det, og betale prisen. Han har dog et poeng i at tre som materiale binder opp CO2, og mer bruk av tre i bygg er et stort tema i tiden, sier Frank Ivar Andersen.
Artikkelen fortsetter under bildet. 
Selv om boligen puster, regnes den som et lavenergihus. Fasaden i furuspon er nærmest vedlikeholdsfri, og mesteparten av materialet er kortreist, fra Sunnset Sag i nabokommunen Melhus. Isolerende materiale i veggene og treverket tar opp damp fra et folkefylt rom. Klamheten mellom fire gipsvegger uteblir. Ytterkledningen er et skall, med et isolert bygg i bygget.
«Et hus er bygget inni en låve», som arkitekten forklarer det selv. Han ville ikke kapsle fukt inn i konstruksjonen i løpet av byggeperioden.
– Gode rom gjør noe med den mentale helsen, sier Schmidt.
Les også: Her bygger de hus av isoporklosser
Avvik = bedre løsning
Veggene på badet består av kjerneved av furu i tømmerkonstruksjon, gulvet i vinyl. Det spesiallagde dusjhjørnet i tre er trukket i vinyl. Badet er lite, men arealeffektivt.
– Vinyl er et fornuftig produkt i et trehus. Treet beveger seg, og vinylet følger etter. Membran og fugemasse sprekker opp og blir gjerne utett, sier Schmidt.
– Flisløsninger ble populært utover åttitallet. Kombinert med dusjing rett på gulv og vegg, ble det mye fuktskader. Det ble bedre etter at man fikk på plass membranløsninger, men personlig er jeg tilhenger av at bygningskroppen ikke belastes direkte med vannsprut. Selv om alt er korrekt montert, er det åpenbart at det skaper påkjenninger, sier Frank Ivar Andersen.
På badet har han utfordret Norsk standard. Membran finnes ikke. Første takstmann på besøk klarte ikke å forholde seg til problematikken.
– Det er ikke mange som tar en slik risiko. Men i veilederen for Norsk standard er det rom for avvik fra bruk av membran, men det er der problemet ligger; det blir et avvik. Selv om løsningen er bedre enn standarden, sier han.
Les også: Den flytende byen skal romme tre fjell og 50.000 innbyggere
Vinyl som membran
– Ved bruk av vinyl mot direkte vannpåtrengning, som henger sammen med en helhetlig løsning mot gulv, er dette en fullt akseptabelt løsning. Det er viktig å være innenfor kravene i teknisk forskrift. Når hele badegulvet er belagt med vinyl, er det tilstrekkelig som membran. Gjeldende bygging av robuste våtrom, har Byggmesterforbundet utarbeidet en veileder for dette. Den har blitt meget godt mottatt i bransjen, sier Frank Ivar Andersen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
På stue og kjøkken er linoleum, laget av linolje, valgt på gulvet, for å skape en kontrast til ubehandlet tre i tak og vegg. Han har bevisst valgt bort parketten.
– Når nordmenn leter etter hus, ser de etter flis på bad og parkett på stue. De tenker automatisk at «det er god kvalitet». Problemet er at utbyggeren velger den billigste flisen og parketten, og det finnes det ingen kvalitet i, mener Schmidt.
Huset i skogen stiller i samme prisklasse som konvensjonelle hus, men vektingen mellom elementene er ulik.
– Det er greit for folk å bruke 100.000 på nytt kjøkken og 20.000 på et blandebatteri på badet, men ikke på arkitekt, sier han.
– Mange arkitekter sitter kun og jobber med prinsippløsninger, mens de egentlig burde få muligheten til å sette sitt preg på boligen: Sikre sluttproduktets kvalitet og gi det det lille ekstra. Det er sjelden rom for å «gjennomtegne» et hus, mener han.
Les også: Dette kan bli landets første passivhus-sykehus
Undervurderte kalde rom
Midt i huset ligger to av soverommene på en slags hems eller loftsetasje. En nedtrekkbar trapp sparer plass, og skråstilte vegger gir en illusjon av at hemsen henger i taket.
Et arkitektonisk element for intimitet, akustikk, spenning og romfølelse både i soverommene, på stue og kjøkken.
Tre vindusnisjer er etablert. Dagseng, ekstra gjesterom, eller balkong. Nisjen kan skilles fra stue og kjøkken med en skyvedør. Verandadørene i nisjen dekker hele åpningen.
Bak kjøkkenbenken er det lagt speil, som reflekterer tretoppene gjennom det smale vinduet langs hele benken. Det største soverommet og stuen er atskilt med en svær skyvedør.
– Her bestemmer du størrelsen på rommene selv, sier Schmidt.
Annekset er ei ombygd hytte som sto på tomta. Her er det hems, store vindusflater og vedovn. Parkeringskjelleren er kald, bortsett fra vaskerommet. Her er det plass til to biler og enda mer plass til vedhogging og lignende.
I hodehøyde er det innfelt en slisse med vinduer rundt hele huset, slik at man kan følge med på barna som leker utenfor.
– Kalde, men tørre rom er undervurdert. Vanligvis kommer et nytt hus med en liten innvendig bod og en utvendig sportsbod. Her er det i motsetning sjenerøst med plass, hvor man i tillegg til parkering og lagring kan drive med hobbyen sin. Jeg ville ha det stort slik at det er tilpasset barnefamilier, sier Schmidt.
I fasaden er det innfelt flere ruter med pleksiglass. De lager visuelle lyseffekter, inn i huset på dagtid, utad på kveldstid.
Les også: Misforståelser om ventilasjon kan gjøre passivhus dyrere enn nødvendig
Arkitektstudentenes sauna
I tillegg til eget arkitektkontor er Schmidt ingeniør, og har en 50 prosent stilling som universitetslektor ved NTNU, Institutt for byggekunst, form og farge.
To av Schmidts arkitektstudenter tegnet og bygde saunaen. Gulvet er støpt i betongheller, slik at skogsgulvet får være med inn mellom hellene. Saunaen er installert med finsk saunaovn og et vaskerom hvor du kan helle ei bøtte kaldt vann over hodet. På baksiden mot skogen finnes et lite, åpent og intimt rom.
– Her er det mulig å sitte i ro og fred, med en kald øl i hånda, smiler Schmidt.
Huset ligger usjenert til, på en skyggefull skogstomt. Likevel slipper solen inn, gjennom store takvinduer plassert i samspill med mønets retning nord-sør.
– Spennende materialer, energisparing og arkitektur går sjelden hånd i hånd i dag, dessverre. Mitt mantra er at funksjon, konstruksjon og arkitektur må spille på lag, sier Schmidt.
Artikkelen fortsetter under bildet. 
En sildrende vårbekk klukker forbi, og en dompap synger like ved. En hakkespett høres i ei diger gran. Trærne suser i en mild trekk, og et ekorn tripper over gårdsplassen foran oss.
I mars ble prosjektet «Huset i skogen» solgt for seks millioner kroner. Drøye 600.000 over prisantydning. Det betyr omtrent 50.000 kroner per kvadratmeter.
Les også: Her vil de flytte hele hovedstaden for å redde liv
Mange nysgjerrige
Da huset ble lagt ut for salg på Finn.no, fikk annonsen voldsomt mange unike besøkende. Nesten 14.000 personer var innom annonsen, ifølge megler Steinar Skaanes i Proa Eiendomsmegling.
– Det var tjukt med folk på visning, og jeg fulgte opp 65 interessenter. Det skal nevnes at veldig mange bare er nysgjerrige, sier han.
Kjøperen, Lise Kristin Thun, var mer enn nysgjerrig.
– Første gang jeg kom over huset på Finn.no, klikket jeg ikke på annonsen. Men når jeg først gjorde det, kjente jeg at «dette må jeg bare ha». Jeg og sønnen min kom rett fra trening til visning, og vi tenkte umiddelbart at her skal vi bo, sier Thun.
Hun liker at det er god romfølelse i huset, med nærhet til naturen. Herlige finesser og rimelige løpende utgifter. Her kan hun bo i skjermede omgivelser, i skjæringspunktet mellom byen og Bymarka.
– I tillegg er alle de andre husene jeg har sett på enten for store, for gamle, for mye maling, eller har altfor mye hage som må vedlikeholdes, sier hun.
Så vidt arkitekt og megler bekjent, finnes det ingen lignende hus i Trondheim.
– Det spørs om det finnes noe lignende i hele verden, det er ganske spesielt, sier Skaanes.
Selv om huset har skiftet hender, håper Schmidt at det kan brukes i undervisningssammenheng.
– Jeg blir sikkert en slags huskatt, sier han.
Les også: Nå skal regjeringskvartalet utformes på nytt. Se forslagene fra 1891
